I år underviser jeg mye i en idrettsfagklasse, og det kan kreve sin sportsmann! I starten mistet jeg noen norsktimer fordi klassen var på tur, og jeg måtte få dem hurtig inn i stoffet, slik at man ikke sauser bort for mye tid. Elevene i denne klassen er aktive og liker å gjøre ting selv. De viser tydelige tegn på kjedsomhet om man skulle komme til å snakke for lenge. Og det gjør man jo av og til:) Datamaskiner var ikke utdelt. Startpunktet i VG3 er opplysningstiden/1700-tallet.Dermed skulle du som leser være innsatt i de viktigste rammefaktorene.
Følgende opplegg er hentet fra Grip teksten VG3 (s36-37)og er ikke modifisert på noen måte:
Klassen ble delt 6 grupper med omtrent 3-4 elever i hver gruppe. Alle gruppene skulle jobbe med viktige personer fra opplysninsgtiden. En elev på gruppa skulle velges til å være denne personen og møte de andre til debatt som et sluttprodukt av arbeidet.
Gruppa fikk utdelt en viktig person (som Voltaire, Diderot, Wollenstonecraft osv) fra opplysningstiden som de skulle sette seg godt inn i, i tillegg til å lese det første kapitlet i både norsk og historie. De skulle også vite noe om synspunktene til de andre 5 personene.
Arbeidet munnet ut i en debatt som ble styrt av to elever i klassen. Disse to måtte lage gode spørsmål til samtlige personer, og de skulle få fram uenigheter slik at det ble fart i debatten.
Gruppa hadde i starten av debatten som oppgave å presentere den viktige personen gjennom korte biografiske fakta, samt intervju med personen. Gruppa skulle også fungere som en støttegruppe underveis, og de kunne hjelpe sin person ved å stille vanskelige spørsmål til de andre osv. På denne måten hadde alle en rolle og kunne være aktive.
De utvalgte elevene fra hver gruppe ble satt i et panel med navnelapp.Tema for debatten var: Hva må gjøres for at samfunnet skal bli bedre? Debatten mellom de seks varte faktisk nesten 90 minutter. Ordstyrerne var godt forberedt, og de dro i gang slik at temeraturen gikk opp noen hakk. Flere av debattantene hadde kledd seg ut, og det hjalp nok for å kunne innta en rolle. Alle var såpass forberedt at de kunne anvende fagstoffet til å diskutere.Mine hypoteser om en brå slutt på argumentene stemte ikke. Elevene var flinke til å kverulere. Saklighetsnivået var gjennomsnittlig bedre enn i valgkampen vi nettopp avsluttet.
Jeg satt og lyttet og vurderte. Alle gruppene fikk karakterer etter kriterier vi var enige om sammen. Opplegget gjorde at de fleste ganske hurtig kunne gjengi og anvende fagstoff, og det var målet.I tillegg var det morsomt. Faglig moro! Erre muli a?
lørdag 19. september 2009
torsdag 10. september 2009
Lærere og elever på TV i beste sendetid
Hva er det med Norge, norske barn, norske foreldre, norske lærere og den norske skolen som gjør at små 5.klassinger får lage til så mye styr, støy og sure miner? Altså, hvor er det skoen trykker?
Er det læreren? Ja, muligvis og naturligvis.Hvem har ikke hatt en dårlig lærer? I noen tilfeller er det dessverre det. Den unge mannnen i Nrks program som sliter med å få arbeidsro, gjør en del klassiske feil som bidrar til bråket. Han får det nok til etter hvert, og jeg beundrer ham for at han blottstiller seg. Det er aldri noe som er perfekt, ei heller læreren. Han blir nok en bra mann til slutt. Læreren er den viktigste brikken i systemet. Dessverre og naurligvis.
Er det ungene? Nei, dessverre. Muligvis en og annen tulling med umulig mark i tarmen?. Unger (elever i alle aldre) gjør stort sett det systemet og de voksne tillater. En slik uhyrlig påstand er sikkert mange uenig i. Samma det.
