Og nå: Noe helt annet!
Livet som småbarnsfar og norsklektor byr stadig på utfordringer, men også store gleder. I et tappert forsøk på å være politisk korrekt (men uten å tekke Erik Solheim), er vi nå offisielt på tøybleiekjøret her i huset.
Noen husker kanskje det glade 70-tall med tøybleieabonnement? Andre forbinder muligvis tøybleier med noe negativt og tungvint. Faktum i dag er at tøybleiene er blitt meget gode og billige.
Vi er i en utprøvingsfase akkurat nå. Det hellige tall i tøybleiemiljøet er 24. Du bør ha omtrent 24 tøybleier for å få vaskesyklusen til å gå rundt. Bum Genius er et merke vi tester nå. Foreløpig er vi fornøyd. Minstemann i huset er både tørr og fri for utslett, selv etter lange økter i vogna. Bleiene er så enkle i bruk at selv pappa kan klare det!
Vi er interessert i andre typer også, og det er mange muligheter. Et merke som vi har festet oss ved er: AppleCheeks tøybleier som markedsføres av den norske nettbutikken eddabedda
Du kan lese mer om tøybleiesystemet til AppleCheeks her.
Etter at vi begynte med tøybleier har posene med ukurant og stinkende søppel krympet vesentlig. De skitne tøybleiene suger godt, lukter mindre enn engangsbleiene. Etter hvert som søppeldungen har krympet har pengeboken vokst. Vaskemaskinen går sine runder, men totalt er dette god butikk.
Prøv det du og!
Ps: Norsklektoren falt litt for navnet http://www.eddabedda.com/ på et rent semantisk grunnlag!
tirsdag 24. november 2009
mandag 2. november 2009
Du skal ikke bedrive ord
..sa Øverland. I den siste utgaven av Lektorbladet er det mye interessant lesning. Temaet er språkbruken i byråkratiet og samfunnet. Skagen omtaler det nypedagogiske språket, og Dokset reflekterer over uklare formuleringer i lovverket som styrer oss i skolen.
Med dette i mente deltok jeg i dag på en samling i skolens aula der nettopp nye og endrede forskrifter i opplæringsloven skulle formidles nedover i systemet.
Det heter nå f.eks halvårsvurdering med og uten karakter i stedet for terminkarakter. Våre datasystemer takler selvsagt ikke dette nå, men det får da være måte på. Disse halvårsvurderingene skal bestå av en karakter, samt en begrunnelse for den og rettledning til videre arbeid. Dette er jo rimelig udramatisk uten at jeg forstår hvorfor det må endres. Kanskje er halvår/ år til og med fornuftige begreper - hva vet vel en skarve saksbehandler som meg?
Det som skaper merabeid for meg er at alle halvårsvurderingene skal inneholde både karakter og begrunnelse. I gjennomgående fag som jeg underviser i betyr dette et betydelig merarbeid, fordi alle vurderingene er halvårsvurderinger fram til standpunktkarakteren settes våren vg3. Jeg regner ikke med å få verken mer tid eller penger til dette. Å være norsklærer begynner virkelig å bli morsomt.
All begrepsforvirringen legger seg vel til ro etter hvert. Mer meningsløst er formuleringene i forskriften (kap 3) om f.eks halvårsvurdering i sidemål. Her på østlandet dreier det seg om nynorsk for de aller fleste elevene. De som har fritak for vurdering med karakter, skal fortsatt ha undervisning, samt en vurdering uten karakter. I tillegg er praksisen med å la disse elevene skrive to bokmålstekster til tentamen (hvis det er noe som heter det?) direkte lovstridig.
Paradokset ligger i at for et par uker siden var det et par engasjerte lektorer fra Holtet vgs og skildret et opplegg for minoritetsspråklige elever. De har som regel fritak fra sidemålet. Vi som skole har en del arbeid å gjøre i forhold til denne gruppen elever. Det er greit at de ikke er fritatt for undervisning i nynorsk - de skal jo eksisterere i et samfunn med begge måformer, men hvorfor skal de skrive en heldagsprøve på slutten av halvåret på nynorsk? De skal ikke ha karakter, men vurdering. Det gir mening.
