tirsdag 22. desember 2009

God jul

I dag fikk vi julegaven fra byråkratiet: 4 splitter nye arbeidsdager neste skoleår. Jeg lar det fare akkurat nå - trenger en pause.

Jeg ønsker alle som måtte svinge innom her en riktig trivelig jul -og nyttårsfeiring.

Bloggen gjenoppstår i januar 2010.

Pedagogisk porno?

Avsporer fra vurdering av elevtekster og lurer litt på hvordan pedagogisk riktig porno ser ut? Rød-grønn statsporno - du slette tid?

Vil vi den oppvoksende generasjon så vondt? En generasjon med et forkvaklet seksualliv?!

Nei huff!

Man får rette videre..

fredag 18. desember 2009

Tidstyver

interessant - pendelen svinger i riktig retning

onsdag 16. desember 2009

Hybelkaninenes inntogsmarsj

Vær hilset!

Jeg er en hybelkanin og en halvkokt frosk. UDIR detaljstyrer +/- ved karakterføring gjennom et rundskriv, lektoren klør seg forundret på sin blanke isse, Halvorsen trekker meldingen tilbake. Lektoren drikker kaffe og fortsetter som før. Nuvel.

Hva er dette for noe? Vi er et gjeng med hybelkaniner som er ofret på byråkratiets og paragrafrytternes alter. Vi sier ingenting. Vi lar oss overkjøre. Det gjelder også meg. Vi forundres og sutrer i krokene, men vi tilpasser oss - som frosken som ligger i gryte med vann som koker sakte opp. Frosken blir kokt.(Takk til LS for froskemetaforen) Det blir jeg også.Kokt.

Så er det nye slagord: Ledelse, ledelse, ledelse. Jeg er redd for hva fru Halvorsen skal finne på nå som SV har svelget det som er av kameler. Kamlene er en truet art p.g.a SV. Solhjell gjorde ikke så mye galt og takk for det.

Akk ja san. Desember er en knallhard måned fra før i skoleverket. Timer skal avholdes (merkelig nok) og rettebunkene vokser fram mot terminoppgjøret. Det siste vi trenger da er tåpelige rundskriv fra UDIR.

God advents -og vurderingstid ønskes alle store og små i det norske skoleverket. Måtte hell og lykke følge oss, slik at vi kan jobbe ufortrødent videre sammen med våre trivelige elever uten mye ledelse eller forskriftskåte byråkrater.

tirsdag 24. november 2009

Tøybleier

Og nå: Noe helt annet!

Livet som småbarnsfar og norsklektor byr stadig på utfordringer, men også store gleder. I et tappert forsøk på å være politisk korrekt (men uten å tekke Erik Solheim), er vi nå offisielt på tøybleiekjøret her i huset.

Noen husker kanskje det glade 70-tall med tøybleieabonnement? Andre forbinder muligvis tøybleier med noe negativt og tungvint. Faktum i dag er at tøybleiene er blitt meget gode og billige.

Vi er i en utprøvingsfase akkurat nå. Det hellige tall i tøybleiemiljøet er 24. Du bør ha omtrent 24 tøybleier for å få vaskesyklusen til å gå rundt. Bum Genius er et merke vi tester nå. Foreløpig er vi fornøyd. Minstemann i huset er både tørr og fri for utslett, selv etter lange økter i vogna. Bleiene er så enkle i bruk at selv pappa kan klare det!

Vi er interessert i andre typer også, og det er mange muligheter. Et merke som vi har festet oss ved er: AppleCheeks tøybleier som markedsføres av den norske nettbutikken eddabedda
Du kan lese mer om tøybleiesystemet til AppleCheeks her.
Etter at vi begynte med tøybleier har posene med ukurant og stinkende søppel krympet vesentlig. De skitne tøybleiene suger godt, lukter mindre enn engangsbleiene. Etter hvert som søppeldungen har krympet har pengeboken vokst. Vaskemaskinen går sine runder, men totalt er dette god butikk.

Prøv det du og!

Ps: Norsklektoren falt litt for navnet http://www.eddabedda.com/ på et rent semantisk grunnlag!

mandag 2. november 2009

Du skal ikke bedrive ord

..sa Øverland. I den siste utgaven av Lektorbladet er det mye interessant lesning. Temaet er språkbruken i byråkratiet og samfunnet. Skagen omtaler det nypedagogiske språket, og Dokset reflekterer over uklare formuleringer i lovverket som styrer oss i skolen.

Med dette i mente deltok jeg i dag på en samling i skolens aula der nettopp nye og endrede forskrifter i opplæringsloven skulle formidles nedover i systemet.

Det heter nå f.eks halvårsvurdering med og uten karakter i stedet for terminkarakter. Våre datasystemer takler selvsagt ikke dette nå, men det får da være måte på. Disse halvårsvurderingene skal bestå av en karakter, samt en begrunnelse for den og rettledning til videre arbeid. Dette er jo rimelig udramatisk uten at jeg forstår hvorfor det må endres. Kanskje er halvår/ år til og med fornuftige begreper - hva vet vel en skarve saksbehandler som meg?

Det som skaper merabeid for meg er at alle halvårsvurderingene skal inneholde både karakter og begrunnelse. I gjennomgående fag som jeg underviser i betyr dette et betydelig merarbeid, fordi alle vurderingene er halvårsvurderinger fram til standpunktkarakteren settes våren vg3. Jeg regner ikke med å få verken mer tid eller penger til dette. Å være norsklærer begynner virkelig å bli morsomt.

All begrepsforvirringen legger seg vel til ro etter hvert. Mer meningsløst er formuleringene i forskriften (kap 3) om f.eks halvårsvurdering i sidemål. Her på østlandet dreier det seg om nynorsk for de aller fleste elevene. De som har fritak for vurdering med karakter, skal fortsatt ha undervisning, samt en vurdering uten karakter. I tillegg er praksisen med å la disse elevene skrive to bokmålstekster til tentamen (hvis det er noe som heter det?) direkte lovstridig.

Paradokset ligger i at for et par uker siden var det et par engasjerte lektorer fra Holtet vgs og skildret et opplegg for minoritetsspråklige elever. De har som regel fritak fra sidemålet. Vi som skole har en del arbeid å gjøre i forhold til denne gruppen elever. Det er greit at de ikke er fritatt for undervisning i nynorsk - de skal jo eksisterere i et samfunn med begge måformer, men hvorfor skal de skrive en heldagsprøve på slutten av halvåret på nynorsk? De skal ikke ha karakter, men vurdering. Det gir mening.

Slik går det når pedokratiet tar overhånd. Det må være lov til å bruke skjønn. Elever som har fritak for sidemål (vurdering med karakter, må vite) er ikke motiverte for å skrive sidemål, og mer vesentlig: De trenger sårt treningen i å beherske en målform godt.

Det eneste jeg likte med presentasjonen i dag var at elevene tydeligvis har plikt til å være tilstede ved såkalte vurderingssituasjoner.Hvor langt læreren skal strekke seg for å fremskaffe et vurderingsgrunnlag er uklart. Jeg pleier å si til mine elever at egentlig er det slik at de er under en konstant vurdering - langsgående vurdering som det heter. Høyt fravær er fortsatt høyt fravær. Hvordan skal du kunne få med deg faget om du ikke er tilstede? Hvordan skal du kunne få med deg faget om du ikke åpner læreboka og møter fagstoffet.

Jeg har en utrivelig følelse av å bli mer lik en saksbehandler i offentlig forvaltning, enn en fagperson som skal formidle fagstoff til elever. Hvis "bullshit" og newspeak" skal gjelde og fornuften vike, må man kanskje begynne å se seg om etter andre mulige yrker. Eventuelt være stapeis og motarbeide systemet innenfra de neste 30 årene. Forøvrig gjelder det som alltid: Å holde sin svinesti rein, og ikke skaffe ledelsen merarbeid.

God aften.

mandag 26. oktober 2009

Tja

Hva skal man si til dette?Skal kommentere denne ved en senere anledning...Takk til Halvard som gjorde meg oppmerksom på den.

tirsdag 20. oktober 2009

Norsk på yrkesfag revisited

Læreplanen og kompetansemålene til 56-timers kurset på yrkesfag i Vg1 er ikke tilpasset kundene eller virkeligheten, men tvert i mot en slags sinnelagsetisk, sosialdemokratisk ide om at bilmekanikeren skal kunne sitere Ibsen, mens han skifter bremser trallende på en gammel slått.

Dette kurset som går over to år er i mine øyne helt ubrukelig om man ikke tøyer og bøyer litt i læreplanen. Er det så vanskelig å godta at alle ikke er interessert i litteratur og film annet enn som tidtrøyte?

Mange av guttene som jeg møter i faget er desillusjonerte og mangler selvtillit og ferdigheter. De er brutt ned av systemet over lang tid. Endelig har de kommet seg over på noe praktisk, og så møter de på det samme mølet nok en gang. Endog presentert av allmennfaglærere som slett ikke har noe kontakt med verkstedshumoren, sjargongen eller virkeligheten. Det vet jeg, for jeg er en av dem.

Heldigvis finnes det meget oppegående yrkesfagslærere som det går an å samarbeide med. Det må man gjøre så mye som mulig, helt til noen tar til vettet og skriver noen kompetansemål som gir mening for gutta boys som bare vil jobbe.

I år er jeg inne i en klasse og hjelper til en smule. Vi har alliert oss med en VG2-klasse i bilskadelakk som skal evaluere 5 VG1-elever i en jobbintervju-situasjon. Vi har jobbet med jobbsøknader. Elevene leverer anonymt, og de fem beste blir plukket ut til intervju. Det kåres en vinner til slutt. Det har noe med virkeligheten å gjøre og gutta jobber.

Vi skal også prøve å samarbeide om loggskrivning med produksjonsfagene, slik at vi kan fokusere på rettskrivning og grammatikk uten at det er meninsgløst.

Poenget er at alle disse gutta trenger å være funksjonelle språkbrukere i en jobbsituasjon.Timebruk skal loggføres, fakturaer skrives, datamaskiner opereres og instruksjonsmanualer leses. Det skjønner de, og det motiverer iallfall noen av dem til innsats. Det er ikke så mange av kompetansemålene i planen nå som gjør det.

Lag en norskplan for yrksfag som gir mening for elevene og næringslivet som skal ansette dem.Be om innspill fra næringslivet i forhold til hvilken kompetanse som trengs. Spør yrkesfaglærerne som kjenner sitt klientell ut og inn. Lag hele kurset om til en modul som elevene kan ta når det passer dem. Denne to-timers surklingen i to år med komeptansemål som ikke fungerer, er borkastet tid for alle. Dessverre.

Husk at dette skrives av en med litterært hovedfag som elsker å være norsklærer og som ikke stemmer frp. Jeg vil helst ikke ødelegge for flere arbeidskarer. Det hadde vært fint å slippe det! Jeg er også klar over at dette ikke er pent å si, men samma det. Virkeligheten er ikke alltid politisk korrekt!

Hva mener du som underviser norsk på yrkesfag? Er jeg blitt en reaksjonær tulling?

tirsdag 13. oktober 2009

Bare tull og tøys

I dag var vi noen lettere frustrerte lektorer som kokte i hop en helt ny taksonomi myntet på helt meningsløst umotiverte sjeler:

Under middels: Læringen må inntas gjennom osmose
Middels: Læringen må inntas gjennom pipette
Over middels: Læringen må inntas gjennom teskje.
Legg merke til at den tradisjonelle teskjea i vårt system er på toppen av pyramiden.

Slå den!

Forøvrig kan man jo undres over hvordan i det huleste dette systemet klarer å produsere såpass mange livstrøtte individer.

Slett ikke til vederkvegelse for en lektor på en tirsdag. God aften

lørdag 19. september 2009

Faglig debatt med en vri

I år underviser jeg mye i en idrettsfagklasse, og det kan kreve sin sportsmann! I starten mistet jeg noen norsktimer fordi klassen var på tur, og jeg måtte få dem hurtig inn i stoffet, slik at man ikke sauser bort for mye tid. Elevene i denne klassen er aktive og liker å gjøre ting selv. De viser tydelige tegn på kjedsomhet om man skulle komme til å snakke for lenge. Og det gjør man jo av og til:) Datamaskiner var ikke utdelt. Startpunktet i VG3 er opplysningstiden/1700-tallet.Dermed skulle du som leser være innsatt i de viktigste rammefaktorene.

Følgende opplegg er hentet fra Grip teksten VG3 (s36-37)og er ikke modifisert på noen måte:
Klassen ble delt 6 grupper med omtrent 3-4 elever i hver gruppe. Alle gruppene skulle jobbe med viktige personer fra opplysninsgtiden. En elev på gruppa skulle velges til å være denne personen og møte de andre til debatt som et sluttprodukt av arbeidet.

Gruppa fikk utdelt en viktig person (som Voltaire, Diderot, Wollenstonecraft osv) fra opplysningstiden som de skulle sette seg godt inn i, i tillegg til å lese det første kapitlet i både norsk og historie. De skulle også vite noe om synspunktene til de andre 5 personene.

Arbeidet munnet ut i en debatt som ble styrt av to elever i klassen. Disse to måtte lage gode spørsmål til samtlige personer, og de skulle få fram uenigheter slik at det ble fart i debatten.

Gruppa hadde i starten av debatten som oppgave å presentere den viktige personen gjennom korte biografiske fakta, samt intervju med personen. Gruppa skulle også fungere som en støttegruppe underveis, og de kunne hjelpe sin person ved å stille vanskelige spørsmål til de andre osv. På denne måten hadde alle en rolle og kunne være aktive.

De utvalgte elevene fra hver gruppe ble satt i et panel med navnelapp.Tema for debatten var: Hva må gjøres for at samfunnet skal bli bedre? Debatten mellom de seks varte faktisk nesten 90 minutter. Ordstyrerne var godt forberedt, og de dro i gang slik at temeraturen gikk opp noen hakk. Flere av debattantene hadde kledd seg ut, og det hjalp nok for å kunne innta en rolle. Alle var såpass forberedt at de kunne anvende fagstoffet til å diskutere.Mine hypoteser om en brå slutt på argumentene stemte ikke. Elevene var flinke til å kverulere. Saklighetsnivået var gjennomsnittlig bedre enn i valgkampen vi nettopp avsluttet.

Jeg satt og lyttet og vurderte. Alle gruppene fikk karakterer etter kriterier vi var enige om sammen. Opplegget gjorde at de fleste ganske hurtig kunne gjengi og anvende fagstoff, og det var målet.I tillegg var det morsomt. Faglig moro! Erre muli a?

torsdag 10. september 2009

Lærere og elever på TV i beste sendetid

Hva er det med Norge, norske barn, norske foreldre, norske lærere og den norske skolen som gjør at små 5.klassinger får lage til så mye styr, støy og sure miner? Altså, hvor er det skoen trykker?

Er det læreren? Ja, muligvis og naturligvis.Hvem har ikke hatt en dårlig lærer? I noen tilfeller er det dessverre det. Den unge mannnen i Nrks program som sliter med å få arbeidsro, gjør en del klassiske feil som bidrar til bråket. Han får det nok til etter hvert, og jeg beundrer ham for at han blottstiller seg. Det er aldri noe som er perfekt, ei heller læreren. Han blir nok en bra mann til slutt. Læreren er den viktigste brikken i systemet. Dessverre og naurligvis.

Er det ungene? Nei, dessverre. Muligvis en og annen tulling med umulig mark i tarmen?. Unger (elever i alle aldre) gjør stort sett det systemet og de voksne tillater. En slik uhyrlig påstand er sikkert mange uenig i. Samma det.

Er det foreldre? Ja, dessverre - ofte. Foreldrene er de som oppdrar barne sine, og de som lærer dem forskjellen på rett og galt. Det gjør de aller mest gjennom hva de gjør, og ikke nødvendigvis gjennom hva de sier. Heldigvis finnes det utrolig mange engasjerte foreldre i Norge som oppdrar det jeg kaller hel ved. Og det finnes mange som ikke gjør det.

Er det skolesystemet i seg selv? Ja. Dessverre. Min påstand er at pendelen har svingt for langt i feil retning. Det må være slik at eleven (og foreldrene) må strekke seg litt mot systemet, og ikke omvendt. Det er individet som i all hovedsak må møte noen krav. Hvis man hever lista litt på alle områder: Faglig, sosialt etc, vil fryktelig mange elever (og forledre) strekke seg etter - helt av seg selv og uten protester. Noen få vil falle utenfor, og de kan man hjelpe, eller ha andre muligheter for.

Unnfallenhet, middelmådighet og lemping på krav produserer middelmådighet. Avler du på skrot, så får du skrot. Norske elever slipper unna med nesten hva som helst, og systemet har ingen sanksjonsmidler.De skal forståes ihjel av velmenende pedagokker. Det er en mennskerett og gå på skolen selv om du ikke kan oppføre deg i det hele tatt.

Jeg er fullstendig klar over at det jeg nå har sagt er politisk og pedagogisk ukorrekt. Vi lever i individets og tilpasningens tidsalder. Jeg skulle ønske at tilpasningen av og til gikk andre veien. At jeg, som en representant for et system, kunne heve lista og si: Hit, kjære deg, må du strekke deg.

Poenget er at vi tillater alt mulig. Alt er lov. Det er en letthet i alle ting. Det er ikke så nøye. Lever når det passer. Skriv det du vil. Åh, kan du ikke komme i morgen fordi du skal på shopping. Ok, du får ta prøven en annen gang. Hun kan ikke løpe i 3000 meter pga de nye neglene..neivel.

Det var godt å få ut litt gruff. Det var bare det. Nå har jeg sagt det som ikke skal sies. Skyt meg, og heng meg opp på torget til skrekk og advarsel. En gammeldags fan.

søndag 23. august 2009

Lektoren ser på TV en lørdagskveld. Frederic Douglass

NRK burde fått dagbøter for å sende repriser av "Klassefesten" en lørdagskveld i august. Derimot burde de fått premie for å sende dokumnetaren om Frederic Douglass highschool på NRK 2. Dokusummer har vært en suksess.

Filmen som er laget av Alan and Susan Raymond fikk meg både å tenke og føle noe. Og for de som ser en del TV er det en liten seier.

Først og fremst fikk filmen meg til å tenke på hvor ufattelig heldig jeg er i min egen lærergjerning. De aller fleste ungene kommer fra møblerte hjem. De selger ikke dop. De kommer til timene. De gjør stor sett det jeg ber dem om. De er hyggelige og greie. Rammene våre elever lever i gjør det mulig for dem å lykkes på skolen. Det er ikke alltid de vil etc, men det er en annen diskusjon.

Av og til tenker jeg "øhh" når jeg tusler fra VG3 studiespesialsering til VG1 TIP. Etter å ha sett denne filmen skal jeg aldri tenke det mer. Det mener jeg. Jeg hadde ikke overlevd en dag på FD-high med en slik holdning.

Fra et lærerperspektiv var det også interessant å se BYRÅKRATIET i det forgjettede land ete seg inn i lærerhjertene. Bush sitt "No child left behind" program var muligvis en nobel tanke, men det fulgte ingen ressurser med. De skolene som ikke nådde opp til standardene som ble satt, ble satt under administrasjon. Dette gjaldt også FDH. Rektoren som vi fulgte gjennom hele filmen ble byttet ut med annen. Dette til tross for at skolen hadde 66% ufaglært arbeidskraft. Det var visst lærermangel så det holdt.

Lærerevalueringen var også et nytt innslag for meg. Lærerne ble evaluert etter resultater slik jeg oppfattet det. Kategoriene var: Kyndig, tilfredsstillende og ikke tilfredsstillende. Rektoren advarte lærerne på et møte om at mange av dem ville bli evaluert til tilfredsstillende og ikke kyndig om de dårlige resultatene ikke bedret seg. 1 elev hadde bestått algebratesten.

På FDH var det en viss siling kan man si. I 9th grade var det 500 elever, mens i 12th grade var det rundt 200. Det er ganske voldsomt.

Jeg tenkte og reflekterte altså en del underveis i filmen, men jeg følte noe også. Jeg følte empati med mine lærerkolleger ved FDH, og jeg følte sympati med en del av elevene vi møtte. Dette er en film jeg vil anbefale alle lærere å se.

Etter filmen tenkte jeg litt på min egen lærergjerning. Hva kan jeg bli bedre på? Hvis skoleledelsen skulle evaluert meg, hva ville de ha sagt? Kyndig? Tilfredsstillende? I den forbindelse fant jeg et dokument som jeg skal se litt nærmere på: Oldenburg-dekalogen. Jeg skal tenke gjennom min egen praksis i forhold til dette. Ikke dårlig på en lørdagskveld. Takk til NRK1 som fikk meg til å skifte til NRK2. TV kan være nyttig. God aften

fredag 21. august 2009

Fordypningsoppgaven

I år blir det slik:

Sluttprodukt: Individuell, skriftlig oppgave om et emne innen litteratur, språk, sammensatte tekster eller adaptasjon bok-film.

Rammer: 5-8 a4 sider med linjeavstand halvannen og skriftstørrelse 12. New Times Roman.

Prosess:

1. Velge emne innen 1.9

Innhente stoff

2. Forslag til problemstilling som skal godkjennes innen 22.9

3. Førsteutkast/arbeidsnotater leveres 16.10 - veiledning gis

4. Sluttprodukt leveres 13.11


Forklaring:

Vi mener at det er formålstjenlig for elevene å trene på denne typen oppagver, for det vil møte dem i høyere utdanning.

Vi styrer prosessen til en viss grad, men dette er elevens eget prosjekt.

Det er satt av norsktimer i en uke midtveis til arbeid med oppgaven på skolen og veiledning. Det betyr at det meste av arbeidet gjør eleven hjemme.

Her er det mange tings som kan diskuteres, men vi har valgt å gjøre det slik.

onsdag 19. august 2009

En utfordring

Jeg takket ja til å være øvingslærer for en student i norsk i dag. Studenten skal være med et par måneder før det såkalte påhøret.

For noen år siden var jeg øvingslærer i ungdomsskolen og fant det både nyttig og lærerikt. Jeg ble utfordret til å uttrykke mine meninger om undervisning presist og høyt. Det var nyttig.

Nå er jeg ingen durkdreven ringrev, men jeg tror at jeg har godt av dette. Man må på en måte skjerpe seg litt. Det er også artig å samarbeide med en som ser alt fra en annen vinkel.

Som vanlig takker jeg ja til et oppdrag, og så tusler jeg hjem og tenker over hva jeg har stelt i stand. Hvis man ikke tar noen sjangser, skjer det heller ingenting.

