Vær hilset!
Denne høsten innebærer forandringer jobbmessig for meg for første gang på 10 år. Rett nok har jeg skiftet skoler og skoleslag, men jeg har hatt norsk og vært kontaktlærer i 100% stlling de 10 siste årene.
I høst er jeg lærer kun i 50% stilling. Jeg har norsk i 8. klasse, samfunnsfag i 10. og tysk i 10. I tillegg har jeg valgfaget: Produksjon av informasjon i 8. Dette er helt nytt. Elevene lager digital elevavis. Idag hadde vi vår første skikkelig time, og elevene kom i gang. Du kan se resultatet her. Ellers er jeg ikke kontaktlærer, ikke team-leder og har slett ikke fingrene i alt. Det føles helt greit, og det er godt med litt avveksling. Det tror jeg er sunt.
I de resterende 50% av arbeidstiden jobber jeg hjemmefra som redaktør for bladet Norsklæreren. Det er et vitenskapelig tidsskrift på nivå 1, og medlemsbladet til Landslaget for norskundervisning. Jobben er spennende og krevende, og jeg har vel hodet bare såvidt over vann. Jeg skal ferdigstille mitt første nummer i løpet av kort tid. Foreløpig stortrives jeg, og jeg får anledning til å reflektere over norskfaget fra en annen kant en vanlig. På en måte føles det som en gigantisk etterutdanning.
Jeg er skolemann. Jeg elsker lærerjobben, og jeg har ikke tenkt å slutte. Arbeidet for LNU ser jeg på som en vitamininnsprøytning.
Hva er høstens kampsaker for meg selv i lærerjobben?
Hvert semester forsøker jeg å bli bedre til noe jeg er dårlig på. Dette semesteret skal jeg bli flinkere til følgende:
Avslutte timene med å reflektere over hva vi har gjort. Øve elevene opp til å komme med en kjapp muntlig logg. Der jeg jobber er det mulig, for jeg har så få elever. Hva sitter igjen? Har du oppdaet noe nytt? Dette handler om metakognisjon.
Lese lyrikk og korttekster og små utdrag av tekster bare for underholdning og nytelse.
Altså: Nytte og hygge i en pakke! Det må da bli bra.
Jeg ønsler alle som måtte svinge innom her en riktig god arbeidshøst. Det er bare å peise på!