Slik går det når pedokratiet tar overhånd. Det må være lov til å bruke skjønn. Elever som har fritak for sidemål (vurdering med karakter, må vite) er ikke motiverte for å skrive sidemål, og mer vesentlig: De trenger sårt treningen i å beherske en målform godt.
Det eneste jeg likte med presentasjonen i dag var at elevene tydeligvis har plikt til å være tilstede ved såkalte vurderingssituasjoner.Hvor langt læreren skal strekke seg for å fremskaffe et vurderingsgrunnlag er uklart. Jeg pleier å si til mine elever at egentlig er det slik at de er under en konstant vurdering - langsgående vurdering som det heter. Høyt fravær er fortsatt høyt fravær. Hvordan skal du kunne få med deg faget om du ikke er tilstede? Hvordan skal du kunne få med deg faget om du ikke åpner læreboka og møter fagstoffet.
Jeg har en utrivelig følelse av å bli mer lik en saksbehandler i offentlig forvaltning, enn en fagperson som skal formidle fagstoff til elever. Hvis "bullshit" og newspeak" skal gjelde og fornuften vike, må man kanskje begynne å se seg om etter andre mulige yrker. Eventuelt være stapeis og motarbeide systemet innenfra de neste 30 årene. Forøvrig gjelder det som alltid: Å holde sin svinesti rein, og ikke skaffe ledelsen merarbeid.
God aften.
Med dette i mente deltok jeg i dag på en samling i skolens aula der nettopp nye og endrede forskrifter i opplæringsloven skulle formidles nedover i systemet.
Det heter nå f.eks halvårsvurdering med og uten karakter i stedet for terminkarakter. Våre datasystemer takler selvsagt ikke dette nå, men det får da være måte på. Disse halvårsvurderingene skal bestå av en karakter, samt en begrunnelse for den og rettledning til videre arbeid. Dette er jo rimelig udramatisk uten at jeg forstår hvorfor det må endres. Kanskje er halvår/ år til og med fornuftige begreper - hva vet vel en skarve saksbehandler som meg?
Det som skaper merabeid for meg er at alle halvårsvurderingene skal inneholde både karakter og begrunnelse. I gjennomgående fag som jeg underviser i betyr dette et betydelig merarbeid, fordi alle vurderingene er halvårsvurderinger fram til standpunktkarakteren settes våren vg3. Jeg regner ikke med å få verken mer tid eller penger til dette. Å være norsklærer begynner virkelig å bli morsomt.
All begrepsforvirringen legger seg vel til ro etter hvert. Mer meningsløst er formuleringene i forskriften (kap 3) om f.eks halvårsvurdering i sidemål. Her på østlandet dreier det seg om nynorsk for de aller fleste elevene. De som har fritak for vurdering med karakter, skal fortsatt ha undervisning, samt en vurdering uten karakter. I tillegg er praksisen med å la disse elevene skrive to bokmålstekster til tentamen (hvis det er noe som heter det?) direkte lovstridig.
Paradokset ligger i at for et par uker siden var det et par engasjerte lektorer fra Holtet vgs og skildret et opplegg for minoritetsspråklige elever. De har som regel fritak fra sidemålet. Vi som skole har en del arbeid å gjøre i forhold til denne gruppen elever. Det er greit at de ikke er fritatt for undervisning i nynorsk - de skal jo eksisterere i et samfunn med begge måformer, men hvorfor skal de skrive en heldagsprøve på slutten av halvåret på nynorsk? De skal ikke ha karakter, men vurdering. Det gir mening.
Slik går det når pedokratiet tar overhånd. Det må være lov til å bruke skjønn. Elever som har fritak for sidemål (vurdering med karakter, må vite) er ikke motiverte for å skrive sidemål, og mer vesentlig: De trenger sårt treningen i å beherske en målform godt.
