Facebookside for klassen

Blant bloggende norsklærere o.a finner jeg mye inspirasjon, slik at jeg er helt sikker på ikke å ha noen form for fritid . Jeg har selvfølgelig kastet meg på bølgen og laget en facebookside for klassen. Jeg har jo sydd så mange puter under armene på dem, at jeg like godt kan lage en polstret burka. Nuvel. Problemet er selvsagt at jeg ikke kan gjøre en eneste oppdatering på jobb fordi facebook er sperret. Den satt.

Snagit

Spennende..

Norsk på yrkesfag revisited atter ein gong..øh

Tjaba!

Nå har jeg omtrent 11 uker å fylle med lure ting for mine søte små på VG1TP. Jeg overtar ansvaret for gjengen på tirsdag. Til nå har jeg bare vært inne som litt ekstrahjelp. Hva skal man finne på?

Hva har vi gjort?
 Vi har jobbet med formelle tekster, rettskriving, hatt framføring, lest noe skjønnlitteratur o.a, skrevet logg/rapport knyttet til produksjonsfaget. Gutta er greie og får gjort noe fornuftig hver gang.

Hva skal vi gjøre?

Det er aldri dumt å snakke med sprenglærde lærere på yrkesfag. Det har jeg hatt stor nytte av. I dag fikk jeg en ide servert på sølvfat:

Gutta bruker et tegneprogram som heter Screenshot (eller noe lignende). Oppgaven de skal få på tirsdag består i å lage en enkel bruksanvisning for tegneprogrammet. Mottakeren er kommende VG1-elever som skal lære å bruke programmet.

To økter: Lage bruksanvisningen ved hjelp av PC
To økter: Presentere bruksanvisningen for klassen og meg. Diskutere ulike løsninger.
En økt: "Selge" de beste bruksanvisningene til avdelingslederen, og se om han liker ideen nok til å trykke den til kommende elever. Kanskje vanker det en premie? Hvem vet?

Hvis noen lesere av bloggen har lure tips til norskundervisning på VG1-YF, så kom gjerne med innspill og idder. Alt mottas med takk!

Å tenke formativt til siste slutt..

Jeg har arrestert meg selv i å tenke summativt alt for ofte og for tidlig. I dag har jeg forsøkt å være formativ i tankegangen på en skrivedag i sidemål.

Mine kjære vg3-elever har svettet over nynorskstiler i 5x45 i dag. Jeg fikk tuska til meg en time av en annen lærer, samt at vi benyttet midttimen. Dette er ikke en av skolens offisielle heldagsprøver, men en mulighet for elevene til å produsere en, for de fleste, sidemålstekst på skolen. Det tror jeg de fleste i min klasse kan like.

Oppgavene var nokså tradisjonelle analyseoppgaver, men det trenger vi å øve på. Jeg var såpass formativ at jeg brukte tekster fra Spenn uten å klippe bort "tett på tekst" og "refleksjonsoppgavene". Det gav elevene en rettesnor for hva de kunne se etter. I tillegg fikk jeg med dette elevene til å fokusere på formverket, håper jeg. Vi brukte ordboka fra uio i dag. Den bruker jeg selv til all retting. Det er en synd og skam at ikke et slikt verktøy kan være tilgjengelig på eksamen. Nettilgangen medførte nok noe multitaskimg i dag, men slik er vi vel alle blitt?

Alle har hatt tilgang på alt: Internett, lærebøker, lærer, hverandre. Elevene har jobba bra, og jeg har fått unna en bunke retting mens en ny ble produsert. En god dag med andre ord.

Ellers er jeg øvingslærer igjen. Denne gangen med to studenter som er ute i såkalt 4-ukers praksis. Det er givende og morsomt, og noe jeg vil anbefale alle lærere å prøve en eller annen gang.

Estetikkens gravkammer

Midt i alle unyttige "nyheter" om skrubbsår på fotballspillere som straks skal sparke i gang fotballsesongen, finnes det små perler av program - de reneste oaser for livstrøtte lektorer - som kan gi en noe å fundere over.

NRK2 er en mangeslungen kanal i så måte. I programmet Spekter ble norsk arkitektur og byggeskikk diskutert under overskriften: "Det stygge Norge." Hvorfor er  mange små, hyggelige steder som ligger i naturskjønne omgivelser preget av "stygge" bygg?

Noen av svarene som kom fram i programmet var f.eks:

- Tilfeldigheter
- Tenkemåten ( eventuelt tanketomheten) på byggetidspunktet
- Kompromisser
- Vekt på lave kostnader og funksjonalitet (rammefaktorer)

Jeg er vokst opp i sosialdemokratiets flaggskip og estetikkens gravkammer, Mo I Rana. Et sted med en spesiell historie. Alle faktorene over gjelder nok Mo I Rana og mange andre steder. En eller annen gang på 90-tallet husker jeg at jeg kom over et leserinnlegg i Rana Blad som hadde overskriften "Estetikkens gravkammer", og som selvsagt var sterkt kritisk til byens "utseende".

Unntaket som ble vist fram i programmet var f.eks bygda Lom i Ottadalen. Her har de to regler for alle bygg i kommunen: Det skal være takvinkel, det skal være mørke jordfarger på alle hus. Giganter som Esso og Statoil hadde tilpasset seg dette. Arkitekten i Spekter var skeptisk, mangfoldet ble borte, man fryser utviklingen på et tidspunkt. Eller som kommentarstemmen sa: Hvis man skal ta vare på et særpreg, må man ha et særpreg å ta vare på.

Hvor vil jeg med alt dette? Tja, si det? Som så mange ganger før skriver jeg mens jeg tenker. Jo, programmet ga meg håp. Håp om noe bedre. Håp om å tenke stort i lille Norge, litt i Jonas Wergelands ånd, du vet han i triologien til Kjærstad, at vi kan begynne å bli en slags sivilisert, halvestetisk nasjon som er stolte av oss selv og ikke bare noen funksjonelle, sosialdemokratiske billigsalgtullinger. Estetikk hva slags ord er det? Åh, sånn "fænsy-desain-drit." Når skal vi begynne å se sammenhengen mellom form, funksjon og innhold?

I Rana sier vi av og til "det vart no bærre sånn." Det er det som skremmer meg mest med vårt gjennomregulerte appratschnjik-samfunn; at mye bare ser ut til å bare bli sånn. "Det er bare sånn det er." Ingen vet hvorfor. Ingen kan lastes. Det bare ble sånn.

Mange av skolebyggene som livstrøtte lektorer og dekadente elever på randen av kjedsomhetskollaps oppholder seg i til daglig, er iallfall å betrakte som estetikkens gravkamre. Hvilke signaler gir bygningene til sine, skal vi si, fanger? Henger form, funksjon og innhold sammen..Nei se, det er en annen diskusjon.
God tv-kveld.