Norsk på yrkesfag revisited

Læreplanen og kompetansemålene til 56-timers kurset på yrkesfag i Vg1 er ikke tilpasset kundene eller virkeligheten, men tvert i mot en slags sinnelagsetisk, sosialdemokratisk ide om at bilmekanikeren skal kunne sitere Ibsen, mens han skifter bremser trallende på en gammel slått.

Dette kurset som går over to år er i mine øyne helt ubrukelig om man ikke tøyer og bøyer litt i læreplanen. Er det så vanskelig å godta at alle ikke er interessert i litteratur og film annet enn som tidtrøyte?

Mange av guttene som jeg møter i faget er desillusjonerte og mangler selvtillit og ferdigheter. De er brutt ned av systemet over lang tid. Endelig har de kommet seg over på noe praktisk, og så møter de på det samme mølet nok en gang. Endog presentert av allmennfaglærere som slett ikke har noe kontakt med verkstedshumoren, sjargongen eller virkeligheten. Det vet jeg, for jeg er en av dem.

Heldigvis finnes det meget oppegående yrkesfagslærere som det går an å samarbeide med. Det må man gjøre så mye som mulig, helt til noen tar til vettet og skriver noen kompetansemål som gir mening for gutta boys som bare vil jobbe.

I år er jeg inne i en klasse og hjelper til en smule. Vi har alliert oss med en VG2-klasse i bilskadelakk som skal evaluere 5 VG1-elever i en jobbintervju-situasjon. Vi har jobbet med jobbsøknader. Elevene leverer anonymt, og de fem beste blir plukket ut til intervju. Det kåres en vinner til slutt. Det har noe med virkeligheten å gjøre og gutta jobber.

Vi skal også prøve å samarbeide om loggskrivning med produksjonsfagene, slik at vi kan fokusere på rettskrivning og grammatikk uten at det er meninsgløst.

Poenget er at alle disse gutta trenger å være funksjonelle språkbrukere i en jobbsituasjon.Timebruk skal loggføres, fakturaer skrives, datamaskiner opereres og instruksjonsmanualer leses. Det skjønner de, og det motiverer iallfall noen av dem til innsats. Det er ikke så mange av kompetansemålene i planen nå som gjør det.

Lag en norskplan for yrksfag som gir mening for elevene og næringslivet som skal ansette dem.Be om innspill fra næringslivet i forhold til hvilken kompetanse som trengs. Spør yrkesfaglærerne som kjenner sitt klientell ut og inn. Lag hele kurset om til en modul som elevene kan ta når det passer dem. Denne to-timers surklingen i to år med komeptansemål som ikke fungerer, er borkastet tid for alle. Dessverre.

Husk at dette skrives av en med litterært hovedfag som elsker å være norsklærer og som ikke stemmer frp. Jeg vil helst ikke ødelegge for flere arbeidskarer. Det hadde vært fint å slippe det! Jeg er også klar over at dette ikke er pent å si, men samma det. Virkeligheten er ikke alltid politisk korrekt!

Hva mener du som underviser norsk på yrkesfag? Er jeg blitt en reaksjonær tulling?

Bare tull og tøys

I dag var vi noen lettere frustrerte lektorer som kokte i hop en helt ny taksonomi myntet på helt meningsløst umotiverte sjeler:

Under middels: Læringen må inntas gjennom osmose
Middels: Læringen må inntas gjennom pipette
Over middels: Læringen må inntas gjennom teskje.
Legg merke til at den tradisjonelle teskjea i vårt system er på toppen av pyramiden.

Slå den!

Forøvrig kan man jo undres over hvordan i det huleste dette systemet klarer å produsere såpass mange livstrøtte individer.

Slett ikke til vederkvegelse for en lektor på en tirsdag. God aften

Faglig debatt med en vri

I år underviser jeg mye i en idrettsfagklasse, og det kan kreve sin sportsmann! I starten mistet jeg noen norsktimer fordi klassen var på tur, og jeg måtte få dem hurtig inn i stoffet, slik at man ikke sauser bort for mye tid. Elevene i denne klassen er aktive og liker å gjøre ting selv. De viser tydelige tegn på kjedsomhet om man skulle komme til å snakke for lenge. Og det gjør man jo av og til:) Datamaskiner var ikke utdelt. Startpunktet i VG3 er opplysningstiden/1700-tallet.Dermed skulle du som leser være innsatt i de viktigste rammefaktorene.

Følgende opplegg er hentet fra Grip teksten VG3 (s36-37)og er ikke modifisert på noen måte:
Klassen ble delt 6 grupper med omtrent 3-4 elever i hver gruppe. Alle gruppene skulle jobbe med viktige personer fra opplysninsgtiden. En elev på gruppa skulle velges til å være denne personen og møte de andre til debatt som et sluttprodukt av arbeidet.

Gruppa fikk utdelt en viktig person (som Voltaire, Diderot, Wollenstonecraft osv) fra opplysningstiden som de skulle sette seg godt inn i, i tillegg til å lese det første kapitlet i både norsk og historie. De skulle også vite noe om synspunktene til de andre 5 personene.