Det eneste jeg likte med presentasjonen i dag var at elevene tydeligvis har plikt til å være tilstede ved såkalte vurderingssituasjoner.Hvor langt læreren skal strekke seg for å fremskaffe et vurderingsgrunnlag er uklart. Jeg pleier å si til mine elever at egentlig er det slik at de er under en konstant vurdering - langsgående vurdering som det heter. Høyt fravær er fortsatt høyt fravær. Hvordan skal du kunne få med deg faget om du ikke er tilstede? Hvordan skal du kunne få med deg faget om du ikke åpner læreboka og møter fagstoffet.
Jeg har en utrivelig følelse av å bli mer lik en saksbehandler i offentlig forvaltning, enn en fagperson som skal formidle fagstoff til elever. Hvis "bullshit" og newspeak" skal gjelde og fornuften vike, må man kanskje begynne å se seg om etter andre mulige yrker. Eventuelt være stapeis og motarbeide systemet innenfra de neste 30 årene. Forøvrig gjelder det som alltid: Å holde sin svinesti rein, og ikke skaffe ledelsen merarbeid.
God aften.
mandag 26. oktober 2009
tirsdag 20. oktober 2009
Norsk på yrkesfag revisited
Læreplanen og kompetansemålene til 56-timers kurset på yrkesfag i Vg1 er ikke tilpasset kundene eller virkeligheten, men tvert i mot en slags sinnelagsetisk, sosialdemokratisk ide om at bilmekanikeren skal kunne sitere Ibsen, mens han skifter bremser trallende på en gammel slått.
Dette kurset som går over to år er i mine øyne helt ubrukelig om man ikke tøyer og bøyer litt i læreplanen. Er det så vanskelig å godta at alle ikke er interessert i litteratur og film annet enn som tidtrøyte?
Mange av guttene som jeg møter i faget er desillusjonerte og mangler selvtillit og ferdigheter. De er brutt ned av systemet over lang tid. Endelig har de kommet seg over på noe praktisk, og så møter de på det samme mølet nok en gang. Endog presentert av allmennfaglærere som slett ikke har noe kontakt med verkstedshumoren, sjargongen eller virkeligheten. Det vet jeg, for jeg er en av dem.
Heldigvis finnes det meget oppegående yrkesfagslærere som det går an å samarbeide med. Det må man gjøre så mye som mulig, helt til noen tar til vettet og skriver noen kompetansemål som gir mening for gutta boys som bare vil jobbe.
I år er jeg inne i en klasse og hjelper til en smule. Vi har alliert oss med en VG2-klasse i bilskadelakk som skal evaluere 5 VG1-elever i en jobbintervju-situasjon. Vi har jobbet med jobbsøknader. Elevene leverer anonymt, og de fem beste blir plukket ut til intervju. Det kåres en vinner til slutt. Det har noe med virkeligheten å gjøre og gutta jobber.
Vi skal også prøve å samarbeide om loggskrivning med produksjonsfagene, slik at vi kan fokusere på rettskrivning og grammatikk uten at det er meninsgløst.
Poenget er at alle disse gutta trenger å være funksjonelle språkbrukere i en jobbsituasjon.Timebruk skal loggføres, fakturaer skrives, datamaskiner opereres og instruksjonsmanualer leses. Det skjønner de, og det motiverer iallfall noen av dem til innsats. Det er ikke så mange av kompetansemålene i planen nå som gjør det.
Lag en norskplan for yrksfag som gir mening for elevene og næringslivet som skal ansette dem.Be om innspill fra næringslivet i forhold til hvilken kompetanse som trengs. Spør yrkesfaglærerne som kjenner sitt klientell ut og inn. Lag hele kurset om til en modul som elevene kan ta når det passer dem. Denne to-timers surklingen i to år med komeptansemål som ikke fungerer, er borkastet tid for alle. Dessverre.
