John Hattie

Her kan du se et par videoer av John Hattie som er nevnt i forrige innlegg

Hva har størst betydning for elevens læring?

Notat fra Gardermoen 13.2.12 - fritt gjengitt etter et foredrag av Nordahl.

John Hatties "Visible Learning" er en metaanlyse av elevens læringsutbytte. Han har jobbet med den i 15 år, og den favner 52 studier internasjonalt. Studien har 138 variabler som gir effekt på læring og inkluderer 83 millioner elever. Det betyr at den er verdt å lære noe av. PowerPoint her.

Hva er det som virker?

1. Gi elevene innsikt og forståelse av eget kunnskapsnivå.
2. Arbeide etter Piagets stadietenkning.
3. Ha klare standarder for god undervisning.
4. At læreren håndterer bråk og uro
5. At læreren er en tydelig leder og har struktur på undervisningen
6. At læreren har en positiv og støttende relasjon til sine elever

Det er altså læreren og lærerens interaksjon med elevene som har sterkest effekt på elevens læring. Folkelig sagt: Hvis du som lærer kan ditt fag, planlegger timene godt og er en positiv, blid og rettferdig lærer, vil det gå deg godt i skoleverket, og dine elever vil lære mye.

Når jeg tenker på hva jeg har vært med på av skolereformer som har handlet om baseskoler, nivådifferensiering, individualisert og selvregulert læring - så finnes alle disse tiltakene på Hatties liste over tiltak med lav effekt. Det har jeg selv erfart som lærer.

Altså, den viktigste innsatsfaktoren i skolen er: LÆREREN!

Ps: Obama driver visstnok å regner på hva det vil bety for BNP å sparke de 5% dårligste lærerne i landet.

Singapore

Et lite notat fra Gardermoen 13.2.12

I Singapore blir utdanning sett på som en investering og ikke en utgift, sa Thomas Nordahl i dag på en ny-giv samling på Gardermoen. Singapore er et land som hadde et BNP pr. person på 565 dollar i 1965. De bestemte seg for å satse på utdanning, og i 2009 var BNP pr. person 36.537 dollar. En bevisst satsning på utdanning har altså vært lønnsom på mange vis. I Norge utdanner vi 8-10% av våre ungdommer rett inn i NAV-systemet. Hva er hemmeligheten bak å lykkes med skole? Nordahl hadde oppe noen momenter i sitt foredrag i dag, og jeg gjengir dem på frihånd:

1. Landets og utdanningssytemets historie. Singapore valgte i 1965 å satse knallhardt på utdanning. Vi bruker mye penger i Norge også, men gjør vi de riktige tingene?
2. Lærerutdanning. Alle lærere har mastergrad. Ser en på PISAundersøkelsene finner en sør-øst asiatiske land og Finland på topp 5. I Finland har også alle lærere master. Godt utdannede lærere lønner seg.
3. Gode arbeidsforhold for lærere. Dvs at lærere skal bruke tiden sin til å utvikle god undervisning. I Norge er det mange tidstyver i skolen.
4. Sterk vektlegging av skoleledelse.
5. Vurdering av sluttresultater og oppfølging på alle plan i skolen.
7. Skolens og lærerens autoritet står sterkt i samfunnet. I Norge har jeg ikke den følelsen.
8. Samspill mellom forskning, undervisning og politikk. Vi er på vei i Norge. Er vi skolefolk flinke til å lese oss opp på forskning? Nei.
9. Samspill mellom grunnskole og videregående opplæring. I Norge er vi på vei - f.eks med ny giv.

Fullmåne

fullmånen lyser som glas. Fint å ferdes ute i måneskinn.

Fanzinepost

Hva skulle man gjort uten personlig fanzinepost fra Berlin? Kjøpt blader selv, lissom..?

Læringsresultat?

INNSATS+STRATEGI=LÆRINGSRESULTAT

1. Hvis du ikke gjør noe, blir det ikke noe.

2. Du er ikke dum, du mangler antageligvis en god strategi.

På hvilken måte skal du jobbe med et fagstoff for å lære deg det. Da går det ikke bare på hukommelse, men viktigere: forståelse.

Jo, du må gjøre noe AKTIVT både før, under og etter lesinga.

FØR: Se på bilder, overskrifter. Hva er det du skal lese om? Hvorfor skal du lese det? Hva kan du om dette fra før?

Undervegs: Slå opp ord og begreper du ikke forstår. Bruk en eller annen notatteknikk som passer for deg.

Etter: Les gjennom notatene. Er noe uklart? Spør faglærer, diskuter med medelever. Gjenfortell det du har lest til noen.

UNDERVEGS: AKTIV NOTATTEKNIKK - organiseringsprinsipper.

Alle tekster har en form, struktur - denne må du finne ut av. Du kan finne ut av den ved å se på overskrifter, avnittsoverskrifter og avsnittene i seg selv. Bilder og grafer er også viktige. Men spørsmålet gjenstår: Hva er viktig, og hva er mindre viktig? Dette krever trening.

Du må nok prøve ut noen teknikker, før du kan si at akkurat denne passer for meg.

Gule lapper

I vanlige lærebøker kan du ikke skrive i bøkene. Bruk vanlige post-it lapper i stedet. Les et avsnitt, for deretter å skrive ned det viktigste i avsnittet på den gule lappen. Prøv å greie deg med en hel setning, og du kan med fordel bruke dine egne ord. Da må du omforme, og det betyr at du må tenke gjennom det som står der. Fryktelig enkelt egentlig, men det krever INNSATS!

Nivådelte tankekart er en annen metode for de mer avanserte:

Poenget er det samme som med de gule lappene: Finne ut hva som er viktig, og sortere informasjonen i kategorier. Det nivådelte tankekartet er mer krevende å lage enn den tradisjonelle "sola". Den er mer egnet tiol å assosiere, aktivere forhåndskunnskap, eller å repetere et fagstoff.

språk er alt

Kva er vi? Vi er språk. Om vi ikkje skal bry oss om vårt eige språk i Noreg, kven er det som skal gjere det? Kva står att? Apps, lol, wtf, wwjd?

Kristin Halvorsen

Hareide og KRF

Morgenbladet


Les Morgenbladets kommentar nøye!

Her er eit lite utdrag:

" De tradisjonelle argumentene for kulturfagene, dannelse, identitet og selvforståelse, fenger rett og slett ikke på samme måte som før. De klassiske kulturfagene er blitt noe alle er enige om at det er fint å ha, uten at noen vil ta ansvar for å ivareta og utvikle dem. At faget nordisk i Oslo mister ni ansatte på seks år, påkaller lite annet enn skuldertrekk utenfor instituttets korridorer. "

Kjelde: http://www.morgenbladet.no/article/20120120/OAKTUELT/120119951

Vi har mykje pengar, men vi kan risikere at vi blir ein fattig nasjon. Språk er alt.