Er det foreldre? Ja, dessverre - ofte. Foreldrene er de som oppdrar barne sine, og de som lærer dem forskjellen på rett og galt. Det gjør de aller mest gjennom hva de gjør, og ikke nødvendigvis gjennom hva de sier. Heldigvis finnes det utrolig mange engasjerte foreldre i Norge som oppdrar det jeg kaller hel ved. Og det finnes mange som ikke gjør det.
Er det skolesystemet i seg selv? Ja. Dessverre. Min påstand er at pendelen har svingt for langt i feil retning. Det må være slik at eleven (og foreldrene) må strekke seg litt mot systemet, og ikke omvendt. Det er individet som i all hovedsak må møte noen krav. Hvis man hever lista litt på alle områder: Faglig, sosialt etc, vil fryktelig mange elever (og forledre) strekke seg etter - helt av seg selv og uten protester. Noen få vil falle utenfor, og de kan man hjelpe, eller ha andre muligheter for.
Unnfallenhet, middelmådighet og lemping på krav produserer middelmådighet. Avler du på skrot, så får du skrot. Norske elever slipper unna med nesten hva som helst, og systemet har ingen sanksjonsmidler.De skal forståes ihjel av velmenende pedagokker. Det er en mennskerett og gå på skolen selv om du ikke kan oppføre deg i det hele tatt.
Jeg er fullstendig klar over at det jeg nå har sagt er politisk og pedagogisk ukorrekt. Vi lever i individets og tilpasningens tidsalder. Jeg skulle ønske at tilpasningen av og til gikk andre veien. At jeg, som en representant for et system, kunne heve lista og si: Hit, kjære deg, må du strekke deg.
Poenget er at vi tillater alt mulig. Alt er lov. Det er en letthet i alle ting. Det er ikke så nøye. Lever når det passer. Skriv det du vil. Åh, kan du ikke komme i morgen fordi du skal på shopping. Ok, du får ta prøven en annen gang. Hun kan ikke løpe i 3000 meter pga de nye neglene..neivel.
Det var godt å få ut litt gruff. Det var bare det. Nå har jeg sagt det som ikke skal sies. Skyt meg, og heng meg opp på torget til skrekk og advarsel. En gammeldags fan.
Er det læreren? Ja, muligvis og naturligvis.Hvem har ikke hatt en dårlig lærer? I noen tilfeller er det dessverre det. Den unge mannnen i Nrks program som sliter med å få arbeidsro, gjør en del klassiske feil som bidrar til bråket. Han får det nok til etter hvert, og jeg beundrer ham for at han blottstiller seg. Det er aldri noe som er perfekt, ei heller læreren. Han blir nok en bra mann til slutt. Læreren er den viktigste brikken i systemet. Dessverre og naurligvis.
Er det ungene? Nei, dessverre. Muligvis en og annen tulling med umulig mark i tarmen?. Unger (elever i alle aldre) gjør stort sett det systemet og de voksne tillater. En slik uhyrlig påstand er sikkert mange uenig i. Samma det.
Er det foreldre? Ja, dessverre - ofte. Foreldrene er de som oppdrar barne sine, og de som lærer dem forskjellen på rett og galt. Det gjør de aller mest gjennom hva de gjør, og ikke nødvendigvis gjennom hva de sier. Heldigvis finnes det utrolig mange engasjerte foreldre i Norge som oppdrar det jeg kaller hel ved. Og det finnes mange som ikke gjør det.
Er det skolesystemet i seg selv? Ja. Dessverre. Min påstand er at pendelen har svingt for langt i feil retning. Det må være slik at eleven (og foreldrene) må strekke seg litt mot systemet, og ikke omvendt. Det er individet som i all hovedsak må møte noen krav. Hvis man hever lista litt på alle områder: Faglig, sosialt etc, vil fryktelig mange elever (og forledre) strekke seg etter - helt av seg selv og uten protester. Noen få vil falle utenfor, og de kan man hjelpe, eller ha andre muligheter for.
