fredag 1. oktober 2010
Herbstfrei
Høstferien er velkommen, men som alltid synes jeg den kommer for tidlig. Turbotrykket har stabilisert seg og alt ruller og går..Nuvel. Man skal ikke klage en fredag!
Fra bygda jeg bor i nå!
tirsdag 14. september 2010
Lesing
I dag er det nasjonale prøver i lesing på 8. og 9.trinn. Nytt av året er at 9.trinn gjør samme prøven som 8.trinn. Prøven foregår på papir med en blanding av flervalgsspørsmål og åpne svar. Det er en stund siden jeg holdt på med nasjonale prøver, men jeg synes årets prøve ser grei ut. Rettledningen er også brukbar med gode forslag til analyse, videre arbeid og kommentarer til mestringsnivå.
Det nye for meg som lærer er at jeg nå har så få elever at jeg faktisk kan analysere prøvene og sette i verk tiltak som virker. Med 28-30 elever er det vanskelig. Da konsentrerer man seg om de som ligger på de laveste mestringsnivåene. Sannheten er jo at også de faglig sterke trenger utfordringer, men dette er ingen ny debatt i den sosialdemokratiske enhetsskolen.
Jeg ser frem til å se hvordan elevene har utviklet seg fra 8. klasse til 9. Og jeg gleder meg over å ha tid til å snakke med den enkelte om testresultatene. Du store tid! De nasjonale prøvene vil være et naturlig samtaleemne både i elevsamtalen og konferansen med foresatte. Det er ryddig å ha noe konkret å peke på under disse samtalene.
Apropos lesing. Skolen jeg jobber i nå er med på et prosjekt som kalles ØLU: økt læringsutbytte. Dette er et prosjekt styrt av Bredtvedt kompetansesenter som går ut på å gjøre elevene til bedre lesere i alle fag. Jeg skal si litt mer om det i et senere innlegg. Prosjektet innebærer forsåvidt ikke så mye nytt, men poenget er å få alle faglærere til å fokusere på lesing. Målet er å gjøre elevene til selvregulerte lesere som det heter.
Her på skolen har vi også noe som heter lesekvarter hver dag på alle trinn. Elevene leser selvvalgt skjønnlitteratur 15 minutter hver dag. Et meget bra tiltak synes jeg. Jeg har tro på alt som foregår hver dag i 190 dager, ikke noe hokus pokus, bare jamnt arbeid. Hvis ikke eleven kan lese godt, vil eleven ha vanskeligheter med å tilegne seg kunnskap i den norske skolen.
Forøvrig vil jeg si at jeg trives på min nye arbeidsplass. Her er det mange hyggelige elever, lærere og foresatte. Da er det bare å peise på!
Det nye for meg som lærer er at jeg nå har så få elever at jeg faktisk kan analysere prøvene og sette i verk tiltak som virker. Med 28-30 elever er det vanskelig. Da konsentrerer man seg om de som ligger på de laveste mestringsnivåene. Sannheten er jo at også de faglig sterke trenger utfordringer, men dette er ingen ny debatt i den sosialdemokratiske enhetsskolen.
Jeg ser frem til å se hvordan elevene har utviklet seg fra 8. klasse til 9. Og jeg gleder meg over å ha tid til å snakke med den enkelte om testresultatene. Du store tid! De nasjonale prøvene vil være et naturlig samtaleemne både i elevsamtalen og konferansen med foresatte. Det er ryddig å ha noe konkret å peke på under disse samtalene.
Apropos lesing. Skolen jeg jobber i nå er med på et prosjekt som kalles ØLU: økt læringsutbytte. Dette er et prosjekt styrt av Bredtvedt kompetansesenter som går ut på å gjøre elevene til bedre lesere i alle fag. Jeg skal si litt mer om det i et senere innlegg. Prosjektet innebærer forsåvidt ikke så mye nytt, men poenget er å få alle faglærere til å fokusere på lesing. Målet er å gjøre elevene til selvregulerte lesere som det heter.
Her på skolen har vi også noe som heter lesekvarter hver dag på alle trinn. Elevene leser selvvalgt skjønnlitteratur 15 minutter hver dag. Et meget bra tiltak synes jeg. Jeg har tro på alt som foregår hver dag i 190 dager, ikke noe hokus pokus, bare jamnt arbeid. Hvis ikke eleven kan lese godt, vil eleven ha vanskeligheter med å tilegne seg kunnskap i den norske skolen.
