fredag 21. august 2009

Fordypningsoppgaven

I år blir det slik:

Sluttprodukt: Individuell, skriftlig oppgave om et emne innen litteratur, språk, sammensatte tekster eller adaptasjon bok-film.

Rammer: 5-8 a4 sider med linjeavstand halvannen og skriftstørrelse 12. New Times Roman.

Prosess:

1. Velge emne innen 1.9

Innhente stoff

2. Forslag til problemstilling som skal godkjennes innen 22.9

3. Førsteutkast/arbeidsnotater leveres 16.10 - veiledning gis

4. Sluttprodukt leveres 13.11


Forklaring:

Vi mener at det er formålstjenlig for elevene å trene på denne typen oppagver, for det vil møte dem i høyere utdanning.

Vi styrer prosessen til en viss grad, men dette er elevens eget prosjekt.

Det er satt av norsktimer i en uke midtveis til arbeid med oppgaven på skolen og veiledning. Det betyr at det meste av arbeidet gjør eleven hjemme.

Her er det mange tings som kan diskuteres, men vi har valgt å gjøre det slik.

onsdag 19. august 2009

En utfordring

Jeg takket ja til å være øvingslærer for en student i norsk i dag. Studenten skal være med et par måneder før det såkalte påhøret.

For noen år siden var jeg øvingslærer i ungdomsskolen og fant det både nyttig og lærerikt. Jeg ble utfordret til å uttrykke mine meninger om undervisning presist og høyt. Det var nyttig.

Nå er jeg ingen durkdreven ringrev, men jeg tror at jeg har godt av dette. Man må på en måte skjerpe seg litt. Det er også artig å samarbeide med en som ser alt fra en annen vinkel.

Som vanlig takker jeg ja til et oppdrag, og så tusler jeg hjem og tenker over hva jeg har stelt i stand. Hvis man ikke tar noen sjangser, skjer det heller ingenting.

Jeg er lutter øre for gode tips og råd fra andre som måtte ha erfaring som øvingslærer.

Valgflesk og baconsnue.

1. Nys i ermet

2. Vask hendene ofte

3. Hvis du blir syk, hold deg hjemme 7 dager.

Det har jeg fått med meg. Jeg håper og tror at det hele nøffnøffhysteriet er litt overdrevet. I dag kommer elevene, så får vi se hvordan dette utarter seg om litt.

Baconsnuen er nå en ting, noe helt annet er alt valgflesket man blir og kommer til å bli foret med. Et interessant fenomen i alle valgkamper er at nå vet plutselig mange politikere hvordan skolen skal forandres til det bedre. Plutselig har alle lang undervisningskompetanse og kan uttale seg skråsikkert om alt. Det er egentlig bare slitsomt for meg som står plantet midt i et klasserom.

Everything changes, baby, thats a fact. Forandring er det eneste sikre nå for tiden. Muligvis. Pendelen har svingt tilbake til klasse og viktigheten av en flink lærer. Lærerrollen skal styrkes som det heter. Jeg aner ikke hva det betyr.

Jeg har jobbet i skolen i 8 år, og det eneste sikre med de åtte årene er en konstant forandring av alle ting. Skoleverket skulle ikke vært utsatt for så mye byråkrati og politikk, men heller hatt noen rammer som skolen selv kunne justere med la oss si 5 års mellomrom. Da jeg startet min ugjerning for 8 år siden, skulle alt det gamle kastes på havet. Jeg ble ansatt rett inn i et pedagogisk eksperiment. Jeg ramlet fra hovedfagsstudier og inn i en skole som ikke visste hva den drev med. Jeg skulle være veileder, og små, kvisete tenåringer satt med ryggen til mot en skillevegg og lekte kontor. Tavleundervisning og å sitte i "buss" var ikke bra. Nei, nå var det arbeidsplaner og veiledning og prosjektarbeid. Hernes sine private julememoarer skulle setts ut i livet. Det var spennende tider og ufattelig slitsomt. Etter å ha jobbet meg nesten til døde uten å se noen resultater av det hos elevene, begynte vi stille og rolig å endre kurs tilbake til "det gamle." Eksperimentene døde hen. Uprofesjonelt drevet og evaluert. Tilbake satt et slitent kollegium og lurte på hva som hadde foregått. Så kom Kunnskapsløftet. Da ble det å sitte i en kommunal gruppe å lage vurderingskriterier og "steg"..nuvel. Kunnskapsløftet skal jeg si noe om ved en annen anledning.