Unnfallenhet, middelmådighet og lemping på krav produserer middelmådighet. Avler du på skrot, så får du skrot. Norske elever slipper unna med nesten hva som helst, og systemet har ingen sanksjonsmidler.De skal forståes ihjel av velmenende pedagokker. Det er en mennskerett og gå på skolen selv om du ikke kan oppføre deg i det hele tatt.
Jeg er fullstendig klar over at det jeg nå har sagt er politisk og pedagogisk ukorrekt. Vi lever i individets og tilpasningens tidsalder. Jeg skulle ønske at tilpasningen av og til gikk andre veien. At jeg, som en representant for et system, kunne heve lista og si: Hit, kjære deg, må du strekke deg.
Poenget er at vi tillater alt mulig. Alt er lov. Det er en letthet i alle ting. Det er ikke så nøye. Lever når det passer. Skriv det du vil. Åh, kan du ikke komme i morgen fordi du skal på shopping. Ok, du får ta prøven en annen gang. Hun kan ikke løpe i 3000 meter pga de nye neglene..neivel.
Det var godt å få ut litt gruff. Det var bare det. Nå har jeg sagt det som ikke skal sies. Skyt meg, og heng meg opp på torget til skrekk og advarsel. En gammeldags fan.
søndag 23. august 2009
Lektoren ser på TV en lørdagskveld. Frederic Douglass
NRK burde fått dagbøter for å sende repriser av "Klassefesten" en lørdagskveld i august. Derimot burde de fått premie for å sende dokumnetaren om Frederic Douglass highschool på NRK 2. Dokusummer har vært en suksess.
Filmen som er laget av Alan and Susan Raymond fikk meg både å tenke og føle noe. Og for de som ser en del TV er det en liten seier.
Først og fremst fikk filmen meg til å tenke på hvor ufattelig heldig jeg er i min egen lærergjerning. De aller fleste ungene kommer fra møblerte hjem. De selger ikke dop. De kommer til timene. De gjør stor sett det jeg ber dem om. De er hyggelige og greie. Rammene våre elever lever i gjør det mulig for dem å lykkes på skolen. Det er ikke alltid de vil etc, men det er en annen diskusjon.
Av og til tenker jeg "øhh" når jeg tusler fra VG3 studiespesialsering til VG1 TIP. Etter å ha sett denne filmen skal jeg aldri tenke det mer. Det mener jeg. Jeg hadde ikke overlevd en dag på FD-high med en slik holdning.
Fra et lærerperspektiv var det også interessant å se BYRÅKRATIET i det forgjettede land ete seg inn i lærerhjertene. Bush sitt "No child left behind" program var muligvis en nobel tanke, men det fulgte ingen ressurser med. De skolene som ikke nådde opp til standardene som ble satt, ble satt under administrasjon. Dette gjaldt også FDH. Rektoren som vi fulgte gjennom hele filmen ble byttet ut med annen. Dette til tross for at skolen hadde 66% ufaglært arbeidskraft. Det var visst lærermangel så det holdt.
Lærerevalueringen var også et nytt innslag for meg. Lærerne ble evaluert etter resultater slik jeg oppfattet det. Kategoriene var: Kyndig, tilfredsstillende og ikke tilfredsstillende. Rektoren advarte lærerne på et møte om at mange av dem ville bli evaluert til tilfredsstillende og ikke kyndig om de dårlige resultatene ikke bedret seg. 1 elev hadde bestått algebratesten.
På FDH var det en viss siling kan man si. I 9th grade var det 500 elever, mens i 12th grade var det rundt 200. Det er ganske voldsomt.
Jeg tenkte og reflekterte altså en del underveis i filmen, men jeg følte noe også. Jeg følte empati med mine lærerkolleger ved FDH, og jeg følte sympati med en del av elevene vi møtte. Dette er en film jeg vil anbefale alle lærere å se.
Etter filmen tenkte jeg litt på min egen lærergjerning. Hva kan jeg bli bedre på? Hvis skoleledelsen skulle evaluert meg, hva ville de ha sagt? Kyndig? Tilfredsstillende? I den forbindelse fant jeg et dokument som jeg skal se litt nærmere på: Oldenburg-dekalogen. Jeg skal tenke gjennom min egen praksis i forhold til dette. Ikke dårlig på en lørdagskveld. Takk til NRK1 som fikk meg til å skifte til NRK2. TV kan være nyttig. God aften
Filmen som er laget av Alan and Susan Raymond fikk meg både å tenke og føle noe. Og for de som ser en del TV er det en liten seier.
