fredag 18. desember 2009
onsdag 16. desember 2009
Hybelkaninenes inntogsmarsj
Vær hilset!
Jeg er en hybelkanin og en halvkokt frosk. UDIR detaljstyrer +/- ved karakterføring gjennom et rundskriv, lektoren klør seg forundret på sin blanke isse, Halvorsen trekker meldingen tilbake. Lektoren drikker kaffe og fortsetter som før. Nuvel.
Hva er dette for noe? Vi er et gjeng med hybelkaniner som er ofret på byråkratiets og paragrafrytternes alter. Vi sier ingenting. Vi lar oss overkjøre. Det gjelder også meg. Vi forundres og sutrer i krokene, men vi tilpasser oss - som frosken som ligger i gryte med vann som koker sakte opp. Frosken blir kokt.(Takk til LS for froskemetaforen) Det blir jeg også.Kokt.
Så er det nye slagord: Ledelse, ledelse, ledelse. Jeg er redd for hva fru Halvorsen skal finne på nå som SV har svelget det som er av kameler. Kamlene er en truet art p.g.a SV. Solhjell gjorde ikke så mye galt og takk for det.
Akk ja san. Desember er en knallhard måned fra før i skoleverket. Timer skal avholdes (merkelig nok) og rettebunkene vokser fram mot terminoppgjøret. Det siste vi trenger da er tåpelige rundskriv fra UDIR.
God advents -og vurderingstid ønskes alle store og små i det norske skoleverket. Måtte hell og lykke følge oss, slik at vi kan jobbe ufortrødent videre sammen med våre trivelige elever uten mye ledelse eller forskriftskåte byråkrater.
Jeg er en hybelkanin og en halvkokt frosk. UDIR detaljstyrer +/- ved karakterføring gjennom et rundskriv, lektoren klør seg forundret på sin blanke isse, Halvorsen trekker meldingen tilbake. Lektoren drikker kaffe og fortsetter som før. Nuvel.
Hva er dette for noe? Vi er et gjeng med hybelkaniner som er ofret på byråkratiets og paragrafrytternes alter. Vi sier ingenting. Vi lar oss overkjøre. Det gjelder også meg. Vi forundres og sutrer i krokene, men vi tilpasser oss - som frosken som ligger i gryte med vann som koker sakte opp. Frosken blir kokt.(Takk til LS for froskemetaforen) Det blir jeg også.Kokt.
Så er det nye slagord: Ledelse, ledelse, ledelse. Jeg er redd for hva fru Halvorsen skal finne på nå som SV har svelget det som er av kameler. Kamlene er en truet art p.g.a SV. Solhjell gjorde ikke så mye galt og takk for det.
Akk ja san. Desember er en knallhard måned fra før i skoleverket. Timer skal avholdes (merkelig nok) og rettebunkene vokser fram mot terminoppgjøret. Det siste vi trenger da er tåpelige rundskriv fra UDIR.
God advents -og vurderingstid ønskes alle store og små i det norske skoleverket. Måtte hell og lykke følge oss, slik at vi kan jobbe ufortrødent videre sammen med våre trivelige elever uten mye ledelse eller forskriftskåte byråkrater.
tirsdag 24. november 2009
Tøybleier
Og nå: Noe helt annet!
Livet som småbarnsfar og norsklektor byr stadig på utfordringer, men også store gleder. I et tappert forsøk på å være politisk korrekt (men uten å tekke Erik Solheim), er vi nå offisielt på tøybleiekjøret her i huset.
Noen husker kanskje det glade 70-tall med tøybleieabonnement? Andre forbinder muligvis tøybleier med noe negativt og tungvint. Faktum i dag er at tøybleiene er blitt meget gode og billige.
Vi er i en utprøvingsfase akkurat nå. Det hellige tall i tøybleiemiljøet er 24. Du bør ha omtrent 24 tøybleier for å få vaskesyklusen til å gå rundt. Bum Genius er et merke vi tester nå. Foreløpig er vi fornøyd. Minstemann i huset er både tørr og fri for utslett, selv etter lange økter i vogna. Bleiene er så enkle i bruk at selv pappa kan klare det!