Husk at dette skrives av en med litterært hovedfag som elsker å være norsklærer og som ikke stemmer frp. Jeg vil helst ikke ødelegge for flere arbeidskarer. Det hadde vært fint å slippe det! Jeg er også klar over at dette ikke er pent å si, men samma det. Virkeligheten er ikke alltid politisk korrekt!
Hva mener du som underviser norsk på yrkesfag? Er jeg blitt en reaksjonær tulling?
Dette kurset som går over to år er i mine øyne helt ubrukelig om man ikke tøyer og bøyer litt i læreplanen. Er det så vanskelig å godta at alle ikke er interessert i litteratur og film annet enn som tidtrøyte?
Mange av guttene som jeg møter i faget er desillusjonerte og mangler selvtillit og ferdigheter. De er brutt ned av systemet over lang tid. Endelig har de kommet seg over på noe praktisk, og så møter de på det samme mølet nok en gang. Endog presentert av allmennfaglærere som slett ikke har noe kontakt med verkstedshumoren, sjargongen eller virkeligheten. Det vet jeg, for jeg er en av dem.
Heldigvis finnes det meget oppegående yrkesfagslærere som det går an å samarbeide med. Det må man gjøre så mye som mulig, helt til noen tar til vettet og skriver noen kompetansemål som gir mening for gutta boys som bare vil jobbe.
I år er jeg inne i en klasse og hjelper til en smule. Vi har alliert oss med en VG2-klasse i bilskadelakk som skal evaluere 5 VG1-elever i en jobbintervju-situasjon. Vi har jobbet med jobbsøknader. Elevene leverer anonymt, og de fem beste blir plukket ut til intervju. Det kåres en vinner til slutt. Det har noe med virkeligheten å gjøre og gutta jobber.
Vi skal også prøve å samarbeide om loggskrivning med produksjonsfagene, slik at vi kan fokusere på rettskrivning og grammatikk uten at det er meninsgløst.
Poenget er at alle disse gutta trenger å være funksjonelle språkbrukere i en jobbsituasjon.Timebruk skal loggføres, fakturaer skrives, datamaskiner opereres og instruksjonsmanualer leses. Det skjønner de, og det motiverer iallfall noen av dem til innsats. Det er ikke så mange av kompetansemålene i planen nå som gjør det.
Lag en norskplan for yrksfag som gir mening for elevene og næringslivet som skal ansette dem.Be om innspill fra næringslivet i forhold til hvilken kompetanse som trengs. Spør yrkesfaglærerne som kjenner sitt klientell ut og inn. Lag hele kurset om til en modul som elevene kan ta når det passer dem. Denne to-timers surklingen i to år med komeptansemål som ikke fungerer, er borkastet tid for alle. Dessverre.
Husk at dette skrives av en med litterært hovedfag som elsker å være norsklærer og som ikke stemmer frp. Jeg vil helst ikke ødelegge for flere arbeidskarer. Det hadde vært fint å slippe det! Jeg er også klar over at dette ikke er pent å si, men samma det. Virkeligheten er ikke alltid politisk korrekt!
Hva mener du som underviser norsk på yrkesfag? Er jeg blitt en reaksjonær tulling?
tirsdag 13. oktober 2009
Bare tull og tøys
I dag var vi noen lettere frustrerte lektorer som kokte i hop en helt ny taksonomi myntet på helt meningsløst umotiverte sjeler:
Under middels: Læringen må inntas gjennom osmose
Middels: Læringen må inntas gjennom pipette
Over middels: Læringen må inntas gjennom teskje.
Legg merke til at den tradisjonelle teskjea i vårt system er på toppen av pyramiden.
Slå den!
Forøvrig kan man jo undres over hvordan i det huleste dette systemet klarer å produsere såpass mange livstrøtte individer.
Slett ikke til vederkvegelse for en lektor på en tirsdag. God aften
Under middels: Læringen må inntas gjennom osmose
Middels: Læringen må inntas gjennom pipette
Over middels: Læringen må inntas gjennom teskje.
