UDIR på hotell Opera

I dag har jeg vært på kompetansehevingskurs for norsk eksamen vg3 på hotell Opera i Oslo.

Jeg har et par kommentarer

- Tone Vindegg brukte en halv dag på å minne oss om paragrafer og forskrifter ved hjelp av PowerPoint og lite diskusjon. Helt greit, men egentlig ikke noe jeg ikke kan lese meg til på Udir.
- Fabelaktig lunsj - bra for en fattig lektor
- Resten av dagen var viet til mer konkrete ting fra oppgavenemndas representant som var en fornuftig mann.

Hva har jeg funnet ut?
- Vurderingspraksis fra R94 er vel egentlig ikke endret i stor grad. (ja, jeg kjenner de prinsipielle invendingene mot nettopp det, men..)
- To modeller for eksamen. En med kortsvar og en uten. Liten betydning for vurderingen. Det eneste som er viktig er selvsagt at elevene har trent på opplegget.
- Sammensatte tekster er viktig
- Komparativt perspektiv er viktig
- Alle oppgaver knyttes til tekst/bilder etc - mer lukkede pga digitalisering og hjelpemidler
- Oppgavene har en sterk tilknytning til læreplanen

- Praktisk retting av elevsvar fra prøveeksamen. Jeg var "innenfor."
- En bekreftelse på at det jeg har bedrevet i VG3 ikke er på bærtur
- Strengt tatt ikke hørt så mye nytt (og godt er jo det..)

Hva ønsker jeg meg?
- Norskeksamen uten hjelpemidler. Bra både for svake og sterke elever.

- Sentralgitt (og vurdert) eksamen i alle fag

-Et skolebyråkrati som lytter, men som bestemmer ting i god tid og lar bestemmelsene gjelde f.eks 3 år, for så å evaluere og lytte til lærere o.a.

Hvorfor kan man ikke bare bestemme at nå skal eksamen de neste tre årene ha kortsvar og langsvar? Da slipper vi å lure.

Hvorfor kunne ikke dette møtet vært avholdt i august?

Det er mulig å ta stilling til "kompliserte" spørsmål som vekting mellom språk og innhold i nynorsk, eller kortsvar og langsvar. Det går an å stryke det som ikke holder mål.

2 er en viktig karakter! Bestem hva som skal være minstekravet. Det er mulig å lage det ganske så finmasket. Alt kan alltid tolkes, men det er mulig å være mer konkret.

Ha vurderings(forordninger som er til nytte både for elever og lærere og som forplikter begge parter gjensidig.

Ha lov til å sluttvurdere kompetansemål i oktober f.eks

Kanskje fagplanen i norsk strengt tatt burde vært slanket litt?


Kanskje lærere og byråkrater burde byttet jobb noen måneder?

Gnist

I dagens morgenutgave av Aftenposten kan jeg lese om Regjeringens kampanje: Gnist; en omfattende satsing for å heve lærernes status og betydning. Allmennlærermeldingen presenteres om kort tid. I følge Aftenposten skal Gnist "samordne innsatsen for å heve kvaliteteten på undervisningen ved å øke lærernes kompetanse og bidra til en stabil rekruttering til læreryrket."

Lærerens kompetanse skal økes for å bedre undervisningen, for dermed å øke lærerens status og betydning. Det er meget interessant at SVs to skolestatsråder er med på dette. De anerkjenner at lærerens kompetanse har betydning for lærerens status og betydning. Samtidig sier de at nivået nå er for dårlig. Høyst interessant!

Forrige valgkamp var Svs Rolf Reikvam på min tidligere arbeidsplass og fortalte meg hvor skapet skulle stå. Han sa bl.a at lærerens kompetanse ikke var så viktig, men at det hadde stor betydning at læreren var en trivelig type. Mine argumenter om at god fagkunnskap måtte ligge i bunnen av all god undervisning, var som perler for svin. Nuvel.

Gnist, altså. Fra ordboken:
gnist m1 (norr gneisti)
1 liten lysende el. glødende partikkel det føk g-er fra bålet / slå g-er / elektrisk g- kortvarig utladning som får luftmolekyler til å lyse
2 glød, inspirasjon mangle g-en / ha g-en
3 antydning, glimt hun har ikke en g- av forstand / det er ikke en g- av fornuft, logikk i forslaget
4 i sjømannsspråk: radiotelegrafist til sjøs

Regjeringen er nok ute etter glød og inspirasjon, mens jeg frykter for at dette blir nok en lysende partikkel og en kortvarig utladning.! Det vi trenger er et pagodebål av dimensjoner!