Vi er interessert i andre typer også, og det er mange muligheter. Et merke som vi har festet oss ved er: AppleCheeks tøybleier som markedsføres av den norske nettbutikken eddabedda
Du kan lese mer om tøybleiesystemet til AppleCheeks her.
Etter at vi begynte med tøybleier har posene med ukurant og stinkende søppel krympet vesentlig. De skitne tøybleiene suger godt, lukter mindre enn engangsbleiene. Etter hvert som søppeldungen har krympet har pengeboken vokst. Vaskemaskinen går sine runder, men totalt er dette god butikk.
Prøv det du og!
Ps: Norsklektoren falt litt for navnet http://www.eddabedda.com/ på et rent semantisk grunnlag!
Livet som småbarnsfar og norsklektor byr stadig på utfordringer, men også store gleder. I et tappert forsøk på å være politisk korrekt (men uten å tekke Erik Solheim), er vi nå offisielt på tøybleiekjøret her i huset.
Noen husker kanskje det glade 70-tall med tøybleieabonnement? Andre forbinder muligvis tøybleier med noe negativt og tungvint. Faktum i dag er at tøybleiene er blitt meget gode og billige.
Vi er i en utprøvingsfase akkurat nå. Det hellige tall i tøybleiemiljøet er 24. Du bør ha omtrent 24 tøybleier for å få vaskesyklusen til å gå rundt. Bum Genius er et merke vi tester nå. Foreløpig er vi fornøyd. Minstemann i huset er både tørr og fri for utslett, selv etter lange økter i vogna. Bleiene er så enkle i bruk at selv pappa kan klare det!
Vi er interessert i andre typer også, og det er mange muligheter. Et merke som vi har festet oss ved er: AppleCheeks tøybleier som markedsføres av den norske nettbutikken eddabedda
Du kan lese mer om tøybleiesystemet til AppleCheeks her.
Etter at vi begynte med tøybleier har posene med ukurant og stinkende søppel krympet vesentlig. De skitne tøybleiene suger godt, lukter mindre enn engangsbleiene. Etter hvert som søppeldungen har krympet har pengeboken vokst. Vaskemaskinen går sine runder, men totalt er dette god butikk.
Prøv det du og!
Ps: Norsklektoren falt litt for navnet http://www.eddabedda.com/ på et rent semantisk grunnlag!
mandag 2. november 2009
Du skal ikke bedrive ord
..sa Øverland. I den siste utgaven av Lektorbladet er det mye interessant lesning. Temaet er språkbruken i byråkratiet og samfunnet. Skagen omtaler det nypedagogiske språket, og Dokset reflekterer over uklare formuleringer i lovverket som styrer oss i skolen.
Med dette i mente deltok jeg i dag på en samling i skolens aula der nettopp nye og endrede forskrifter i opplæringsloven skulle formidles nedover i systemet.
Det heter nå f.eks halvårsvurdering med og uten karakter i stedet for terminkarakter. Våre datasystemer takler selvsagt ikke dette nå, men det får da være måte på. Disse halvårsvurderingene skal bestå av en karakter, samt en begrunnelse for den og rettledning til videre arbeid. Dette er jo rimelig udramatisk uten at jeg forstår hvorfor det må endres. Kanskje er halvår/ år til og med fornuftige begreper - hva vet vel en skarve saksbehandler som meg?
Det som skaper merabeid for meg er at alle halvårsvurderingene skal inneholde både karakter og begrunnelse. I gjennomgående fag som jeg underviser i betyr dette et betydelig merarbeid, fordi alle vurderingene er halvårsvurderinger fram til standpunktkarakteren settes våren vg3. Jeg regner ikke med å få verken mer tid eller penger til dette. Å være norsklærer begynner virkelig å bli morsomt.
All begrepsforvirringen legger seg vel til ro etter hvert. Mer meningsløst er formuleringene i forskriften (kap 3) om f.eks halvårsvurdering i sidemål. Her på østlandet dreier det seg om nynorsk for de aller fleste elevene. De som har fritak for vurdering med karakter, skal fortsatt ha undervisning, samt en vurdering uten karakter. I tillegg er praksisen med å la disse elevene skrive to bokmålstekster til tentamen (hvis det er noe som heter det?) direkte lovstridig.