Først og fremst fikk filmen meg til å tenke på hvor ufattelig heldig jeg er i min egen lærergjerning. De aller fleste ungene kommer fra møblerte hjem. De selger ikke dop. De kommer til timene. De gjør stor sett det jeg ber dem om. De er hyggelige og greie. Rammene våre elever lever i gjør det mulig for dem å lykkes på skolen. Det er ikke alltid de vil etc, men det er en annen diskusjon.
Av og til tenker jeg "øhh" når jeg tusler fra VG3 studiespesialsering til VG1 TIP. Etter å ha sett denne filmen skal jeg aldri tenke det mer. Det mener jeg. Jeg hadde ikke overlevd en dag på FD-high med en slik holdning.
Fra et lærerperspektiv var det også interessant å se BYRÅKRATIET i det forgjettede land ete seg inn i lærerhjertene. Bush sitt "No child left behind" program var muligvis en nobel tanke, men det fulgte ingen ressurser med. De skolene som ikke nådde opp til standardene som ble satt, ble satt under administrasjon. Dette gjaldt også FDH. Rektoren som vi fulgte gjennom hele filmen ble byttet ut med annen. Dette til tross for at skolen hadde 66% ufaglært arbeidskraft. Det var visst lærermangel så det holdt.
Lærerevalueringen var også et nytt innslag for meg. Lærerne ble evaluert etter resultater slik jeg oppfattet det. Kategoriene var: Kyndig, tilfredsstillende og ikke tilfredsstillende. Rektoren advarte lærerne på et møte om at mange av dem ville bli evaluert til tilfredsstillende og ikke kyndig om de dårlige resultatene ikke bedret seg. 1 elev hadde bestått algebratesten.
På FDH var det en viss siling kan man si. I 9th grade var det 500 elever, mens i 12th grade var det rundt 200. Det er ganske voldsomt.
Jeg tenkte og reflekterte altså en del underveis i filmen, men jeg følte noe også. Jeg følte empati med mine lærerkolleger ved FDH, og jeg følte sympati med en del av elevene vi møtte. Dette er en film jeg vil anbefale alle lærere å se.
Etter filmen tenkte jeg litt på min egen lærergjerning. Hva kan jeg bli bedre på? Hvis skoleledelsen skulle evaluert meg, hva ville de ha sagt? Kyndig? Tilfredsstillende? I den forbindelse fant jeg et dokument som jeg skal se litt nærmere på: Oldenburg-dekalogen. Jeg skal tenke gjennom min egen praksis i forhold til dette. Ikke dårlig på en lørdagskveld. Takk til NRK1 som fikk meg til å skifte til NRK2. TV kan være nyttig. God aften
fredag 21. august 2009
Fordypningsoppgaven
I år blir det slik:
Sluttprodukt: Individuell, skriftlig oppgave om et emne innen litteratur, språk, sammensatte tekster eller adaptasjon bok-film.
Rammer: 5-8 a4 sider med linjeavstand halvannen og skriftstørrelse 12. New Times Roman.
Prosess:
1. Velge emne innen 1.9
Innhente stoff
2. Forslag til problemstilling som skal godkjennes innen 22.9
3. Førsteutkast/arbeidsnotater leveres 16.10 - veiledning gis
4. Sluttprodukt leveres 13.11
Forklaring:
Vi mener at det er formålstjenlig for elevene å trene på denne typen oppagver, for det vil møte dem i høyere utdanning.
Vi styrer prosessen til en viss grad, men dette er elevens eget prosjekt.
Det er satt av norsktimer i en uke midtveis til arbeid med oppgaven på skolen og veiledning. Det betyr at det meste av arbeidet gjør eleven hjemme.
Her er det mange tings som kan diskuteres, men vi har valgt å gjøre det slik.