Jeg er lutter øre for gode tips og råd fra andre som måtte ha erfaring som øvingslærer.

Valgflesk og baconsnue.

1. Nys i ermet

2. Vask hendene ofte

3. Hvis du blir syk, hold deg hjemme 7 dager.

Det har jeg fått med meg. Jeg håper og tror at det hele nøffnøffhysteriet er litt overdrevet. I dag kommer elevene, så får vi se hvordan dette utarter seg om litt.

Baconsnuen er nå en ting, noe helt annet er alt valgflesket man blir og kommer til å bli foret med. Et interessant fenomen i alle valgkamper er at nå vet plutselig mange politikere hvordan skolen skal forandres til det bedre. Plutselig har alle lang undervisningskompetanse og kan uttale seg skråsikkert om alt. Det er egentlig bare slitsomt for meg som står plantet midt i et klasserom.

Everything changes, baby, thats a fact. Forandring er det eneste sikre nå for tiden. Muligvis. Pendelen har svingt tilbake til klasse og viktigheten av en flink lærer. Lærerrollen skal styrkes som det heter. Jeg aner ikke hva det betyr.

Jeg har jobbet i skolen i 8 år, og det eneste sikre med de åtte årene er en konstant forandring av alle ting. Skoleverket skulle ikke vært utsatt for så mye byråkrati og politikk, men heller hatt noen rammer som skolen selv kunne justere med la oss si 5 års mellomrom. Da jeg startet min ugjerning for 8 år siden, skulle alt det gamle kastes på havet. Jeg ble ansatt rett inn i et pedagogisk eksperiment. Jeg ramlet fra hovedfagsstudier og inn i en skole som ikke visste hva den drev med. Jeg skulle være veileder, og små, kvisete tenåringer satt med ryggen til mot en skillevegg og lekte kontor. Tavleundervisning og å sitte i "buss" var ikke bra. Nei, nå var det arbeidsplaner og veiledning og prosjektarbeid. Hernes sine private julememoarer skulle setts ut i livet. Det var spennende tider og ufattelig slitsomt. Etter å ha jobbet meg nesten til døde uten å se noen resultater av det hos elevene, begynte vi stille og rolig å endre kurs tilbake til "det gamle." Eksperimentene døde hen. Uprofesjonelt drevet og evaluert. Tilbake satt et slitent kollegium og lurte på hva som hadde foregått. Så kom Kunnskapsløftet. Da ble det å sitte i en kommunal gruppe å lage vurderingskriterier og "steg"..nuvel. Kunnskapsløftet skal jeg si noe om ved en annen anledning.

I forrige valgkamp kom Rolf Reikvam, dengang utdanningspolitisk talsmann for SV, innom min gamle arbeidsplass for å spille av sin innøvde valgkampprat. Av ham fikk jeg høre at jeg ikke trengte fagkunnskap. Det holdt at jeg var en likandes kar. Sv ville ha lave krav for å komme inn på lærerstudiet. Er det rart vi ligger dårlig an i Europeisk sammenheng? Jeg kjenner pulsen stige bare av å skrive om dette fire år senere. Lenge leve sosialismen. Fytt i ..ja akkurat..grisen.

Nå er vi altså i gang igjen. Det bryr jeg meg ingenting om. Fordi:

Idag starter skolen. Det er så godt.

- Jeg gleder meg til å møte nye elever og bli kjent med dem.
- Jeg gleder meg til å sette i gang med fagene mine.
- Jeg gleder meg til å være mine elevers gode lærer.

På disse åtte årene har jeg funnet ut at min innsats og fagkunnskap betyr mye for hvordan eleven lærer. Det har gitt meg mye glede å se elevers utvikling og vekst. Så kan politikerne prate. I mens skal jeg forsøke å avholde min undervisning som best jeg kan. Og, husk at det finnes ikke den reform som ikke kan tilpasses min undervisning (sitat: en hemmelig lektor på et hemmelig lærerværelse). Jeg har landet i min egen trygghet.

God skolestart og godt valg.

onsdag 12. august 2009

Planleggingsdager..

Hele fem planleggingsdager gir en myk overgang fra ferie til arbeid. I dag har vi hatt praktiske og konstruktive møter om helt konkrete og faglige ting. Det kan jeg like.

I år skal jeg ha VG3 og IB vg2. Fagene er norsk og historie. Det gir meg en gyllen mulighet til å korrigere fjorårets tabber. Ellers er jeg tilhenger av å finne på nye ting med nye klasser. Vi får se hva som skjer.

Ellers skal jeg holde et lite It's learingkurs for filologer på fredag. Det kan jo bli en pedagogisk utfordring! Vekten blir nok på testfunksjonen, men også annet som deltakerne måtte ha interesse av. Hvis noen av dere som leser min små skriblerier har noen nyttige eller unyttige innspill til et slikt kurs, er det bare å kommentere i vei.

Min første ambisjon er ha en rolig, god og faglig start med elevene.

Jeg ønsker alle en riktig god skolestart.

lørdag 20. juni 2009

God sommer!

Bloggen våkner til liv ved nytt skoleår.

torsdag 11. juni 2009

Kompetanseheving...

..etterutdanning - videreutdanning er fine ord, men sjelden noe man får oppleve i det offentlige skoleverket. Det er noen muligheter for å holde seg i form:

1) Bytt skole/skoleslag. 5-7 år på ett sted er nok. Da er du indoktrinert og oppbrukt.

2) Vær sensor muntlig og skriftlig. Det skjerper!

3) Samarbeide med gode og blide kollegaer.

I vår har jeg vært ute på to sensoroppdrag for muntlig eksamen. Jeg skal ha opp egne elever på mandag. I tillegg skal jeg vurdere 200 eksamenstekster i norsk. Dette er god læring for meg.

