Torill Steinfeldt

Kunsten å arve: kulturarv og dannelse i norskfaget.

Fra dep oppdragsbrev:

"Norskfaget er både et ferdighetsfag og et kulturfag, med et betydelig kunnskapsinnhold som forvalter og utvikler vår kulturarv. Revideringen av faget skal ikke innebære en generell svekkelse av det faglige nivået i Norge i forhold til land det er naturlig å sammenligne seg med."

Gripsrud
Klasseskillet er blitt tydeligere. Svekket kulturell kompetanse. Svakere historiebevissthet. Tap av kulturell kompetanse. Må kjenne kulturhistorien.

Fortiden lever i nåtiden. Vi kommer ikke unna. Muligheten for å forestille seg en annen verden er ikke mulig uten å vite hvor man kommer fra.

Skolens forhold til kulturarven:

Bakgrunn: Revisjonen av norskplanen. Forandring av allmennlærerutdanningen.
Utg.pkt: Steinfeldt deler Gripsruds bekymring om tapet av kulturell kompetanse. Må norskplanen inkludere et slags verneperspektiv?

Oppdragsbrevet. Vår kulturarv.
Læreplanen
 Kulturarv blir ikke presisert i planverket vårt, men dukker opp flere steder i den generelle delen av K06. Dette gir oss en pekepinn. Bredt begrep som inngår i denne tradisjonstenkningen.
K06 - norsplanen siteres: i denne sammenhengen byr norsk kulturarv på et forråd av tekster som kan få ny og uventet betydning nettopp når kommunikasjonen får nye former og perspektivene utvides.

Kulturbegrepet:
 - noe man har: gjenstander, tekster, viten
- noe man gjør: adferd, ritualer
- noe man er: identitet, dannelse, tenkemåter, normer og verdier

Kulturarven fra unesco: The concept of heritage in our time accordingly is an open one, reflecting living culture every bit as much as that of the past.

Innsirkling - fra planen fra nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning 5-10.trinn.
Sammenheng mellom språk og tekst i et historisk perspektiv. En ambisiøs plan. Men den sier noe om tenkningen bak.
F.eks: kan lese, analysere, tolke og vurdere samansette tekstar, sjå dei i eit historisk perspektiv og setje dei inn i en større kulturell og offentlig samanheng.

Fra det nasjonale fagrådet: Krav til norsklærere. Tilrådd standard for "60-gruppa"

Språkhistorie og dialektologi er tatt bort.

Du kan altså bli norsklektor uten å viten noe om Ivar Aasens arbeid og gjerning for å sette det på spissen.

Her er det uttynning av basiskunnskapen på gang.

Tekstanalysen dominerer over litteraturhistorien.

Standard eksamensoppgave: Gi an analyse av .....ditt og datt.

Retorikk og sakprosa overtar i lektorutdanningen. Mediefaget går inn der norskfaget skrumper.
Mot dette kan det sies: Litteraturhistorien inngår forsatt i grunnutdaningen i lektorprogrammet.

Fagrådet spesifiserer ikken noen verk: Man legtimerer at eldre tekster faller ut.
Studentene foretrekker moderne litteratur og økonomisystemet på universitetet bygger oppunder dette.

Fagrådet er uklare i forhold til litteraturhistorien. Fra Tyskland kjenner man samme utviklingen som den vi har i Norge. Det samme gjelder kanskje Danmark.

Hvorfor lekker det?
Er faget overfylt? Er kulturarven blitt et åk for faget? Hva skjer?

Hvorfor kanon?
Skolen er sentral i å etablere en kanon.

Calvino: The classics are books which, upon reading, we find even fresher, more unexpected, and more marvelous than we thought from hearing about them"

Kan noen lese "Et dukkehjem" for første gang i Norge?

Et kanonverk må være lest av mange. Det må være et samtalerom rundt det.

forestillingsmønstre
myter
typer
plot
utover egne grenser
dialog med historie
språklige skjønnhet
erkjennelsespotensiale
eksistensielle dimensjoner
innsikt i en avgrunn mellom språk og virkelighet
avvikende erfaringer

Glemte klassikere. Forsømte klassikere.

Men:
Fantasi-lek-lyst. Hvor blir dette av?

Eventyrlesningen i barnehage og skole er fine greier: 9 åringen som tolket handlinga i Carmen.
Mindreading.

Skole-studier:

Mye tekstanalyse.
Hva med koblingen mellom historie og tekst. Kanskje en rehistorisering av faget må til!