Forøvrig vil jeg si at jeg trives på min nye arbeidsplass. Her er det mange hyggelige elever, lærere og foresatte. Da er det bare å peise på!
tirsdag 29. juni 2010
sommer - spredte refleksjoner
Skoleåret er avsluttet, og ferien er i gang.
Jeg forlot skolen med en god følelse av flere grunner:
Elevene greide seg som forventet både til skriftlig og muntlig eksamen. Klassen hadde et overraskende godt resultat i sidemål (dvs nynorsk for samtlige). Til muntlig hadde jeg min første runde med historieeksamen, i tillegg var det første runde med ny eksamensordning. I Akerhus er foredragsmodellen valgt ( mot våre stemmer), og den kan man jo mene en hel del om. Leif gjør det på utmerket måte. Jeg valgte emner som f.eks middelalder, mellomkrigstid som eleven fikk utdelt ved å trekke, deretter laget eleven en problemstilling innenfor emnet som ble besvart som et 15 minutters foredrag. De siste 15 minuttene ble brukt til grilling innenfor emnet. Det fungerte greit, men jeg må innrømme at jeg likte den forrige modellen best. (30 min forberedelse)
Oppgavene til norskeksamen (hovedmål) synes jeg var brukbare i år. Elevene mine hadde sperdt seg ut i oppgavesettet, noe som er et godt tegn. Som sensor ble jeg fryktelig lei av å lese kortsvarsoppgaven, og jeg synes ikke den bidro til å skille noe spesielt mellom besvarelsene. Ironi og humor er vanskelig for 19-åringer (tro det eller ei). Det viste oppgaven om Ingebrit Steen Jensen teksten (ufattelig mange trodde det vare en kvinnelig artikkelforfatter!)
Jeg har byttet skole og bosted. Fra å jobbe ved en Akershus største videregående skoler, skal jeg nå undervise på ungdomstrinnet ved en fådelt grendeskole i Gudbrandsdalen. Kontrasten blir stor, og jeg er spent på hvordan min nye hverdag blir. Få elever i klassen kan være positivt i forhold til vurdering og oppfølging, men det kan også bli "klamt." I utgangspunktet er jeg positiv og klar for nye utfordringer.
Akkurat nå koser jeg meg med å lese "Sakprosa i skolen" - en bok utgitt av LNU. I den presenteres bl.a en sakprosakanon som en følge av at LK06 sidestiller skjønnlitteratur og sakprosa. Jeg skal skrive en bokmelding senere i sommer.
Sommeraktiviteter inkluderer:
-fjellturer
-familiebesøk
-repetere tysk
-lese
-pusse opp huset vi skal bo i
-tulle og tøyse
God sommer til alle som måtte ramle innom bloggen!
Jeg forlot skolen med en god følelse av flere grunner:
Elevene greide seg som forventet både til skriftlig og muntlig eksamen. Klassen hadde et overraskende godt resultat i sidemål (dvs nynorsk for samtlige). Til muntlig hadde jeg min første runde med historieeksamen, i tillegg var det første runde med ny eksamensordning. I Akerhus er foredragsmodellen valgt ( mot våre stemmer), og den kan man jo mene en hel del om. Leif gjør det på utmerket måte. Jeg valgte emner som f.eks middelalder, mellomkrigstid som eleven fikk utdelt ved å trekke, deretter laget eleven en problemstilling innenfor emnet som ble besvart som et 15 minutters foredrag. De siste 15 minuttene ble brukt til grilling innenfor emnet. Det fungerte greit, men jeg må innrømme at jeg likte den forrige modellen best. (30 min forberedelse)
Oppgavene til norskeksamen (hovedmål) synes jeg var brukbare i år. Elevene mine hadde sperdt seg ut i oppgavesettet, noe som er et godt tegn. Som sensor ble jeg fryktelig lei av å lese kortsvarsoppgaven, og jeg synes ikke den bidro til å skille noe spesielt mellom besvarelsene. Ironi og humor er vanskelig for 19-åringer (tro det eller ei). Det viste oppgaven om Ingebrit Steen Jensen teksten (ufattelig mange trodde det vare en kvinnelig artikkelforfatter!)