Studentene fra lærerskolen får praksissjokk. Aftenposten spør de nyutdannende lærerne hva de ønsker seg i skolen: Sosiallærere, psykiatriske sykepleiere, spesialpedagoger og assistenter, eller færre undervisningstimer. I tillegg ønsker de å lære om den praktiske utøvelsen av yrket som f.eks: Foreldremøter, elevsamtaler, vanskelige elever etc..

Dette sier vel noe om at allmennlærerutdanningen i Norge ikke er god nok til å forberede studentene til den virkeligheten som faktisk finnes i norsk skole, eller eventuelt at hele samfunnet (politikere og foreldre) er totalt på "bærtur" i forhold til hva skolen faktisk skal være stand til å ordne opp i!

Virkeligheten er brutal. Jeg mener at allmennlærerutdanningen bygger på en illusjon; nemlig at det skal være mulig å lære "alt" på så kort tid. Jeg mener at man må spesialiseres i mye større grad og at kravene til utdanningen må skjerpes kraftig. Solid fagkunnskap er viktig i forhold til å kunne stå på egne ben i møtet med et kravstort utdanningsbyråkrati, reformkåte (og pisa-angstfylte) politikere, elever som er som der er og deres mer eller mindre oppvakte foreldre.

La oss tenne en gnist i et pagodebål bygd på kunnskap til vederkvegelse både for lærere og elever.

Sult

I dag har vi hatt fagdag. Første delen ble brukt til å lese ferdig romanen Sult av Knut Hamsun. Jeg synes det er en fordel at elevene leser noen hele verk. Etterpå så vi filmen Sult med Per Oscarsson i hovedrollen. Filmen er fra 1966 og regnes for å være et mesterverk.

Dette er vel ikke akkurat den filmen elevene ville leie en lørdagskveld, men dette er en del av allmenndannelsen. Noen sære filmer bør du ha sett! Elevene fulgte stort sett godt med. Diskusjonen tar vi etter hvert.

Ettersom vi både har lest romanen og sett filmen, har vi en fin anledning til å diskutere adaptasjonen. Det gir fine muligheter til å repetere og utvide begrepsapparatet og analyseevnene både for lærer og elever.

Satt opp mot Et dukkehjem (som vi har lest i sin helhet og sett på teater) har vi plutselig utvidet periode -og tekstuniverset kraftig. Det kan jeg like.

Hamsuns fascistiske dragning er ingen vederkvegelse, men du verden for en en forfatter. Nuvel. Om hundre år er alting glemt?

Hemmeligheten

Den 4.2.09 skal jeg til Oslo for å få vite den store hemmeligheten. Åh, sier du? Nemlig hva direktoratet tenker om eksamen. Det blir spennende.

Må det være slik? Er vi nødt til å være et land med ulldotter som flagrer i vinden?

Nuvel.

Ellers har jeg rettet ferdig fordypningsoppgavene. I morgen er det mer retting på gang, og torsdag er frist for karaktersetting.

I norskfaget driver vi nå med modernisme/postmodernisme. Dette kommer vi til å drive med fram til vinterferien. Vi starter med å lese Sult av Hamsun. Det er jo Hamsunår og gode greier. Etter vinterferien blir det dialekter og mer litteratur/kulturhistorie frem til påske. Da er det viktigste gjort.


PUFF

Lørdagslektor

Det er et styr i januar. Alle karakterer skal settes. Det betyr selvsagt at alle vurderinger må være gjort. Det er nå man angrer på at man faktisk tok seg en juleferie. På den andre siden er det vel med meg som med elvene: Uten en tidsfrist blir ingenting gjort. Det er lys i enden av gangen!

I dag har jeg vurdert fordypningsoppgaver. Jeg angrer ikke på at vi ba om et skriftlig sluttprodukt. Det er god trening for elevene. Jeg har lest om mye interessant i dag.

Verandapølse

Verandapølse kan anbefales.

Godt nytt år!

Razzamatazz

Rettingen er over meg
Rettingen er over meg
Det var da uroa kom over meg.
Rettingen er over meg.
Det var da uroa kom over meg.
Rettingen er over meg.

På gravstøtta stod det:

"Han rettet stiler"