Legg merke til at den tradisjonelle teskjea i vårt system er på toppen av pyramiden.
Slå den!
Forøvrig kan man jo undres over hvordan i det huleste dette systemet klarer å produsere såpass mange livstrøtte individer.
Slett ikke til vederkvegelse for en lektor på en tirsdag. God aften
lørdag 19. september 2009
Faglig debatt med en vri
I år underviser jeg mye i en idrettsfagklasse, og det kan kreve sin sportsmann! I starten mistet jeg noen norsktimer fordi klassen var på tur, og jeg måtte få dem hurtig inn i stoffet, slik at man ikke sauser bort for mye tid. Elevene i denne klassen er aktive og liker å gjøre ting selv. De viser tydelige tegn på kjedsomhet om man skulle komme til å snakke for lenge. Og det gjør man jo av og til:) Datamaskiner var ikke utdelt. Startpunktet i VG3 er opplysningstiden/1700-tallet.Dermed skulle du som leser være innsatt i de viktigste rammefaktorene.
Følgende opplegg er hentet fra Grip teksten VG3 (s36-37)og er ikke modifisert på noen måte:
Klassen ble delt 6 grupper med omtrent 3-4 elever i hver gruppe. Alle gruppene skulle jobbe med viktige personer fra opplysninsgtiden. En elev på gruppa skulle velges til å være denne personen og møte de andre til debatt som et sluttprodukt av arbeidet.
Gruppa fikk utdelt en viktig person (som Voltaire, Diderot, Wollenstonecraft osv) fra opplysningstiden som de skulle sette seg godt inn i, i tillegg til å lese det første kapitlet i både norsk og historie. De skulle også vite noe om synspunktene til de andre 5 personene.
Arbeidet munnet ut i en debatt som ble styrt av to elever i klassen. Disse to måtte lage gode spørsmål til samtlige personer, og de skulle få fram uenigheter slik at det ble fart i debatten.
Gruppa hadde i starten av debatten som oppgave å presentere den viktige personen gjennom korte biografiske fakta, samt intervju med personen. Gruppa skulle også fungere som en støttegruppe underveis, og de kunne hjelpe sin person ved å stille vanskelige spørsmål til de andre osv. På denne måten hadde alle en rolle og kunne være aktive.
De utvalgte elevene fra hver gruppe ble satt i et panel med navnelapp.Tema for debatten var: Hva må gjøres for at samfunnet skal bli bedre? Debatten mellom de seks varte faktisk nesten 90 minutter. Ordstyrerne var godt forberedt, og de dro i gang slik at temeraturen gikk opp noen hakk. Flere av debattantene hadde kledd seg ut, og det hjalp nok for å kunne innta en rolle. Alle var såpass forberedt at de kunne anvende fagstoffet til å diskutere.Mine hypoteser om en brå slutt på argumentene stemte ikke. Elevene var flinke til å kverulere. Saklighetsnivået var gjennomsnittlig bedre enn i valgkampen vi nettopp avsluttet.
Jeg satt og lyttet og vurderte. Alle gruppene fikk karakterer etter kriterier vi var enige om sammen. Opplegget gjorde at de fleste ganske hurtig kunne gjengi og anvende fagstoff, og det var målet.I tillegg var det morsomt. Faglig moro! Erre muli a?
Følgende opplegg er hentet fra Grip teksten VG3 (s36-37)og er ikke modifisert på noen måte:
Klassen ble delt 6 grupper med omtrent 3-4 elever i hver gruppe. Alle gruppene skulle jobbe med viktige personer fra opplysninsgtiden. En elev på gruppa skulle velges til å være denne personen og møte de andre til debatt som et sluttprodukt av arbeidet.
Gruppa fikk utdelt en viktig person (som Voltaire, Diderot, Wollenstonecraft osv) fra opplysningstiden som de skulle sette seg godt inn i, i tillegg til å lese det første kapitlet i både norsk og historie. De skulle også vite noe om synspunktene til de andre 5 personene.