Arbeidet munnet ut i en debatt som ble styrt av to elever i klassen. Disse to måtte lage gode spørsmål til samtlige personer, og de skulle få fram uenigheter slik at det ble fart i debatten.

Gruppa hadde i starten av debatten som oppgave å presentere den viktige personen gjennom korte biografiske fakta, samt intervju med personen. Gruppa skulle også fungere som en støttegruppe underveis, og de kunne hjelpe sin person ved å stille vanskelige spørsmål til de andre osv. På denne måten hadde alle en rolle og kunne være aktive.

De utvalgte elevene fra hver gruppe ble satt i et panel med navnelapp.Tema for debatten var: Hva må gjøres for at samfunnet skal bli bedre? Debatten mellom de seks varte faktisk nesten 90 minutter. Ordstyrerne var godt forberedt, og de dro i gang slik at temeraturen gikk opp noen hakk. Flere av debattantene hadde kledd seg ut, og det hjalp nok for å kunne innta en rolle. Alle var såpass forberedt at de kunne anvende fagstoffet til å diskutere.Mine hypoteser om en brå slutt på argumentene stemte ikke. Elevene var flinke til å kverulere. Saklighetsnivået var gjennomsnittlig bedre enn i valgkampen vi nettopp avsluttet.

Jeg satt og lyttet og vurderte. Alle gruppene fikk karakterer etter kriterier vi var enige om sammen. Opplegget gjorde at de fleste ganske hurtig kunne gjengi og anvende fagstoff, og det var målet.I tillegg var det morsomt. Faglig moro! Erre muli a?

Lærere og elever på TV i beste sendetid

Hva er det med Norge, norske barn, norske foreldre, norske lærere og den norske skolen som gjør at små 5.klassinger får lage til så mye styr, støy og sure miner? Altså, hvor er det skoen trykker?

Er det læreren? Ja, muligvis og naturligvis.Hvem har ikke hatt en dårlig lærer? I noen tilfeller er det dessverre det. Den unge mannnen i Nrks program som sliter med å få arbeidsro, gjør en del klassiske feil som bidrar til bråket. Han får det nok til etter hvert, og jeg beundrer ham for at han blottstiller seg. Det er aldri noe som er perfekt, ei heller læreren. Han blir nok en bra mann til slutt. Læreren er den viktigste brikken i systemet. Dessverre og naurligvis.

Er det ungene? Nei, dessverre. Muligvis en og annen tulling med umulig mark i tarmen?. Unger (elever i alle aldre) gjør stort sett det systemet og de voksne tillater. En slik uhyrlig påstand er sikkert mange uenig i. Samma det.

Er det foreldre? Ja, dessverre - ofte. Foreldrene er de som oppdrar barne sine, og de som lærer dem forskjellen på rett og galt. Det gjør de aller mest gjennom hva de gjør, og ikke nødvendigvis gjennom hva de sier. Heldigvis finnes det utrolig mange engasjerte foreldre i Norge som oppdrar det jeg kaller hel ved. Og det finnes mange som ikke gjør det.

Er det skolesystemet i seg selv? Ja. Dessverre. Min påstand er at pendelen har svingt for langt i feil retning. Det må være slik at eleven (og foreldrene) må strekke seg litt mot systemet, og ikke omvendt. Det er individet som i all hovedsak må møte noen krav. Hvis man hever lista litt på alle områder: Faglig, sosialt etc, vil fryktelig mange elever (og forledre) strekke seg etter - helt av seg selv og uten protester. Noen få vil falle utenfor, og de kan man hjelpe, eller ha andre muligheter for.

Unnfallenhet, middelmådighet og lemping på krav produserer middelmådighet. Avler du på skrot, så får du skrot. Norske elever slipper unna med nesten hva som helst, og systemet har ingen sanksjonsmidler.De skal forståes ihjel av velmenende pedagokker. Det er en mennskerett og gå på skolen selv om du ikke kan oppføre deg i det hele tatt.

Jeg er fullstendig klar over at det jeg nå har sagt er politisk og pedagogisk ukorrekt. Vi lever i individets og tilpasningens tidsalder. Jeg skulle ønske at tilpasningen av og til gikk andre veien. At jeg, som en representant for et system, kunne heve lista og si: Hit, kjære deg, må du strekke deg.

Poenget er at vi tillater alt mulig. Alt er lov. Det er en letthet i alle ting. Det er ikke så nøye. Lever når det passer. Skriv det du vil. Åh, kan du ikke komme i morgen fordi du skal på shopping. Ok, du får ta prøven en annen gang. Hun kan ikke løpe i 3000 meter pga de nye neglene..neivel.

Det var godt å få ut litt gruff. Det var bare det. Nå har jeg sagt det som ikke skal sies. Skyt meg, og heng meg opp på torget til skrekk og advarsel. En gammeldags fan.

