Notater fra hotell Terminus, Bergen

Anders Johansen: Skriftspråket som tenketeknologi.        Liveblogging fra LNUs landskonferanse

I sin alminnelighet: Å skrive er å tenke. Å skrive ambisiøst, er å tenke ambisiøst.
Språk og tanke henger nøye sammen.

Hva skjer vi når vi skriver?
Kunnskapsutvikling er skrivearbeid. Språket er et erkjennelsesmiddel. Kunnskapen blir til mens vi skriver den fram. Strevet med ord og setninger gjør at vi lærer og forstår.

Tenkning
Tankene oppstår mens vi skriver. Det begynner med en vag intuisjon, noen setninger eller et ord som har en retning, men når skrivingen starter innser man hvor lite man har inne. I det skrivingen starter begynnner tankene å bearbeides og deles opp i biter, slik at man kan tenke ut hver del nøye. Det hele blir rikere. Å tenke i skrift er å følge de mulightene som dukker opp underveis i skrivingen. Den ferdige teksten kan gjerne bli noe annet enn en den første vage intuisjonen, tanken, ordet, setningen.
Det å gi tankene en god skriftlig form, gir tankene næring og er tankens teknologi.

Wittgenstein: tenkningens sted er papiret.

Tenkning er en praktisk sak - med penn og papir, manuelt arbeid.
Veiledning av studenter/elever: det å få tankene ned på papiret gjør det lettere å veilede. Johansen legger vekt på at studentene må skrive slike manuskript i hele setninger og grammatisk riktig.
Å skrive grammtisk riktig er å tenke tanker, og det tvinger frem en logikk. Grammatikk er logikk.

Struktur

Dele inn i avsnitt og kapitler, handler også om å dele opp tankene. Ta seg tid til å tenke gjennom hvert moment nøye og uttømme det. Ufullstendigheten dukker opp gjennom den typografiske orden, og er altså viktig både for tenkningen , og det rent praktiske arbeid.

Typografi er på en måte praktisk analyse av stoffet.

Tenkning er altså en språklig anstrengelse på flere nivåer.
Å skrive er å tenke på en særlig anstrengende måte.


Det å skrive ned noe gir permanens, og det gir mulighet for å granske tanken som er skrevet ned. Denne granskningen er slitsom og kan gi alle slags skrivesperrer.
Skriving er strevsomt.

Litterær skriving er å skrive med stil, å være resolutt i forhold til alle de vanskelige språklige valgene som må besluttes underveis.

Hva slags skrivemåte trengs her? Hva slags stil og stemme krever dette stoffet jeg nå skal skrive om?
Faffner: implisitt muntlighet. Skriften imiterer talen. Korte hovedsetninger gir kanskje den effekten at man virker streng og skråsikker osv..

Flaubert: et ropested! F. hadde et sted i hagen hvor han ropte ut alle setningene i Madame Bovary, for å sjekke om de holdt mål!

Jo mer naturlig og denne "stemmen" høres ut, jo mer bearbeidet er den gjennom skrivearbeidet.

Tenke faglig:
skrive ordentlig og korrekt - grammatikk og typografi
ordvalg
setningsrytme

Stil er ikke utvendig pynt, stil er et tankeredskap!

Eks
Johansen: skyr unna abstraksjoner og akademisk sjargong. Teksten må nå ut til en større offentlighet. Teksten må angå publikum som skal lese den. Sammenheng mellom kunnskapens språk og det språket vi lever livet gjennom. I det språket er ord som mor, barn, fødsel, død og vei viktige ord.
Jo høyere krav jeg stiller språklig hverdagslighet, jo mer må jeg tenke, sier Joh. Akademisk sjargong som refleksivitet og diskurs er ord som stiller en skriver foran mange valg. Hva er det presist jeg mener når jeg tar i bruk slik sjargong.

Ordene må være konkrete, synes Johansen. Det er faglig produktivt å sette seg et slikt mål. Poenget er å innta en litterær holdning til skrivingen, ikke bare å skrive vei.
Skrivearbeid som metode for å tenke nytt gjennim intensivt arbeid gjennom språket.

Vi formidler bestandig

Forskning og formidling er ikke atskilte disipliner.
Terje Tvedt: kunnskapens språk - kommer til sommeren.
Ved å henvende seg til andre enn vanlig, må vi tenke gjennom det faglige på nytt. Man må saken fra en ny side.
Altså, det å velge sjanger, medium etc - vil ha en viktig faglig effekt og tvinge fram nye tanker.
Terje Tvedt: skrev manus til vannets historie som er vis på TV - kravet om språklig økonomi, tvang fram en presisjon forteller Tvedt.

Små ord for store tanker: Å komme rett til sakens kjerne!

Hver formidlingsoppgave er en forskningsoppgave. Forskning og formidling er det samme.
Stilen tjener saken.

Skriftspråk er tenketeknologi.