Sluttprodukt: Individuell, skriftlig oppgave om et emne innen litteratur, språk, sammensatte tekster eller adaptasjon bok-film.
Rammer: 5-8 a4 sider med linjeavstand halvannen og skriftstørrelse 12. New Times Roman.
Prosess:
1. Velge emne innen 1.9
Innhente stoff
2. Forslag til problemstilling som skal godkjennes innen 22.9
3. Førsteutkast/arbeidsnotater leveres 16.10 - veiledning gis
4. Sluttprodukt leveres 13.11
Forklaring:
Vi mener at det er formålstjenlig for elevene å trene på denne typen oppagver, for det vil møte dem i høyere utdanning.
Vi styrer prosessen til en viss grad, men dette er elevens eget prosjekt.
Det er satt av norsktimer i en uke midtveis til arbeid med oppgaven på skolen og veiledning. Det betyr at det meste av arbeidet gjør eleven hjemme.
Her er det mange tings som kan diskuteres, men vi har valgt å gjøre det slik.
onsdag 19. august 2009
En utfordring
Jeg takket ja til å være øvingslærer for en student i norsk i dag. Studenten skal være med et par måneder før det såkalte påhøret.
For noen år siden var jeg øvingslærer i ungdomsskolen og fant det både nyttig og lærerikt. Jeg ble utfordret til å uttrykke mine meninger om undervisning presist og høyt. Det var nyttig.
Nå er jeg ingen durkdreven ringrev, men jeg tror at jeg har godt av dette. Man må på en måte skjerpe seg litt. Det er også artig å samarbeide med en som ser alt fra en annen vinkel.
Som vanlig takker jeg ja til et oppdrag, og så tusler jeg hjem og tenker over hva jeg har stelt i stand. Hvis man ikke tar noen sjangser, skjer det heller ingenting.
Jeg er lutter øre for gode tips og råd fra andre som måtte ha erfaring som øvingslærer.
For noen år siden var jeg øvingslærer i ungdomsskolen og fant det både nyttig og lærerikt. Jeg ble utfordret til å uttrykke mine meninger om undervisning presist og høyt. Det var nyttig.
Nå er jeg ingen durkdreven ringrev, men jeg tror at jeg har godt av dette. Man må på en måte skjerpe seg litt. Det er også artig å samarbeide med en som ser alt fra en annen vinkel.
Som vanlig takker jeg ja til et oppdrag, og så tusler jeg hjem og tenker over hva jeg har stelt i stand. Hvis man ikke tar noen sjangser, skjer det heller ingenting.
Jeg er lutter øre for gode tips og råd fra andre som måtte ha erfaring som øvingslærer.
Valgflesk og baconsnue.
1. Nys i ermet
2. Vask hendene ofte
3. Hvis du blir syk, hold deg hjemme 7 dager.
Det har jeg fått med meg. Jeg håper og tror at det hele nøffnøffhysteriet er litt overdrevet. I dag kommer elevene, så får vi se hvordan dette utarter seg om litt.
Baconsnuen er nå en ting, noe helt annet er alt valgflesket man blir og kommer til å bli foret med. Et interessant fenomen i alle valgkamper er at nå vet plutselig mange politikere hvordan skolen skal forandres til det bedre. Plutselig har alle lang undervisningskompetanse og kan uttale seg skråsikkert om alt. Det er egentlig bare slitsomt for meg som står plantet midt i et klasserom.
Everything changes, baby, thats a fact. Forandring er det eneste sikre nå for tiden. Muligvis. Pendelen har svingt tilbake til klasse og viktigheten av en flink lærer. Lærerrollen skal styrkes som det heter. Jeg aner ikke hva det betyr.