Lektoren ser på TV en lørdagskveld. Frederic Douglass

NRK burde fått dagbøter for å sende repriser av "Klassefesten" en lørdagskveld i august. Derimot burde de fått premie for å sende dokumnetaren om Frederic Douglass highschool på NRK 2. Dokusummer har vært en suksess.

Filmen som er laget av Alan and Susan Raymond fikk meg både å tenke og føle noe. Og for de som ser en del TV er det en liten seier.

Først og fremst fikk filmen meg til å tenke på hvor ufattelig heldig jeg er i min egen lærergjerning. De aller fleste ungene kommer fra møblerte hjem. De selger ikke dop. De kommer til timene. De gjør stor sett det jeg ber dem om. De er hyggelige og greie. Rammene våre elever lever i gjør det mulig for dem å lykkes på skolen. Det er ikke alltid de vil etc, men det er en annen diskusjon.

Av og til tenker jeg "øhh" når jeg tusler fra VG3 studiespesialsering til VG1 TIP. Etter å ha sett denne filmen skal jeg aldri tenke det mer. Det mener jeg. Jeg hadde ikke overlevd en dag på FD-high med en slik holdning.

Fra et lærerperspektiv var det også interessant å se BYRÅKRATIET i det forgjettede land ete seg inn i lærerhjertene. Bush sitt "No child left behind" program var muligvis en nobel tanke, men det fulgte ingen ressurser med. De skolene som ikke nådde opp til standardene som ble satt, ble satt under administrasjon. Dette gjaldt også FDH. Rektoren som vi fulgte gjennom hele filmen ble byttet ut med annen. Dette til tross for at skolen hadde 66% ufaglært arbeidskraft. Det var visst lærermangel så det holdt.

Lærerevalueringen var også et nytt innslag for meg. Lærerne ble evaluert etter resultater slik jeg oppfattet det. Kategoriene var: Kyndig, tilfredsstillende og ikke tilfredsstillende. Rektoren advarte lærerne på et møte om at mange av dem ville bli evaluert til tilfredsstillende og ikke kyndig om de dårlige resultatene ikke bedret seg. 1 elev hadde bestått algebratesten.

På FDH var det en viss siling kan man si. I 9th grade var det 500 elever, mens i 12th grade var det rundt 200. Det er ganske voldsomt.

Jeg tenkte og reflekterte altså en del underveis i filmen, men jeg følte noe også. Jeg følte empati med mine lærerkolleger ved FDH, og jeg følte sympati med en del av elevene vi møtte. Dette er en film jeg vil anbefale alle lærere å se.

Etter filmen tenkte jeg litt på min egen lærergjerning. Hva kan jeg bli bedre på? Hvis skoleledelsen skulle evaluert meg, hva ville de ha sagt? Kyndig? Tilfredsstillende? I den forbindelse fant jeg et dokument som jeg skal se litt nærmere på: Oldenburg-dekalogen. Jeg skal tenke gjennom min egen praksis i forhold til dette. Ikke dårlig på en lørdagskveld. Takk til NRK1 som fikk meg til å skifte til NRK2. TV kan være nyttig. God aften

Fordypningsoppgaven

I år blir det slik:

Sluttprodukt: Individuell, skriftlig oppgave om et emne innen litteratur, språk, sammensatte tekster eller adaptasjon bok-film.

Rammer: 5-8 a4 sider med linjeavstand halvannen og skriftstørrelse 12. New Times Roman.

Prosess:

1. Velge emne innen 1.9

Innhente stoff

2. Forslag til problemstilling som skal godkjennes innen 22.9

3. Førsteutkast/arbeidsnotater leveres 16.10 - veiledning gis

4. Sluttprodukt leveres 13.11


Forklaring:

Vi mener at det er formålstjenlig for elevene å trene på denne typen oppagver, for det vil møte dem i høyere utdanning.

Vi styrer prosessen til en viss grad, men dette er elevens eget prosjekt.

Det er satt av norsktimer i en uke midtveis til arbeid med oppgaven på skolen og veiledning. Det betyr at det meste av arbeidet gjør eleven hjemme.

Her er det mange tings som kan diskuteres, men vi har valgt å gjøre det slik.

En utfordring

Jeg takket ja til å være øvingslærer for en student i norsk i dag. Studenten skal være med et par måneder før det såkalte påhøret.

For noen år siden var jeg øvingslærer i ungdomsskolen og fant det både nyttig og lærerikt. Jeg ble utfordret til å uttrykke mine meninger om undervisning presist og høyt. Det var nyttig.

Nå er jeg ingen durkdreven ringrev, men jeg tror at jeg har godt av dette. Man må på en måte skjerpe seg litt. Det er også artig å samarbeide med en som ser alt fra en annen vinkel.

Som vanlig takker jeg ja til et oppdrag, og så tusler jeg hjem og tenker over hva jeg har stelt i stand. Hvis man ikke tar noen sjangser, skjer det heller ingenting.

Jeg er lutter øre for gode tips og råd fra andre som måtte ha erfaring som øvingslærer.