Jeg er også så heldig å ha mange flinke lektorer rundt meg med mye erfaring som jeg stadig tapper for visdom.

Men, det jeg tror alle lærere savner er gode tilbud for etter -og videreutdanning. Vi er stort sett indre motiverte. Den ytre motivasjonen (lønn) er lav i forhold til innsats, og man får ikke betalt for noe ekstra innsats. Derfor må man som lærer jobbe knallhardt med den indre motivasjonen.

Dette yrket, som mange andre, handler om å finne en rimelig balanse mellom den innsatsen man legger inn målt opp mot hva som kommer ut i andre enden. Det er noe med grensenytteeffekten av de sene kveldstimene og søndagene. Hvor går streken for hva som er god nok?

Nuvel. Fortsatt har jeg mange tekster igjen å vurdere, et parti elever som skal opp til muntlig eksamen og diverse annet, men om en uke er det slutt for dette skoleåret.

tirsdag 12. mai 2009

Dette til informasjon

Skatten Ola Matti betalte i 2007 kan finansiere gratis skolebøker i ett år til 28 elever i videregående skole.

Kilde aasavis

Vanntett bjørnefitte!

WTF

Vi lager FANZINE i 3sta.

Utgangspunktet for oppgaven er begrepet POSTMODERNISME. Vi prøver å de-automatisere tankegangen. Det kan være formålstjenlig i russetida. Fanzinen "Ikke til hjemlån" har vært vår inspirasjon.

Elevene jobber alene, i par, i grupper og har 3X45 på seg til å skape et postmodernistisk uttrykk i a3-format. Dette blir satt sammen til slutt, og elevene får med seg en fanzine som et minne.

Sluttproduktet presenteres for de andre i klassen, og vurderingen inngår i den muntlige delen av faget.

Vi er totalt analoge, klipper og limer i beste fanzine-ånd. Det gjelder å være syk i sin knolle!

torsdag 30. april 2009

Heldagsprøver

Det er straks eksamenstid og det avføder selvsagt noen refleksjoner..

Jeg lever i et parallelt univers ved min skole fordi jeg underviser både på SSP og IB. Denne erfaringen har fått meg til å tenke på heldagsprøvene og eksamensformen.

I IB-systemet er norskfaget knyttet til litteratur. Eksamensformen er "essay"-skrivning på maksimalt to timer. Det er to eksamener, Paper 1 og Paper 2. P1 dreier seg om å skrive en kommentar til en ukjent tekst, mens i P2 skal eleven svare på allmenne spørsmål om litteratur. I sitt svar skal eleven benytte en viss del av pensum for å svare på på spørsmålet.

Eksamenene på IB er helt analoge og uten hjelpemidler.

På SSP er egentlig alt nøyaktig motsatt: Lang tid, alle hjelpemidler osv. De fleste elevene sitter ikke tiden ut. De fleste er ferdige etter 2-3 timer, og da har de kanskje vært på luftetur, spist etc.

Hva gjelder vurderingen i IB-systemet, benytter jeg et skjema med poeng for forståelse, tolkning, struktur og språk. Jeg guler ut den relevante rubrikken og avslutter med en liten kommentar. Hvis eleven har ytterligere spørsmål, kan vi ta det muntlig.

Totalt sett skriver IB-elevene kortere tekster, men som er mer rett på sak og poengterte. Det er ikke plass og tid til "bla-bla." Omfanget, rent sidemessig, for meg som mottaker er rett og slett mindre. Vurderingen går mye raskere.

Altså, kunne man tenke seg en kortere eksamensvariant i det norske systemet, men tilpasset UDIRS filosofi?

Opplegg:

Tid: 3 timer (9-12)
Hjelpemidler: Egne notater og PC (forbedrer studieteknikken?)/ eventuelt fritt fram, men med skjerpede krav til sitatteknikk og kildekritikk.

Langsvar.


Denne våren har jeg rettet fire tentamenssett i VG3-klassen min. Noe av den tiden jeg har sittet med dette anser jeg dessverre som totalt bortkastet både for meg og elevene.

Straks mai..pjoh

Hvor forsvant dette semesteret?

Hovedplanen var å være ferdig med det meste i norskfaget til påske. Det klarte jeg med nød og neppe, men jeg har fortsatt en del arbeid igjen før jeg er fornøyd.Elevene er nok "fornøyd" for lenge siden..eh. Det er noe med den hersens samvittigheten.

Nå er det tentamenstid, og det har vært mye retting i det siste. En bunke med bokmålstekster gjenstår, så er det stort sett gjort i VG3.

I dag må jeg sy sammen utkast til en fagrapport som skal leveres mandag. I den anledning har jeg sett i min analoge dagbok for vg2, for å se hva som egentlig ble gjort.

Intensjonen er å lage en så kort og oversiktlig fagrapport som mulig. Etter et par år i motvind (førstereisgutt i vgs) begynner jeg å få litt oversikt. Til neste VG3- runde, skal jeg sørge for å ha en "fagrapport-kladd" som jeg fører undervegs. Jeg er så lei av sprengarbeid i siste liten.

Mitt siste muntlige prosjekt i VG3-klassen, skal være å lage en liten postmodernistisk fanzine

Ellers blir den siste perioden før eksamen preget av repetisjon og spissing til eksamen.

onsdag 11. mars 2009

Hva skjer

Retter nynorsktekster
Jobber med geolekter med dialektXperten.no (meget bra side)
Jobber med rettskrivning sammen med TIP
Ser på nybygget på skolen reise seg
Gleder meg over å få jobbe med Fuglane av Vesaas sammen med Ib
Tipper hvor tippeligaen vil ende

Jeg koser meg stort!

fredag 13. februar 2009

En analog verden



Oppfølger til Individual Oral Commentary.

I dag, fredag 13 (!), har jeg lyttet til 16X15min IOC fra elever på IB-linjen. Ib-universet er forløpig totalt analogt.

