Leif etterspør hverdagslige hendelser i skolebloggene. Det skal Leif få. Han har tross alt inspirert meg mange ganger de siste par årene. Dette er nok ikke til noen stor inspirasjon, men det er nå et svar på "oppgaven."
I dag var min første dag med elever i 2011. Før jul diskuterte jeg vårhalvåret med 10. Det var en del ting å avklare i og med at jeg jeg overtok norsken i høst og ikke har kontroll på hva de kan og ikke kan. Elevene fortalte at de hadde gjennomgått 1800-talls kap. i læreboka (100 sider tungt stoff) og jobbet en god del med det. Av den grunn bestemte jeg meg for å kjøre en minitest i ITSL første time, for å finne ut hvor stort behovet for repetisjon var. Vi kan trygt konkludere med at behovet var tilstede! Snakk om upedagogisk første norsktime på nyåret:)
Vel, etter å ha forsikret morgentrøtte sjeler om at karakterene skulle legges i mappen for ting vi ikke snakker om, fordelte vi lærestoffet på par. Parene har ansvaret for å definere, plassere og konkretisere en litterær periode på 1800-tallet, og legge fram dette muntlig for 9.klasse som skal gjennom samme mølla.
Repetisjon er all lærdoms mor, tenker jeg. Det å fortelle andre noe er veldig ofte en god måte å finne ut om noe sitter. Ofte føler jeg at jeg må haste videre i lærestoffet, kanskje akkurat på det punktet hvor noe av det vi nettopp har gjort har begynt å feste seg hos eleven. Jeg er av de reaksjonære sjeler som faktisk mener at vi har for mange kompetansemål i omtrent samtlige fag i både ungdomsskole og videregående. Vi blir egentlig ikke god på noe. Nå er kanskje ikke det meningen heller i grunnskolen, men jeg lar meg nå frustrere litt likevel.
Nuvel. Det var en liten hverdagshistorie. Jeg lover å skrive flere. Jeg har egentlig troen på nokså enkle og rett fram opplegg!
Ellers må jeg pønske ut hvordan jeg skal løse fordypningsoppgavene på en lur måte. Tips mottas med takk.
God skolestart til både store og små som måtte svinge innom:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar