I dagens morgenutgave av Aftenposten kan jeg lese om Regjeringens kampanje: Gnist; en omfattende satsing for å heve lærernes status og betydning. Allmennlærermeldingen presenteres om kort tid. I følge Aftenposten skal Gnist "samordne innsatsen for å heve kvaliteteten på undervisningen ved å øke lærernes kompetanse og bidra til en stabil rekruttering til læreryrket."
Lærerens kompetanse skal økes for å bedre undervisningen, for dermed å øke lærerens status og betydning. Det er meget interessant at SVs to skolestatsråder er med på dette. De anerkjenner at lærerens kompetanse har betydning for lærerens status og betydning. Samtidig sier de at nivået nå er for dårlig. Høyst interessant!
Forrige valgkamp var Svs Rolf Reikvam på min tidligere arbeidsplass og fortalte meg hvor skapet skulle stå. Han sa bl.a at lærerens kompetanse ikke var så viktig, men at det hadde stor betydning at læreren var en trivelig type. Mine argumenter om at god fagkunnskap måtte ligge i bunnen av all god undervisning, var som perler for svin. Nuvel.
Gnist, altså. Fra ordboken:
gnist m1 (norr gneisti)
1 liten lysende el. glødende partikkel det føk g-er fra bålet / slå g-er / elektrisk g- kortvarig utladning som får luftmolekyler til å lyse
2 glød, inspirasjon mangle g-en / ha g-en
3 antydning, glimt hun har ikke en g- av forstand / det er ikke en g- av fornuft, logikk i forslaget
4 i sjømannsspråk: radiotelegrafist til sjøs
Regjeringen er nok ute etter glød og inspirasjon, mens jeg frykter for at dette blir nok en lysende partikkel og en kortvarig utladning.! Det vi trenger er et pagodebål av dimensjoner!
Studentene fra lærerskolen får praksissjokk. Aftenposten spør de nyutdannende lærerne hva de ønsker seg i skolen: Sosiallærere, psykiatriske sykepleiere, spesialpedagoger og assistenter, eller færre undervisningstimer. I tillegg ønsker de å lære om den praktiske utøvelsen av yrket som f.eks: Foreldremøter, elevsamtaler, vanskelige elever etc..
Dette sier vel noe om at allmennlærerutdanningen i Norge ikke er god nok til å forberede studentene til den virkeligheten som faktisk finnes i norsk skole, eller eventuelt at hele samfunnet (politikere og foreldre) er totalt på "bærtur" i forhold til hva skolen faktisk skal være stand til å ordne opp i!
Virkeligheten er brutal. Jeg mener at allmennlærerutdanningen bygger på en illusjon; nemlig at det skal være mulig å lære "alt" på så kort tid. Jeg mener at man må spesialiseres i mye større grad og at kravene til utdanningen må skjerpes kraftig. Solid fagkunnskap er viktig i forhold til å kunne stå på egne ben i møtet med et kravstort utdanningsbyråkrati, reformkåte (og pisa-angstfylte) politikere, elever som er som der er og deres mer eller mindre oppvakte foreldre.
La oss tenne en gnist i et pagodebål bygd på kunnskap til vederkvegelse både for lærere og elever.
Tiltredes!
SvarSlettJeg er dels enig - allmennlærerutdanningen prøver på for mye - selv underviser jeg for eksempel i grunnkurset i matematikk hvor studentene på 30 sp skal forberedes på å bli matematikklærere fra 1. til 10. klasse. Spesialisering både på trinn og på fag skal bli bra.
SvarSlettMen jeg er også opptatt av arbeidsdelingen med arbeidsgiver. Jeg er usikker på om det er fornuftig å legge hovedansvaret for å lære å holde gode foreldremøter til høyskolene. Jeg har stor sans for den franske modellen, hvor lærere etter endt lærerutdanning har et praksisår hvor de har noe redusert undervisning koblet med veiledning både fra kollega og fra høyskolen.
Til slutt lurer jeg på hvilke yrker som ikke har praksissjokk - i den forstand at man møter en del utfordringer i sitt første yrkesår som man ikke har "lært" gjennom utdanningen.
Hei Bjørn!
SvarSlettVisse ting er "learning by doing" det er helt klart. Det er jo greit at en del studenter dropper ut av utdanningen. Muligvis kan skolene bli bedre til å ta seg av nye kollegaer? På vgs har jeg hatt en glimrende fadderordning som har vært til hjelp for meg.
Forøvrig mener jet at læreplanene over hele linja er fullpakket av alt for mye! Noe må ut.