Paradokset ligger i at for et par uker siden var det et par engasjerte lektorer fra Holtet vgs og skildret et opplegg for minoritetsspråklige elever. De har som regel fritak fra sidemålet. Vi som skole har en del arbeid å gjøre i forhold til denne gruppen elever. Det er greit at de ikke er fritatt for undervisning i nynorsk - de skal jo eksisterere i et samfunn med begge måformer, men hvorfor skal de skrive en heldagsprøve på slutten av halvåret på nynorsk? De skal ikke ha karakter, men vurdering. Det gir mening.
Slik går det når pedokratiet tar overhånd. Det må være lov til å bruke skjønn. Elever som har fritak for sidemål (vurdering med karakter, må vite) er ikke motiverte for å skrive sidemål, og mer vesentlig: De trenger sårt treningen i å beherske en målform godt.
Det eneste jeg likte med presentasjonen i dag var at elevene tydeligvis har plikt til å være tilstede ved såkalte vurderingssituasjoner.Hvor langt læreren skal strekke seg for å fremskaffe et vurderingsgrunnlag er uklart. Jeg pleier å si til mine elever at egentlig er det slik at de er under en konstant vurdering - langsgående vurdering som det heter. Høyt fravær er fortsatt høyt fravær. Hvordan skal du kunne få med deg faget om du ikke er tilstede? Hvordan skal du kunne få med deg faget om du ikke åpner læreboka og møter fagstoffet.
Jeg har en utrivelig følelse av å bli mer lik en saksbehandler i offentlig forvaltning, enn en fagperson som skal formidle fagstoff til elever. Hvis "bullshit" og newspeak" skal gjelde og fornuften vike, må man kanskje begynne å se seg om etter andre mulige yrker. Eventuelt være stapeis og motarbeide systemet innenfra de neste 30 årene. Forøvrig gjelder det som alltid: Å holde sin svinesti rein, og ikke skaffe ledelsen merarbeid.
God aften.
Med dette i mente deltok jeg i dag på en samling i skolens aula der nettopp nye og endrede forskrifter i opplæringsloven skulle formidles nedover i systemet.
Det heter nå f.eks halvårsvurdering med og uten karakter i stedet for terminkarakter. Våre datasystemer takler selvsagt ikke dette nå, men det får da være måte på. Disse halvårsvurderingene skal bestå av en karakter, samt en begrunnelse for den og rettledning til videre arbeid. Dette er jo rimelig udramatisk uten at jeg forstår hvorfor det må endres. Kanskje er halvår/ år til og med fornuftige begreper - hva vet vel en skarve saksbehandler som meg?
Det som skaper merabeid for meg er at alle halvårsvurderingene skal inneholde både karakter og begrunnelse. I gjennomgående fag som jeg underviser i betyr dette et betydelig merarbeid, fordi alle vurderingene er halvårsvurderinger fram til standpunktkarakteren settes våren vg3. Jeg regner ikke med å få verken mer tid eller penger til dette. Å være norsklærer begynner virkelig å bli morsomt.
All begrepsforvirringen legger seg vel til ro etter hvert. Mer meningsløst er formuleringene i forskriften (kap 3) om f.eks halvårsvurdering i sidemål. Her på østlandet dreier det seg om nynorsk for de aller fleste elevene. De som har fritak for vurdering med karakter, skal fortsatt ha undervisning, samt en vurdering uten karakter. I tillegg er praksisen med å la disse elevene skrive to bokmålstekster til tentamen (hvis det er noe som heter det?) direkte lovstridig.
Paradokset ligger i at for et par uker siden var det et par engasjerte lektorer fra Holtet vgs og skildret et opplegg for minoritetsspråklige elever. De har som regel fritak fra sidemålet. Vi som skole har en del arbeid å gjøre i forhold til denne gruppen elever. Det er greit at de ikke er fritatt for undervisning i nynorsk - de skal jo eksisterere i et samfunn med begge måformer, men hvorfor skal de skrive en heldagsprøve på slutten av halvåret på nynorsk? De skal ikke ha karakter, men vurdering. Det gir mening.