All skrivning foregår med penn og papir og med kort tid.

Den muntlige eksamen blir tatt opp på kassett, og et utvalg av disse blir sendt inn til vurdering.

I dag har verktøyene vært: Kassettspiller, kassetter, moleskine-notatbok, diverse skjemaer. Egentlig ganske hyggelig.

Likevel er det skummelt å spole fram og tilbake med tanke på at kassettbandet kan bli til salat etc..like sikkert som en god, gammel floppydisk.

mandag 9. februar 2009

Individual Oral Commentary

I morgen skal jeg avvikle muntlig eksamen med mine kjære IBO-elever.


Eleven trekker et utdrag av en tekst i en bestemt del av pensum.
Eleven forbereder seg i 20 minutter uten hjelpemidler.
Eleven framfører en sammenhengende kommentar til utdraget, begrenset til 15 minutter.
Eleven får poeng for kunnskap om verket (f.eks kunne plassere utdraget i en verkintern kontekst)
Eleven får poeng for forståelse og tolkning, struktur i presentasjonen og språket som benyttes.
Alt blir tatt opp på bånd ("gammeldags" kassett)

Jeg lytter og stiller noen spørsmål mot slutten. Jeg lytter gjennom båndet og setter karakter. Alt sendes til IBO sentralt. To andre sensorer modererer mine poeng.

PANG!

torsdag 5. februar 2009

Hablog på skjermen


Aktiviteten i bloggosfæren unnslipper ikke nrks skarpe blikk. Unge strand henger seg på hjul..

Den gode hablog skal på skjermen i aften!

Godt jobbet!

Norsk på yrkesfag

Er ingen enkel affære..

2-timers faget har en læreplan som ikke alltid er tilpasset kundene, men vi får gjøre det beste ut av det.

I dag har vi jobbet med matnyttige ting som søknad/cv.

Jeg har laget en liten konkurranse:

Uke 6: Vi skriver søknader. Alle svarer på den samme stillingsannonsen hentet fra NAV på en stiling som bilmekaniker. Alle har fagbrev. Alle har den samme referansen (kontaktlærer på tip). Ingen bruker sitt virkelig navn. Kontaktlærer sitter med en liste som kobler sammen elevens virkelige navn og det fiktive navnet.

Uke 7: Jeg leser søknader og plukker ut de 3 beste. Disse blir sjekket mot referansen.
3 elever blir innkalt til jobbintervju. Medintervjuer har ansatt mange i bilbransjen...
1 elev får "jobben"
Vi diskuterer
Uke 8 - vinterferie

Uke 9: Eleven skriver søknad og CV på nytt og får en karakter.

onsdag 4. februar 2009

UDIR på hotell Opera

I dag har jeg vært på kompetansehevingskurs for norsk eksamen vg3 på hotell Opera i Oslo.

Jeg har et par kommentarer

- Tone Vindegg brukte en halv dag på å minne oss om paragrafer og forskrifter ved hjelp av PowerPoint og lite diskusjon. Helt greit, men egentlig ikke noe jeg ikke kan lese meg til på Udir.
- Fabelaktig lunsj - bra for en fattig lektor
- Resten av dagen var viet til mer konkrete ting fra oppgavenemndas representant som var en fornuftig mann.

Hva har jeg funnet ut?
- Vurderingspraksis fra R94 er vel egentlig ikke endret i stor grad. (ja, jeg kjenner de prinsipielle invendingene mot nettopp det, men..)
- To modeller for eksamen. En med kortsvar og en uten. Liten betydning for vurderingen. Det eneste som er viktig er selvsagt at elevene har trent på opplegget.
- Sammensatte tekster er viktig
- Komparativt perspektiv er viktig
- Alle oppgaver knyttes til tekst/bilder etc - mer lukkede pga digitalisering og hjelpemidler
- Oppgavene har en sterk tilknytning til læreplanen

- Praktisk retting av elevsvar fra prøveeksamen. Jeg var "innenfor."
- En bekreftelse på at det jeg har bedrevet i VG3 ikke er på bærtur
- Strengt tatt ikke hørt så mye nytt (og godt er jo det..)

Hva ønsker jeg meg?
- Norskeksamen uten hjelpemidler. Bra både for svake og sterke elever.

- Sentralgitt (og vurdert) eksamen i alle fag

-Et skolebyråkrati som lytter, men som bestemmer ting i god tid og lar bestemmelsene gjelde f.eks 3 år, for så å evaluere og lytte til lærere o.a.

Hvorfor kan man ikke bare bestemme at nå skal eksamen de neste tre årene ha kortsvar og langsvar? Da slipper vi å lure.

Hvorfor kunne ikke dette møtet vært avholdt i august?

Det er mulig å ta stilling til "kompliserte" spørsmål som vekting mellom språk og innhold i nynorsk, eller kortsvar og langsvar. Det går an å stryke det som ikke holder mål.

2 er en viktig karakter! Bestem hva som skal være minstekravet. Det er mulig å lage det ganske så finmasket. Alt kan alltid tolkes, men det er mulig å være mer konkret.

Ha vurderings(forordninger som er til nytte både for elever og lærere og som forplikter begge parter gjensidig.

Ha lov til å sluttvurdere kompetansemål i oktober f.eks

Kanskje fagplanen i norsk strengt tatt burde vært slanket litt?


Kanskje lærere og byråkrater burde byttet jobb noen måneder?

mandag 2. februar 2009

Gnist

I dagens morgenutgave av Aftenposten kan jeg lese om Regjeringens kampanje: Gnist; en omfattende satsing for å heve lærernes status og betydning. Allmennlærermeldingen presenteres om kort tid. I følge Aftenposten skal Gnist "samordne innsatsen for å heve kvaliteteten på undervisningen ved å øke lærernes kompetanse og bidra til en stabil rekruttering til læreryrket."