I forrige valgkamp kom Rolf Reikvam, dengang utdanningspolitisk talsmann for SV, innom min gamle arbeidsplass for å spille av sin innøvde valgkampprat. Av ham fikk jeg høre at jeg ikke trengte fagkunnskap. Det holdt at jeg var en likandes kar. Sv ville ha lave krav for å komme inn på lærerstudiet. Er det rart vi ligger dårlig an i Europeisk sammenheng? Jeg kjenner pulsen stige bare av å skrive om dette fire år senere. Lenge leve sosialismen. Fytt i ..ja akkurat..grisen.

Nå er vi altså i gang igjen. Det bryr jeg meg ingenting om. Fordi:

Idag starter skolen. Det er så godt.

- Jeg gleder meg til å møte nye elever og bli kjent med dem.
- Jeg gleder meg til å sette i gang med fagene mine.
- Jeg gleder meg til å være mine elevers gode lærer.

På disse åtte årene har jeg funnet ut at min innsats og fagkunnskap betyr mye for hvordan eleven lærer. Det har gitt meg mye glede å se elevers utvikling og vekst. Så kan politikerne prate. I mens skal jeg forsøke å avholde min undervisning som best jeg kan. Og, husk at det finnes ikke den reform som ikke kan tilpasses min undervisning (sitat: en hemmelig lektor på et hemmelig lærerværelse). Jeg har landet i min egen trygghet.

God skolestart og godt valg.

onsdag 12. august 2009

Planleggingsdager..

Hele fem planleggingsdager gir en myk overgang fra ferie til arbeid. I dag har vi hatt praktiske og konstruktive møter om helt konkrete og faglige ting. Det kan jeg like.

I år skal jeg ha VG3 og IB vg2. Fagene er norsk og historie. Det gir meg en gyllen mulighet til å korrigere fjorårets tabber. Ellers er jeg tilhenger av å finne på nye ting med nye klasser. Vi får se hva som skjer.

Ellers skal jeg holde et lite It's learingkurs for filologer på fredag. Det kan jo bli en pedagogisk utfordring! Vekten blir nok på testfunksjonen, men også annet som deltakerne måtte ha interesse av. Hvis noen av dere som leser min små skriblerier har noen nyttige eller unyttige innspill til et slikt kurs, er det bare å kommentere i vei.

Min første ambisjon er ha en rolig, god og faglig start med elevene.

Jeg ønsker alle en riktig god skolestart.

lørdag 20. juni 2009

God sommer!

Bloggen våkner til liv ved nytt skoleår.

torsdag 11. juni 2009

Kompetanseheving...

..etterutdanning - videreutdanning er fine ord, men sjelden noe man får oppleve i det offentlige skoleverket. Det er noen muligheter for å holde seg i form:

1) Bytt skole/skoleslag. 5-7 år på ett sted er nok. Da er du indoktrinert og oppbrukt.

2) Vær sensor muntlig og skriftlig. Det skjerper!

3) Samarbeide med gode og blide kollegaer.

I vår har jeg vært ute på to sensoroppdrag for muntlig eksamen. Jeg skal ha opp egne elever på mandag. I tillegg skal jeg vurdere 200 eksamenstekster i norsk. Dette er god læring for meg.

Jeg er også så heldig å ha mange flinke lektorer rundt meg med mye erfaring som jeg stadig tapper for visdom.

Men, det jeg tror alle lærere savner er gode tilbud for etter -og videreutdanning. Vi er stort sett indre motiverte. Den ytre motivasjonen (lønn) er lav i forhold til innsats, og man får ikke betalt for noe ekstra innsats. Derfor må man som lærer jobbe knallhardt med den indre motivasjonen.

Dette yrket, som mange andre, handler om å finne en rimelig balanse mellom den innsatsen man legger inn målt opp mot hva som kommer ut i andre enden. Det er noe med grensenytteeffekten av de sene kveldstimene og søndagene. Hvor går streken for hva som er god nok?

Nuvel. Fortsatt har jeg mange tekster igjen å vurdere, et parti elever som skal opp til muntlig eksamen og diverse annet, men om en uke er det slutt for dette skoleåret.