Slik går det når pedokratiet tar overhånd. Det må være lov til å bruke skjønn. Elever som har fritak for sidemål (vurdering med karakter, må vite) er ikke motiverte for å skrive sidemål, og mer vesentlig: De trenger sårt treningen i å beherske en målform godt.
Det eneste jeg likte med presentasjonen i dag var at elevene tydeligvis har plikt til å være tilstede ved såkalte vurderingssituasjoner.Hvor langt læreren skal strekke seg for å fremskaffe et vurderingsgrunnlag er uklart. Jeg pleier å si til mine elever at egentlig er det slik at de er under en konstant vurdering - langsgående vurdering som det heter. Høyt fravær er fortsatt høyt fravær. Hvordan skal du kunne få med deg faget om du ikke er tilstede? Hvordan skal du kunne få med deg faget om du ikke åpner læreboka og møter fagstoffet.
Jeg har en utrivelig følelse av å bli mer lik en saksbehandler i offentlig forvaltning, enn en fagperson som skal formidle fagstoff til elever. Hvis "bullshit" og newspeak" skal gjelde og fornuften vike, må man kanskje begynne å se seg om etter andre mulige yrker. Eventuelt være stapeis og motarbeide systemet innenfra de neste 30 årene. Forøvrig gjelder det som alltid: Å holde sin svinesti rein, og ikke skaffe ledelsen merarbeid.
God aften.
mandag 26. oktober 2009
tirsdag 20. oktober 2009
Norsk på yrkesfag revisited
Læreplanen og kompetansemålene til 56-timers kurset på yrkesfag i Vg1 er ikke tilpasset kundene eller virkeligheten, men tvert i mot en slags sinnelagsetisk, sosialdemokratisk ide om at bilmekanikeren skal kunne sitere Ibsen, mens han skifter bremser trallende på en gammel slått.
Dette kurset som går over to år er i mine øyne helt ubrukelig om man ikke tøyer og bøyer litt i læreplanen. Er det så vanskelig å godta at alle ikke er interessert i litteratur og film annet enn som tidtrøyte?
Mange av guttene som jeg møter i faget er desillusjonerte og mangler selvtillit og ferdigheter. De er brutt ned av systemet over lang tid. Endelig har de kommet seg over på noe praktisk, og så møter de på det samme mølet nok en gang. Endog presentert av allmennfaglærere som slett ikke har noe kontakt med verkstedshumoren, sjargongen eller virkeligheten. Det vet jeg, for jeg er en av dem.
Heldigvis finnes det meget oppegående yrkesfagslærere som det går an å samarbeide med. Det må man gjøre så mye som mulig, helt til noen tar til vettet og skriver noen kompetansemål som gir mening for gutta boys som bare vil jobbe.
I år er jeg inne i en klasse og hjelper til en smule. Vi har alliert oss med en VG2-klasse i bilskadelakk som skal evaluere 5 VG1-elever i en jobbintervju-situasjon. Vi har jobbet med jobbsøknader. Elevene leverer anonymt, og de fem beste blir plukket ut til intervju. Det kåres en vinner til slutt. Det har noe med virkeligheten å gjøre og gutta jobber.
Vi skal også prøve å samarbeide om loggskrivning med produksjonsfagene, slik at vi kan fokusere på rettskrivning og grammatikk uten at det er meninsgløst.
Poenget er at alle disse gutta trenger å være funksjonelle språkbrukere i en jobbsituasjon.Timebruk skal loggføres, fakturaer skrives, datamaskiner opereres og instruksjonsmanualer leses. Det skjønner de, og det motiverer iallfall noen av dem til innsats. Det er ikke så mange av kompetansemålene i planen nå som gjør det.
Lag en norskplan for yrksfag som gir mening for elevene og næringslivet som skal ansette dem.Be om innspill fra næringslivet i forhold til hvilken kompetanse som trengs. Spør yrkesfaglærerne som kjenner sitt klientell ut og inn. Lag hele kurset om til en modul som elevene kan ta når det passer dem. Denne to-timers surklingen i to år med komeptansemål som ikke fungerer, er borkastet tid for alle. Dessverre.
Husk at dette skrives av en med litterært hovedfag som elsker å være norsklærer og som ikke stemmer frp. Jeg vil helst ikke ødelegge for flere arbeidskarer. Det hadde vært fint å slippe det! Jeg er også klar over at dette ikke er pent å si, men samma det. Virkeligheten er ikke alltid politisk korrekt!