Lærerens kompetanse skal økes for å bedre undervisningen, for dermed å øke lærerens status og betydning. Det er meget interessant at SVs to skolestatsråder er med på dette. De anerkjenner at lærerens kompetanse har betydning for lærerens status og betydning. Samtidig sier de at nivået nå er for dårlig. Høyst interessant!

Forrige valgkamp var Svs Rolf Reikvam på min tidligere arbeidsplass og fortalte meg hvor skapet skulle stå. Han sa bl.a at lærerens kompetanse ikke var så viktig, men at det hadde stor betydning at læreren var en trivelig type. Mine argumenter om at god fagkunnskap måtte ligge i bunnen av all god undervisning, var som perler for svin. Nuvel.

Gnist, altså. Fra ordboken:
gnist m1 (norr gneisti)
1 liten lysende el. glødende partikkel det føk g-er fra bålet / slå g-er / elektrisk g- kortvarig utladning som får luftmolekyler til å lyse
2 glød, inspirasjon mangle g-en / ha g-en
3 antydning, glimt hun har ikke en g- av forstand / det er ikke en g- av fornuft, logikk i forslaget
4 i sjømannsspråk: radiotelegrafist til sjøs

Regjeringen er nok ute etter glød og inspirasjon, mens jeg frykter for at dette blir nok en lysende partikkel og en kortvarig utladning.! Det vi trenger er et pagodebål av dimensjoner!

Studentene fra lærerskolen får praksissjokk. Aftenposten spør de nyutdannende lærerne hva de ønsker seg i skolen: Sosiallærere, psykiatriske sykepleiere, spesialpedagoger og assistenter, eller færre undervisningstimer. I tillegg ønsker de å lære om den praktiske utøvelsen av yrket som f.eks: Foreldremøter, elevsamtaler, vanskelige elever etc..

Dette sier vel noe om at allmennlærerutdanningen i Norge ikke er god nok til å forberede studentene til den virkeligheten som faktisk finnes i norsk skole, eller eventuelt at hele samfunnet (politikere og foreldre) er totalt på "bærtur" i forhold til hva skolen faktisk skal være stand til å ordne opp i!

Virkeligheten er brutal. Jeg mener at allmennlærerutdanningen bygger på en illusjon; nemlig at det skal være mulig å lære "alt" på så kort tid. Jeg mener at man må spesialiseres i mye større grad og at kravene til utdanningen må skjerpes kraftig. Solid fagkunnskap er viktig i forhold til å kunne stå på egne ben i møtet med et kravstort utdanningsbyråkrati, reformkåte (og pisa-angstfylte) politikere, elever som er som der er og deres mer eller mindre oppvakte foreldre.

La oss tenne en gnist i et pagodebål bygd på kunnskap til vederkvegelse både for lærere og elever.

onsdag 21. januar 2009

Sult

I dag har vi hatt fagdag. Første delen ble brukt til å lese ferdig romanen Sult av Knut Hamsun. Jeg synes det er en fordel at elevene leser noen hele verk. Etterpå så vi filmen Sult med Per Oscarsson i hovedrollen. Filmen er fra 1966 og regnes for å være et mesterverk.

Dette er vel ikke akkurat den filmen elevene ville leie en lørdagskveld, men dette er en del av allmenndannelsen. Noen sære filmer bør du ha sett! Elevene fulgte stort sett godt med. Diskusjonen tar vi etter hvert.

Ettersom vi både har lest romanen og sett filmen, har vi en fin anledning til å diskutere adaptasjonen. Det gir fine muligheter til å repetere og utvide begrepsapparatet og analyseevnene både for lærer og elever.

Satt opp mot Et dukkehjem (som vi har lest i sin helhet og sett på teater) har vi plutselig utvidet periode -og tekstuniverset kraftig. Det kan jeg like.

Hamsuns fascistiske dragning er ingen vederkvegelse, men du verden for en en forfatter. Nuvel. Om hundre år er alting glemt?

tirsdag 13. januar 2009

Hemmeligheten

Den 4.2.09 skal jeg til Oslo for å få vite den store hemmeligheten. Åh, sier du? Nemlig hva direktoratet tenker om eksamen. Det blir spennende.

Må det være slik? Er vi nødt til å være et land med ulldotter som flagrer i vinden?

Nuvel.

Ellers har jeg rettet ferdig fordypningsoppgavene. I morgen er det mer retting på gang, og torsdag er frist for karaktersetting.

I norskfaget driver vi nå med modernisme/postmodernisme. Dette kommer vi til å drive med fram til vinterferien. Vi starter med å lese Sult av Hamsun. Det er jo Hamsunår og gode greier. Etter vinterferien blir det dialekter og mer litteratur/kulturhistorie frem til påske. Da er det viktigste gjort.


PUFF

lørdag 10. januar 2009

Lørdagslektor




Det er et styr i januar. Alle karakterer skal settes. Det betyr selvsagt at alle vurderinger må være gjort. Det er nå man angrer på at man faktisk tok seg en juleferie. På den andre siden er det vel med meg som med elvene: Uten en tidsfrist blir ingenting gjort. Det er lys i enden av gangen!

I dag har jeg vurdert fordypningsoppgaver. Jeg angrer ikke på at vi ba om et skriftlig sluttprodukt. Det er god trening for elevene. Jeg har lest om mye interessant i dag.

fredag 9. januar 2009

Verandapølse



Verandapølse kan anbefales.

Godt nytt år!

Razzamatazz

Rettingen er over meg
Rettingen er over meg
Det var da uroa kom over meg.
Rettingen er over meg.
Det var da uroa kom over meg.
Rettingen er over meg.

På gravstøtta stod det:

"Han rettet stiler"