Jeg har byttet skole og bosted. Fra å jobbe ved en Akershus største videregående skoler, skal jeg nå undervise på ungdomstrinnet ved en fådelt grendeskole i Gudbrandsdalen. Kontrasten blir stor, og jeg er spent på hvordan min nye hverdag blir. Få elever i klassen kan være positivt i forhold til vurdering og oppfølging, men det kan også bli "klamt." I utgangspunktet er jeg positiv og klar for nye utfordringer.
Akkurat nå koser jeg meg med å lese "Sakprosa i skolen" - en bok utgitt av LNU. I den presenteres bl.a en sakprosakanon som en følge av at LK06 sidestiller skjønnlitteratur og sakprosa. Jeg skal skrive en bokmelding senere i sommer.
Sommeraktiviteter inkluderer:
-fjellturer
-familiebesøk
-repetere tysk
-lese
-pusse opp huset vi skal bo i
-tulle og tøyse
God sommer til alle som måtte ramle innom bloggen!
tirsdag 11. mai 2010
En kork i systemet?
Brennpunkt åpnet en verkebyll i sitt program om den videregående skolen i Norge. Det er godt at forholdene i norsk skole blir synliggjort for "alle".
Verkebyllen består i at alle har rett til plass på videregående skole uten å være kvalifisert på noen som helst måte. Systemet har egentlig ikke tatt innover seg at vi har en sammenhengende "ungdomsoppbevaring" fra 8.trinn til VG3 uten en flaskehals eller kork. Hva betyr det egentlig? Trenger man egentlig faglig-pedagogisk ansatte? Kanksje dataspill, ernæringskonsulenter, fysioteraputer og nav-veiledere er mer passende? (Var jeg frekk nå?)
Jeg kjenner mange lærere som er engasjerte og flinke fagformidlere, men som er dypt frustrerte over å befinne seg i et system som "skal ha alle gjennom." Frafall blir endog en økonomisk straff for skolen.
Frafallskonsulenter og oppfølgingssystemer er bare symptomer på at noe fundamentalt er galt helt fra bunnen av i norsk skole, og at tilfeldighetene rår.
Jeg håper programmet bringer debatten videre, og ikke fører til flere skjema som skal fylles ut og sendes oppover i systemet. Elevene har snart for mange rettigheter (det er ulovlig å si - hvis dere ikke hører mer fra meg, vet dere hvorfor).
Hvorfor er det så vanskelig å lage en god skole? Og, må alle gå så mye skole før de kan jobbe med et eller annet? Er man et mindreverdig individ uten mye skolegang?
Verkebyllen består i at alle har rett til plass på videregående skole uten å være kvalifisert på noen som helst måte. Systemet har egentlig ikke tatt innover seg at vi har en sammenhengende "ungdomsoppbevaring" fra 8.trinn til VG3 uten en flaskehals eller kork. Hva betyr det egentlig? Trenger man egentlig faglig-pedagogisk ansatte? Kanksje dataspill, ernæringskonsulenter, fysioteraputer og nav-veiledere er mer passende? (Var jeg frekk nå?)
Jeg kjenner mange lærere som er engasjerte og flinke fagformidlere, men som er dypt frustrerte over å befinne seg i et system som "skal ha alle gjennom." Frafall blir endog en økonomisk straff for skolen.
Frafallskonsulenter og oppfølgingssystemer er bare symptomer på at noe fundamentalt er galt helt fra bunnen av i norsk skole, og at tilfeldighetene rår.
Jeg håper programmet bringer debatten videre, og ikke fører til flere skjema som skal fylles ut og sendes oppover i systemet. Elevene har snart for mange rettigheter (det er ulovlig å si - hvis dere ikke hører mer fra meg, vet dere hvorfor).
Hvorfor er det så vanskelig å lage en god skole? Og, må alle gå så mye skole før de kan jobbe med et eller annet? Er man et mindreverdig individ uten mye skolegang?
tirsdag 4. mai 2010
Festing og timetelling
Russetiden er en fin tid, men et paradoks: Man feirer noe man ikke har avsluttet. Dette er selvsagt ikke nytt her på berget, og jeg skal ikke komme med surmaget kulturkritikk, eller velte meg i samtidens dekadanse.