Hva mener du som underviser norsk på yrkesfag? Er jeg blitt en reaksjonær tulling?
Dette kurset som går over to år er i mine øyne helt ubrukelig om man ikke tøyer og bøyer litt i læreplanen. Er det så vanskelig å godta at alle ikke er interessert i litteratur og film annet enn som tidtrøyte?
Mange av guttene som jeg møter i faget er desillusjonerte og mangler selvtillit og ferdigheter. De er brutt ned av systemet over lang tid. Endelig har de kommet seg over på noe praktisk, og så møter de på det samme mølet nok en gang. Endog presentert av allmennfaglærere som slett ikke har noe kontakt med verkstedshumoren, sjargongen eller virkeligheten. Det vet jeg, for jeg er en av dem.
Heldigvis finnes det meget oppegående yrkesfagslærere som det går an å samarbeide med. Det må man gjøre så mye som mulig, helt til noen tar til vettet og skriver noen kompetansemål som gir mening for gutta boys som bare vil jobbe.
I år er jeg inne i en klasse og hjelper til en smule. Vi har alliert oss med en VG2-klasse i bilskadelakk som skal evaluere 5 VG1-elever i en jobbintervju-situasjon. Vi har jobbet med jobbsøknader. Elevene leverer anonymt, og de fem beste blir plukket ut til intervju. Det kåres en vinner til slutt. Det har noe med virkeligheten å gjøre og gutta jobber.
Vi skal også prøve å samarbeide om loggskrivning med produksjonsfagene, slik at vi kan fokusere på rettskrivning og grammatikk uten at det er meninsgløst.
Poenget er at alle disse gutta trenger å være funksjonelle språkbrukere i en jobbsituasjon.Timebruk skal loggføres, fakturaer skrives, datamaskiner opereres og instruksjonsmanualer leses. Det skjønner de, og det motiverer iallfall noen av dem til innsats. Det er ikke så mange av kompetansemålene i planen nå som gjør det.
Lag en norskplan for yrksfag som gir mening for elevene og næringslivet som skal ansette dem.Be om innspill fra næringslivet i forhold til hvilken kompetanse som trengs. Spør yrkesfaglærerne som kjenner sitt klientell ut og inn. Lag hele kurset om til en modul som elevene kan ta når det passer dem. Denne to-timers surklingen i to år med komeptansemål som ikke fungerer, er borkastet tid for alle. Dessverre.
Husk at dette skrives av en med litterært hovedfag som elsker å være norsklærer og som ikke stemmer frp. Jeg vil helst ikke ødelegge for flere arbeidskarer. Det hadde vært fint å slippe det! Jeg er også klar over at dette ikke er pent å si, men samma det. Virkeligheten er ikke alltid politisk korrekt!
Hva mener du som underviser norsk på yrkesfag? Er jeg blitt en reaksjonær tulling?
tirsdag 13. oktober 2009
Bare tull og tøys
I dag var vi noen lettere frustrerte lektorer som kokte i hop en helt ny taksonomi myntet på helt meningsløst umotiverte sjeler:
Under middels: Læringen må inntas gjennom osmose
Middels: Læringen må inntas gjennom pipette
Over middels: Læringen må inntas gjennom teskje.
Legg merke til at den tradisjonelle teskjea i vårt system er på toppen av pyramiden.
Slå den!
Forøvrig kan man jo undres over hvordan i det huleste dette systemet klarer å produsere såpass mange livstrøtte individer.
Slett ikke til vederkvegelse for en lektor på en tirsdag. God aften
Under middels: Læringen må inntas gjennom osmose
Middels: Læringen må inntas gjennom pipette
Over middels: Læringen må inntas gjennom teskje.
Legg merke til at den tradisjonelle teskjea i vårt system er på toppen av pyramiden.
Slå den!
Forøvrig kan man jo undres over hvordan i det huleste dette systemet klarer å produsere såpass mange livstrøtte individer.
Slett ikke til vederkvegelse for en lektor på en tirsdag. God aften
Abonner på:
Innlegg (Atom)