Jeg har jobbet i skolen i 8 år, og det eneste sikre med de åtte årene er en konstant forandring av alle ting. Skoleverket skulle ikke vært utsatt for så mye byråkrati og politikk, men heller hatt noen rammer som skolen selv kunne justere med la oss si 5 års mellomrom. Da jeg startet min ugjerning for 8 år siden, skulle alt det gamle kastes på havet. Jeg ble ansatt rett inn i et pedagogisk eksperiment. Jeg ramlet fra hovedfagsstudier og inn i en skole som ikke visste hva den drev med. Jeg skulle være veileder, og små, kvisete tenåringer satt med ryggen til mot en skillevegg og lekte kontor. Tavleundervisning og å sitte i "buss" var ikke bra. Nei, nå var det arbeidsplaner og veiledning og prosjektarbeid. Hernes sine private julememoarer skulle setts ut i livet. Det var spennende tider og ufattelig slitsomt. Etter å ha jobbet meg nesten til døde uten å se noen resultater av det hos elevene, begynte vi stille og rolig å endre kurs tilbake til "det gamle." Eksperimentene døde hen. Uprofesjonelt drevet og evaluert. Tilbake satt et slitent kollegium og lurte på hva som hadde foregått. Så kom Kunnskapsløftet. Da ble det å sitte i en kommunal gruppe å lage vurderingskriterier og "steg"..nuvel. Kunnskapsløftet skal jeg si noe om ved en annen anledning.
I forrige valgkamp kom Rolf Reikvam, dengang utdanningspolitisk talsmann for SV, innom min gamle arbeidsplass for å spille av sin innøvde valgkampprat. Av ham fikk jeg høre at jeg ikke trengte fagkunnskap. Det holdt at jeg var en likandes kar. Sv ville ha lave krav for å komme inn på lærerstudiet. Er det rart vi ligger dårlig an i Europeisk sammenheng? Jeg kjenner pulsen stige bare av å skrive om dette fire år senere. Lenge leve sosialismen. Fytt i ..ja akkurat..grisen.
Nå er vi altså i gang igjen. Det bryr jeg meg ingenting om. Fordi:
Idag starter skolen. Det er så godt.
- Jeg gleder meg til å møte nye elever og bli kjent med dem.
- Jeg gleder meg til å sette i gang med fagene mine.
- Jeg gleder meg til å være mine elevers gode lærer.
På disse åtte årene har jeg funnet ut at min innsats og fagkunnskap betyr mye for hvordan eleven lærer. Det har gitt meg mye glede å se elevers utvikling og vekst. Så kan politikerne prate. I mens skal jeg forsøke å avholde min undervisning som best jeg kan. Og, husk at det finnes ikke den reform som ikke kan tilpasses min undervisning (sitat: en hemmelig lektor på et hemmelig lærerværelse). Jeg har landet i min egen trygghet.
God skolestart og godt valg.
2. Vask hendene ofte
3. Hvis du blir syk, hold deg hjemme 7 dager.
Det har jeg fått med meg. Jeg håper og tror at det hele nøffnøffhysteriet er litt overdrevet. I dag kommer elevene, så får vi se hvordan dette utarter seg om litt.
Baconsnuen er nå en ting, noe helt annet er alt valgflesket man blir og kommer til å bli foret med. Et interessant fenomen i alle valgkamper er at nå vet plutselig mange politikere hvordan skolen skal forandres til det bedre. Plutselig har alle lang undervisningskompetanse og kan uttale seg skråsikkert om alt. Det er egentlig bare slitsomt for meg som står plantet midt i et klasserom.
Everything changes, baby, thats a fact. Forandring er det eneste sikre nå for tiden. Muligvis. Pendelen har svingt tilbake til klasse og viktigheten av en flink lærer. Lærerrollen skal styrkes som det heter. Jeg aner ikke hva det betyr.
