lørdag 19. september 2009

Faglig debatt med en vri

I år underviser jeg mye i en idrettsfagklasse, og det kan kreve sin sportsmann! I starten mistet jeg noen norsktimer fordi klassen var på tur, og jeg måtte få dem hurtig inn i stoffet, slik at man ikke sauser bort for mye tid. Elevene i denne klassen er aktive og liker å gjøre ting selv. De viser tydelige tegn på kjedsomhet om man skulle komme til å snakke for lenge. Og det gjør man jo av og til:) Datamaskiner var ikke utdelt. Startpunktet i VG3 er opplysningstiden/1700-tallet.Dermed skulle du som leser være innsatt i de viktigste rammefaktorene.

Følgende opplegg er hentet fra Grip teksten VG3 (s36-37)og er ikke modifisert på noen måte:
Klassen ble delt 6 grupper med omtrent 3-4 elever i hver gruppe. Alle gruppene skulle jobbe med viktige personer fra opplysninsgtiden. En elev på gruppa skulle velges til å være denne personen og møte de andre til debatt som et sluttprodukt av arbeidet.

Gruppa fikk utdelt en viktig person (som Voltaire, Diderot, Wollenstonecraft osv) fra opplysningstiden som de skulle sette seg godt inn i, i tillegg til å lese det første kapitlet i både norsk og historie. De skulle også vite noe om synspunktene til de andre 5 personene.

Arbeidet munnet ut i en debatt som ble styrt av to elever i klassen. Disse to måtte lage gode spørsmål til samtlige personer, og de skulle få fram uenigheter slik at det ble fart i debatten.

Gruppa hadde i starten av debatten som oppgave å presentere den viktige personen gjennom korte biografiske fakta, samt intervju med personen. Gruppa skulle også fungere som en støttegruppe underveis, og de kunne hjelpe sin person ved å stille vanskelige spørsmål til de andre osv. På denne måten hadde alle en rolle og kunne være aktive.

De utvalgte elevene fra hver gruppe ble satt i et panel med navnelapp.Tema for debatten var: Hva må gjøres for at samfunnet skal bli bedre? Debatten mellom de seks varte faktisk nesten 90 minutter. Ordstyrerne var godt forberedt, og de dro i gang slik at temeraturen gikk opp noen hakk. Flere av debattantene hadde kledd seg ut, og det hjalp nok for å kunne innta en rolle. Alle var såpass forberedt at de kunne anvende fagstoffet til å diskutere.Mine hypoteser om en brå slutt på argumentene stemte ikke. Elevene var flinke til å kverulere. Saklighetsnivået var gjennomsnittlig bedre enn i valgkampen vi nettopp avsluttet.

Jeg satt og lyttet og vurderte. Alle gruppene fikk karakterer etter kriterier vi var enige om sammen. Opplegget gjorde at de fleste ganske hurtig kunne gjengi og anvende fagstoff, og det var målet.I tillegg var det morsomt. Faglig moro! Erre muli a?

torsdag 10. september 2009

Lærere og elever på TV i beste sendetid

Hva er det med Norge, norske barn, norske foreldre, norske lærere og den norske skolen som gjør at små 5.klassinger får lage til så mye styr, støy og sure miner? Altså, hvor er det skoen trykker?

Er det læreren? Ja, muligvis og naturligvis.Hvem har ikke hatt en dårlig lærer? I noen tilfeller er det dessverre det. Den unge mannnen i Nrks program som sliter med å få arbeidsro, gjør en del klassiske feil som bidrar til bråket. Han får det nok til etter hvert, og jeg beundrer ham for at han blottstiller seg. Det er aldri noe som er perfekt, ei heller læreren. Han blir nok en bra mann til slutt. Læreren er den viktigste brikken i systemet. Dessverre og naurligvis.

Er det ungene? Nei, dessverre. Muligvis en og annen tulling med umulig mark i tarmen?. Unger (elever i alle aldre) gjør stort sett det systemet og de voksne tillater. En slik uhyrlig påstand er sikkert mange uenig i. Samma det.

Er det foreldre? Ja, dessverre - ofte. Foreldrene er de som oppdrar barne sine, og de som lærer dem forskjellen på rett og galt. Det gjør de aller mest gjennom hva de gjør, og ikke nødvendigvis gjennom hva de sier. Heldigvis finnes det utrolig mange engasjerte foreldre i Norge som oppdrar det jeg kaller hel ved. Og det finnes mange som ikke gjør det.

Er det skolesystemet i seg selv? Ja. Dessverre. Min påstand er at pendelen har svingt for langt i feil retning. Det må være slik at eleven (og foreldrene) må strekke seg litt mot systemet, og ikke omvendt. Det er individet som i all hovedsak må møte noen krav. Hvis man hever lista litt på alle områder: Faglig, sosialt etc, vil fryktelig mange elever (og forledre) strekke seg etter - helt av seg selv og uten protester. Noen få vil falle utenfor, og de kan man hjelpe, eller ha andre muligheter for.

Unnfallenhet, middelmådighet og lemping på krav produserer middelmådighet. Avler du på skrot, så får du skrot. Norske elever slipper unna med nesten hva som helst, og systemet har ingen sanksjonsmidler.De skal forståes ihjel av velmenende pedagokker. Det er en mennskerett og gå på skolen selv om du ikke kan oppføre deg i det hele tatt.

Jeg er fullstendig klar over at det jeg nå har sagt er politisk og pedagogisk ukorrekt. Vi lever i individets og tilpasningens tidsalder. Jeg skulle ønske at tilpasningen av og til gikk andre veien. At jeg, som en representant for et system, kunne heve lista og si: Hit, kjære deg, må du strekke deg.

Poenget er at vi tillater alt mulig. Alt er lov. Det er en letthet i alle ting. Det er ikke så nøye. Lever når det passer. Skriv det du vil. Åh, kan du ikke komme i morgen fordi du skal på shopping. Ok, du får ta prøven en annen gang. Hun kan ikke løpe i 3000 meter pga de nye neglene..neivel.

Det var godt å få ut litt gruff. Det var bare det. Nå har jeg sagt det som ikke skal sies. Skyt meg, og heng meg opp på torget til skrekk og advarsel. En gammeldags fan.