tirsdag 24. november 2009

Tøybleier

Og nå: Noe helt annet!

Livet som småbarnsfar og norsklektor byr stadig på utfordringer, men også store gleder. I et tappert forsøk på å være politisk korrekt (men uten å tekke Erik Solheim), er vi nå offisielt på tøybleiekjøret her i huset.

Noen husker kanskje det glade 70-tall med tøybleieabonnement? Andre forbinder muligvis tøybleier med noe negativt og tungvint. Faktum i dag er at tøybleiene er blitt meget gode og billige.

Vi er i en utprøvingsfase akkurat nå. Det hellige tall i tøybleiemiljøet er 24. Du bør ha omtrent 24 tøybleier for å få vaskesyklusen til å gå rundt. Bum Genius er et merke vi tester nå. Foreløpig er vi fornøyd. Minstemann i huset er både tørr og fri for utslett, selv etter lange økter i vogna. Bleiene er så enkle i bruk at selv pappa kan klare det!

Vi er interessert i andre typer også, og det er mange muligheter. Et merke som vi har festet oss ved er: AppleCheeks tøybleier som markedsføres av den norske nettbutikken eddabedda
Du kan lese mer om tøybleiesystemet til AppleCheeks her.
Etter at vi begynte med tøybleier har posene med ukurant og stinkende søppel krympet vesentlig. De skitne tøybleiene suger godt, lukter mindre enn engangsbleiene. Etter hvert som søppeldungen har krympet har pengeboken vokst. Vaskemaskinen går sine runder, men totalt er dette god butikk.

Prøv det du og!

Ps: Norsklektoren falt litt for navnet http://www.eddabedda.com/ på et rent semantisk grunnlag!

mandag 2. november 2009

Du skal ikke bedrive ord

..sa Øverland. I den siste utgaven av Lektorbladet er det mye interessant lesning. Temaet er språkbruken i byråkratiet og samfunnet. Skagen omtaler det nypedagogiske språket, og Dokset reflekterer over uklare formuleringer i lovverket som styrer oss i skolen.

Med dette i mente deltok jeg i dag på en samling i skolens aula der nettopp nye og endrede forskrifter i opplæringsloven skulle formidles nedover i systemet.

Det heter nå f.eks halvårsvurdering med og uten karakter i stedet for terminkarakter. Våre datasystemer takler selvsagt ikke dette nå, men det får da være måte på. Disse halvårsvurderingene skal bestå av en karakter, samt en begrunnelse for den og rettledning til videre arbeid. Dette er jo rimelig udramatisk uten at jeg forstår hvorfor det må endres. Kanskje er halvår/ år til og med fornuftige begreper - hva vet vel en skarve saksbehandler som meg?

Det som skaper merabeid for meg er at alle halvårsvurderingene skal inneholde både karakter og begrunnelse. I gjennomgående fag som jeg underviser i betyr dette et betydelig merarbeid, fordi alle vurderingene er halvårsvurderinger fram til standpunktkarakteren settes våren vg3. Jeg regner ikke med å få verken mer tid eller penger til dette. Å være norsklærer begynner virkelig å bli morsomt.

All begrepsforvirringen legger seg vel til ro etter hvert. Mer meningsløst er formuleringene i forskriften (kap 3) om f.eks halvårsvurdering i sidemål. Her på østlandet dreier det seg om nynorsk for de aller fleste elevene. De som har fritak for vurdering med karakter, skal fortsatt ha undervisning, samt en vurdering uten karakter. I tillegg er praksisen med å la disse elevene skrive to bokmålstekster til tentamen (hvis det er noe som heter det?) direkte lovstridig.

Paradokset ligger i at for et par uker siden var det et par engasjerte lektorer fra Holtet vgs og skildret et opplegg for minoritetsspråklige elever. De har som regel fritak fra sidemålet. Vi som skole har en del arbeid å gjøre i forhold til denne gruppen elever. Det er greit at de ikke er fritatt for undervisning i nynorsk - de skal jo eksisterere i et samfunn med begge måformer, men hvorfor skal de skrive en heldagsprøve på slutten av halvåret på nynorsk? De skal ikke ha karakter, men vurdering. Det gir mening.

Slik går det når pedokratiet tar overhånd. Det må være lov til å bruke skjønn. Elever som har fritak for sidemål (vurdering med karakter, må vite) er ikke motiverte for å skrive sidemål, og mer vesentlig: De trenger sårt treningen i å beherske en målform godt.

Det eneste jeg likte med presentasjonen i dag var at elevene tydeligvis har plikt til å være tilstede ved såkalte vurderingssituasjoner.Hvor langt læreren skal strekke seg for å fremskaffe et vurderingsgrunnlag er uklart. Jeg pleier å si til mine elever at egentlig er det slik at de er under en konstant vurdering - langsgående vurdering som det heter. Høyt fravær er fortsatt høyt fravær. Hvordan skal du kunne få med deg faget om du ikke er tilstede? Hvordan skal du kunne få med deg faget om du ikke åpner læreboka og møter fagstoffet.

Jeg har en utrivelig følelse av å bli mer lik en saksbehandler i offentlig forvaltning, enn en fagperson som skal formidle fagstoff til elever. Hvis "bullshit" og newspeak" skal gjelde og fornuften vike, må man kanskje begynne å se seg om etter andre mulige yrker. Eventuelt være stapeis og motarbeide systemet innenfra de neste 30 årene. Forøvrig gjelder det som alltid: Å holde sin svinesti rein, og ikke skaffe ledelsen merarbeid.

God aften.