Arbeidet munnet ut i en debatt som ble styrt av to elever i klassen. Disse to måtte lage gode spørsmål til samtlige personer, og de skulle få fram uenigheter slik at det ble fart i debatten.
Gruppa hadde i starten av debatten som oppgave å presentere den viktige personen gjennom korte biografiske fakta, samt intervju med personen. Gruppa skulle også fungere som en støttegruppe underveis, og de kunne hjelpe sin person ved å stille vanskelige spørsmål til de andre osv. På denne måten hadde alle en rolle og kunne være aktive.
De utvalgte elevene fra hver gruppe ble satt i et panel med navnelapp.Tema for debatten var: Hva må gjøres for at samfunnet skal bli bedre? Debatten mellom de seks varte faktisk nesten 90 minutter. Ordstyrerne var godt forberedt, og de dro i gang slik at temeraturen gikk opp noen hakk. Flere av debattantene hadde kledd seg ut, og det hjalp nok for å kunne innta en rolle. Alle var såpass forberedt at de kunne anvende fagstoffet til å diskutere.Mine hypoteser om en brå slutt på argumentene stemte ikke. Elevene var flinke til å kverulere. Saklighetsnivået var gjennomsnittlig bedre enn i valgkampen vi nettopp avsluttet.
Jeg satt og lyttet og vurderte. Alle gruppene fikk karakterer etter kriterier vi var enige om sammen. Opplegget gjorde at de fleste ganske hurtig kunne gjengi og anvende fagstoff, og det var målet.I tillegg var det morsomt. Faglig moro! Erre muli a?
torsdag 10. september 2009
Lærere og elever på TV i beste sendetid
Hva er det med Norge, norske barn, norske foreldre, norske lærere og den norske skolen som gjør at små 5.klassinger får lage til så mye styr, støy og sure miner? Altså, hvor er det skoen trykker?
Er det læreren? Ja, muligvis og naturligvis.Hvem har ikke hatt en dårlig lærer? I noen tilfeller er det dessverre det. Den unge mannnen i Nrks program som sliter med å få arbeidsro, gjør en del klassiske feil som bidrar til bråket. Han får det nok til etter hvert, og jeg beundrer ham for at han blottstiller seg. Det er aldri noe som er perfekt, ei heller læreren. Han blir nok en bra mann til slutt. Læreren er den viktigste brikken i systemet. Dessverre og naurligvis.
Er det ungene? Nei, dessverre. Muligvis en og annen tulling med umulig mark i tarmen?. Unger (elever i alle aldre) gjør stort sett det systemet og de voksne tillater. En slik uhyrlig påstand er sikkert mange uenig i. Samma det.
Er det foreldre? Ja, dessverre - ofte. Foreldrene er de som oppdrar barne sine, og de som lærer dem forskjellen på rett og galt. Det gjør de aller mest gjennom hva de gjør, og ikke nødvendigvis gjennom hva de sier. Heldigvis finnes det utrolig mange engasjerte foreldre i Norge som oppdrar det jeg kaller hel ved. Og det finnes mange som ikke gjør det.
Er det skolesystemet i seg selv? Ja. Dessverre. Min påstand er at pendelen har svingt for langt i feil retning. Det må være slik at eleven (og foreldrene) må strekke seg litt mot systemet, og ikke omvendt. Det er individet som i all hovedsak må møte noen krav. Hvis man hever lista litt på alle områder: Faglig, sosialt etc, vil fryktelig mange elever (og forledre) strekke seg etter - helt av seg selv og uten protester. Noen få vil falle utenfor, og de kan man hjelpe, eller ha andre muligheter for.
Unnfallenhet, middelmådighet og lemping på krav produserer middelmådighet. Avler du på skrot, så får du skrot. Norske elever slipper unna med nesten hva som helst, og systemet har ingen sanksjonsmidler.De skal forståes ihjel av velmenende pedagokker. Det er en mennskerett og gå på skolen selv om du ikke kan oppføre deg i det hele tatt.