Jeg har heller lyst til å komme med et forslag. AP flyttet eksamen i 1979 for å dempe russefeiringen. Det slo feil som vi alle vet. Likevel var nok politikerne inne på noe. Det er systemet som må forandres, ikke historien og (u)kulturen. La meg ta en omvei: Jeg underviser ved IB-linja. Ib-elevene har eksamen nå. Det forutsetter imidlertid at elevene må jobbe en del i løpet av sommeren mellom vg2 og vg3. Premien er at de avslutter skoleåret tidlig. De fleste utnytter tiden til å tjene noen kroner før de skal studere eller avtjene verneplikt. Det er fornuftig!
Derfor er mine forslag som følger:
1) Elevene får tildelt et kompetansemål eller to som de skal lese seg opp mot ved hjelp av lærebok eller andre læremidler i løpet av sommeren. Den første uka i august behandles dette i klasserommet og vurderes på en eller annen måte. Plutselig har man frigjort mange uker undervisning i andre enden.
2) Skoleåret starter 14 dager tidligere, eller at dagene er litt lengre en periode på høsten når arbeidsforholdene er gode. Da kan man også få avviklet eksamen tidligere og tatt ferie.
Eller så kan direktoratet tenke på noen nye fagtimetall. Den slutten jeg har på skoleåret nå, liker jeg svært dårlig. Jeg føler meg som en innleid nisse i byråkratiets skolekjøpesenter, der det å telle timer er viktigere enn hva de skal fylles med.
Jeg har heller lyst til å komme med et forslag. AP flyttet eksamen i 1979 for å dempe russefeiringen. Det slo feil som vi alle vet. Likevel var nok politikerne inne på noe. Det er systemet som må forandres, ikke historien og (u)kulturen. La meg ta en omvei: Jeg underviser ved IB-linja. Ib-elevene har eksamen nå. Det forutsetter imidlertid at elevene må jobbe en del i løpet av sommeren mellom vg2 og vg3. Premien er at de avslutter skoleåret tidlig. De fleste utnytter tiden til å tjene noen kroner før de skal studere eller avtjene verneplikt. Det er fornuftig!
Derfor er mine forslag som følger:
1) Elevene får tildelt et kompetansemål eller to som de skal lese seg opp mot ved hjelp av lærebok eller andre læremidler i løpet av sommeren. Den første uka i august behandles dette i klasserommet og vurderes på en eller annen måte. Plutselig har man frigjort mange uker undervisning i andre enden.
2) Skoleåret starter 14 dager tidligere, eller at dagene er litt lengre en periode på høsten når arbeidsforholdene er gode. Da kan man også få avviklet eksamen tidligere og tatt ferie.
Eller så kan direktoratet tenke på noen nye fagtimetall. Den slutten jeg har på skoleåret nå, liker jeg svært dårlig. Jeg føler meg som en innleid nisse i byråkratiets skolekjøpesenter, der det å telle timer er viktigere enn hva de skal fylles med.
Fimbulvåren
Det snør og snør..(god novelle av Vesaas) på Ås i dag. Det passer bra i og med at vi repeterer VG2-pensum. I voluspå kan man lese om fimbulvinteren som er den harde vinteren før ragnarok. Kanskje henger det sammen med fortidige klimaendringer og vulkanutbrudd? Er det grunn til å være askebekymret?
"Ganglere: "Kva er å fortelja om ragnaròk?"
Høg: "Store ting er å melde om det, og mange òg.
Det fyrste er at det kjem ein vinter som er kalla Fimbulvinter.
Då driv det snø or alle ætter, det er sterk kulde og kvasse
vindar, ingen ting har gagn av sola. Det er tre slike vintrar -
utan sommar imellom."
– Den yngre Edda
God tirsdag til alle, hilsen eksamensbekymret lektor.
"Ganglere: "Kva er å fortelja om ragnaròk?"
Høg: "Store ting er å melde om det, og mange òg.
Det fyrste er at det kjem ein vinter som er kalla Fimbulvinter.
Då driv det snø or alle ætter, det er sterk kulde og kvasse
vindar, ingen ting har gagn av sola. Det er tre slike vintrar -
utan sommar imellom."
– Den yngre Edda
God tirsdag til alle, hilsen eksamensbekymret lektor.
Abonner på:
Innlegg (Atom)