"Ta flagget"

I dag har vi hatt en runde med CTF.. Det er en morsom kombinasjon av taktiske vurderinger og mye løping. Vi spillte rundt en liten kolle i et skogsområde.

Elevene skal skrive sin høyst subjektive skildring av dagen på sine blogger. Her er min:

Det var en vakker høstdag i dag. Solen skinte etter mange dager med regn. Det dunstet av jorden, og dunsten blandet seg med den litt skarpe høstluften. Stemingen var gemyttlig blant deltakerne i gjennomgangen av spillets regler. Lagene trakk seg unna på hver sin halvdel av den store "banen" og gjorde taktiske vurderinger av situasjonen. Hvor skulle flagget stå? Hvor skulle fengselet ligge? Hvem skulle angripe? Skulle det være en skinnmanøver? Under tidspress ble ikke alle avtaler helt klare, og "hæren" måtte rykke hurtig fram.

Fienden lurte bak hver busk. De trivelige høstlydene hadde med ett fått en ny og annen mening. Solen i øynene ble også en fiende. Dunsten fra jorda egget til kamp. Jeg følte meg som elg i brunst, men jeg var en elg som ble jaktet på av gale jegere fra nord i Sverige. Ladde rifler. Snus i overleppa. Svett i panna. Etter noe smyging i tett kratt, nærmet jeg meg fiendens territorium. Det knaket og raslet i buskene rundt meg. Jeg hørte min egen pust og hjertet som dunket. Hviskende stemmer avslørte fienden. De var i gang med en knipetangmanøver. De skulle ta meg. Gamle visdomsord fra HV og førstegangstjensten presset seg fram i min stressede hjerne. Jeg huket meg ned bak en gran og var helt urørlig. Jeg unnslapp for denne gang.

Et par mislykkede skinnangrep førte meg bak lås og slå i skogen. Jeg følte meg ubrukelig og hjelpeløs. Lite visste jeg at hjelpen var rett rundt hjørnet. Ut av skogen, brasende gjennom busker og kratt, kom soldaten "K" dundrende. Fråden stod rundt kjeften hennes, og hun var vill i blikket. Hun slapp "fangarna loss" og det var med ett vår.

Vi kastet oss rundt som våryre ungfoler (kroppsøvingslæreren og norsklektoren)og rømte fengselet. Avtaler gjort blant oss cellekamerater var nå gull verdt. Vi gikk rett på flagget. Jeg mottok flagget som en dopet staffetløper under et Golden-league stevne og løp det jeg var kar om. Akkurat som en elg som det er løsnet skudd mot, fant tunnelsynet mitt en glenne, en redningskanal, gjennom den tette skogen. Triumferende, med skyhøye kneløft, passerte jeg midtstreken og var hjemme. (Home free) Jeg skrek "motherfucker" av grunner som jeg ikke kan forklare. Hadde jeg møtt Bruce Willis, hadde jeg sprunget ham rett ned. Jeg har sett for mange dårlige filmer!

Bålplassen yret av glade soldater. Høstsolen varmet oss. Pølsene gled lett ned og gemyttlig prat fyllte lufta. Trivelig.

Det ble 1-1.