Jeg har jobbet i skolen i 8 år, og det eneste sikre med de åtte årene er en konstant forandring av alle ting. Skoleverket skulle ikke vært utsatt for så mye byråkrati og politikk, men heller hatt noen rammer som skolen selv kunne justere med la oss si 5 års mellomrom. Da jeg startet min ugjerning for 8 år siden, skulle alt det gamle kastes på havet. Jeg ble ansatt rett inn i et pedagogisk eksperiment. Jeg ramlet fra hovedfagsstudier og inn i en skole som ikke visste hva den drev med. Jeg skulle være veileder, og små, kvisete tenåringer satt med ryggen til mot en skillevegg og lekte kontor. Tavleundervisning og å sitte i "buss" var ikke bra. Nei, nå var det arbeidsplaner og veiledning og prosjektarbeid. Hernes sine private julememoarer skulle setts ut i livet. Det var spennende tider og ufattelig slitsomt. Etter å ha jobbet meg nesten til døde uten å se noen resultater av det hos elevene, begynte vi stille og rolig å endre kurs tilbake til "det gamle." Eksperimentene døde hen. Uprofesjonelt drevet og evaluert. Tilbake satt et slitent kollegium og lurte på hva som hadde foregått. Så kom Kunnskapsløftet. Da ble det å sitte i en kommunal gruppe å lage vurderingskriterier og "steg"..nuvel. Kunnskapsløftet skal jeg si noe om ved en annen anledning.
I forrige valgkamp kom Rolf Reikvam, dengang utdanningspolitisk talsmann for SV, innom min gamle arbeidsplass for å spille av sin innøvde valgkampprat. Av ham fikk jeg høre at jeg ikke trengte fagkunnskap. Det holdt at jeg var en likandes kar. Sv ville ha lave krav for å komme inn på lærerstudiet. Er det rart vi ligger dårlig an i Europeisk sammenheng? Jeg kjenner pulsen stige bare av å skrive om dette fire år senere. Lenge leve sosialismen. Fytt i ..ja akkurat..grisen.
Nå er vi altså i gang igjen. Det bryr jeg meg ingenting om. Fordi:
Idag starter skolen. Det er så godt.
- Jeg gleder meg til å møte nye elever og bli kjent med dem.
- Jeg gleder meg til å sette i gang med fagene mine.
- Jeg gleder meg til å være mine elevers gode lærer.
På disse åtte årene har jeg funnet ut at min innsats og fagkunnskap betyr mye for hvordan eleven lærer. Det har gitt meg mye glede å se elevers utvikling og vekst. Så kan politikerne prate. I mens skal jeg forsøke å avholde min undervisning som best jeg kan. Og, husk at det finnes ikke den reform som ikke kan tilpasses min undervisning (sitat: en hemmelig lektor på et hemmelig lærerværelse). Jeg har landet i min egen trygghet.
God skolestart og godt valg.
onsdag 12. august 2009
Planleggingsdager..
Hele fem planleggingsdager gir en myk overgang fra ferie til arbeid. I dag har vi hatt praktiske og konstruktive møter om helt konkrete og faglige ting. Det kan jeg like.
I år skal jeg ha VG3 og IB vg2. Fagene er norsk og historie. Det gir meg en gyllen mulighet til å korrigere fjorårets tabber. Ellers er jeg tilhenger av å finne på nye ting med nye klasser. Vi får se hva som skjer.
Ellers skal jeg holde et lite It's learingkurs for filologer på fredag. Det kan jo bli en pedagogisk utfordring! Vekten blir nok på testfunksjonen, men også annet som deltakerne måtte ha interesse av. Hvis noen av dere som leser min små skriblerier har noen nyttige eller unyttige innspill til et slikt kurs, er det bare å kommentere i vei.
Min første ambisjon er ha en rolig, god og faglig start med elevene.
Jeg ønsker alle en riktig god skolestart.
I år skal jeg ha VG3 og IB vg2. Fagene er norsk og historie. Det gir meg en gyllen mulighet til å korrigere fjorårets tabber. Ellers er jeg tilhenger av å finne på nye ting med nye klasser. Vi får se hva som skjer.
Ellers skal jeg holde et lite It's learingkurs for filologer på fredag. Det kan jo bli en pedagogisk utfordring! Vekten blir nok på testfunksjonen, men også annet som deltakerne måtte ha interesse av. Hvis noen av dere som leser min små skriblerier har noen nyttige eller unyttige innspill til et slikt kurs, er det bare å kommentere i vei.
Min første ambisjon er ha en rolig, god og faglig start med elevene.
Jeg ønsker alle en riktig god skolestart.
Abonner på:
Innlegg (Atom)