Jeg er fullstendig klar over at det jeg nå har sagt er politisk og pedagogisk ukorrekt. Vi lever i individets og tilpasningens tidsalder. Jeg skulle ønske at tilpasningen av og til gikk andre veien. At jeg, som en representant for et system, kunne heve lista og si: Hit, kjære deg, må du strekke deg.
Poenget er at vi tillater alt mulig. Alt er lov. Det er en letthet i alle ting. Det er ikke så nøye. Lever når det passer. Skriv det du vil. Åh, kan du ikke komme i morgen fordi du skal på shopping. Ok, du får ta prøven en annen gang. Hun kan ikke løpe i 3000 meter pga de nye neglene..neivel.
Det var godt å få ut litt gruff. Det var bare det. Nå har jeg sagt det som ikke skal sies. Skyt meg, og heng meg opp på torget til skrekk og advarsel. En gammeldags fan.
Er det læreren? Ja, muligvis og naturligvis.Hvem har ikke hatt en dårlig lærer? I noen tilfeller er det dessverre det. Den unge mannnen i Nrks program som sliter med å få arbeidsro, gjør en del klassiske feil som bidrar til bråket. Han får det nok til etter hvert, og jeg beundrer ham for at han blottstiller seg. Det er aldri noe som er perfekt, ei heller læreren. Han blir nok en bra mann til slutt. Læreren er den viktigste brikken i systemet. Dessverre og naurligvis.
Er det ungene? Nei, dessverre. Muligvis en og annen tulling med umulig mark i tarmen?. Unger (elever i alle aldre) gjør stort sett det systemet og de voksne tillater. En slik uhyrlig påstand er sikkert mange uenig i. Samma det.
Er det foreldre? Ja, dessverre - ofte. Foreldrene er de som oppdrar barne sine, og de som lærer dem forskjellen på rett og galt. Det gjør de aller mest gjennom hva de gjør, og ikke nødvendigvis gjennom hva de sier. Heldigvis finnes det utrolig mange engasjerte foreldre i Norge som oppdrar det jeg kaller hel ved. Og det finnes mange som ikke gjør det.
Er det skolesystemet i seg selv? Ja. Dessverre. Min påstand er at pendelen har svingt for langt i feil retning. Det må være slik at eleven (og foreldrene) må strekke seg litt mot systemet, og ikke omvendt. Det er individet som i all hovedsak må møte noen krav. Hvis man hever lista litt på alle områder: Faglig, sosialt etc, vil fryktelig mange elever (og forledre) strekke seg etter - helt av seg selv og uten protester. Noen få vil falle utenfor, og de kan man hjelpe, eller ha andre muligheter for.
Unnfallenhet, middelmådighet og lemping på krav produserer middelmådighet. Avler du på skrot, så får du skrot. Norske elever slipper unna med nesten hva som helst, og systemet har ingen sanksjonsmidler.De skal forståes ihjel av velmenende pedagokker. Det er en mennskerett og gå på skolen selv om du ikke kan oppføre deg i det hele tatt.
Jeg er fullstendig klar over at det jeg nå har sagt er politisk og pedagogisk ukorrekt. Vi lever i individets og tilpasningens tidsalder. Jeg skulle ønske at tilpasningen av og til gikk andre veien. At jeg, som en representant for et system, kunne heve lista og si: Hit, kjære deg, må du strekke deg.
Poenget er at vi tillater alt mulig. Alt er lov. Det er en letthet i alle ting. Det er ikke så nøye. Lever når det passer. Skriv det du vil. Åh, kan du ikke komme i morgen fordi du skal på shopping. Ok, du får ta prøven en annen gang. Hun kan ikke løpe i 3000 meter pga de nye neglene..neivel.
Det var godt å få ut litt gruff. Det var bare det. Nå har jeg sagt det som ikke skal sies. Skyt meg, og heng meg opp på torget til skrekk og advarsel. En gammeldags fan.
Abonner på:
Innlegg (Atom)