mandag 26. mars 2012

Analoge meotoder

I dag: Lyrikk - etter god gammeldags klipp og lim metode.

8.klassing skriver om Olav O. Hauge


5.klassing med knallhard postmodernisme

Eyebombing

Jeg er fascinert av fenomener som dukker på nett med jevne mellomrom som f.eks:

-rondellhunder
-planking

"nakenjokkegutta" i Trondheim.

De to første har jeg deltatt på, mens den siste lar jeg den yngre garde ta seg av.

Det siste jeg har fått med meg, men som sikkert ikke er helt nytt er eyebombing.
Kanskje vi kan si at dette er en slags besjeling av verden?
Hydrantbomber









Det er ikke verre enn at du klistrer øyne på et objekt. Eyebombing lenker til amazon der du kan kjøpe øyne. Du kan sikkert lage dem selv også! Det er kulere. Jeg lar meg fascinere. Til rektor ved Lesjaskog skule: Skulle det dukke opp et par øyne på skola, kan det være en ansatt. Husk det.

The winner of the 102.1 The Edge eyebombing contest. Strictly this isn’t eyebombing, but we made an exception in the name of utter cuteness.

source:http://eyebombing.com/post/16431135139/the-winner-of-the-102-1-the-edge-eyebombing

lørdag 24. mars 2012

Torill Steinfeldt

Kunsten å arve: kulturarv og dannelse i norskfaget.



Fra dep oppdragsbrev:

"Norskfaget er både et ferdighetsfag og et kulturfag, med et betydelig kunnskapsinnhold som forvalter og utvikler vår kulturarv. Revideringen av faget skal ikke innebære en generell svekkelse av det faglige nivået i Norge i forhold til land det er naturlig å sammenligne seg med."

Gripsrud
Klasseskillet er blitt tydeligere. Svekket kulturell kompetanse. Svakere historiebevissthet. Tap av kulturell kompetanse. Må kjenne kulturhistorien.

Fortiden lever i nåtiden. Vi kommer ikke unna. Muligheten for å forestille seg en annen verden er ikke mulig uten å vite hvor man kommer fra.

Skolens forhold til kulturarven:

Bakgrunn: Revisjonen av norskplanen. Forandring av allmennlærerutdanningen.
Utg.pkt: Steinfeldt deler Gripsruds bekymring om tapet av kulturell kompetanse. Må norskplanen inkludere et slags verneperspektiv?

Oppdragsbrevet. Vår kulturarv.
Læreplanen
 Kulturarv blir ikke presisert i planverket vårt, men dukker opp flere steder i den generelle delen av K06. Dette gir oss en pekepinn. Bredt begrep som inngår i denne tradisjonstenkningen.
K06 - norsplanen siteres: i denne sammenhengen byr norsk kulturarv på et forråd av tekster som kan få ny og uventet betydning nettopp når kommunikasjonen får nye former og perspektivene utvides.

Kulturbegrepet:
 - noe man har: gjenstander, tekster, viten
- noe man gjør: adferd, ritualer
- noe man er: identitet, dannelse, tenkemåter, normer og verdier

Kulturarven fra unesco: The concept of heritage in our time accordingly is an open one, reflecting living culture every bit as much as that of the past.

Innsirkling - fra planen fra nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning 5-10.trinn.
Sammenheng mellom språk og tekst i et historisk perspektiv. En ambisiøs plan. Men den sier noe om tenkningen bak.
F.eks: kan lese, analysere, tolke og vurdere samansette tekstar, sjå dei i eit historisk perspektiv og setje dei inn i en større kulturell og offentlig samanheng.

Fra det nasjonale fagrådet: Krav til norsklærere. Tilrådd standard for "60-gruppa"

Språkhistorie og dialektologi er tatt bort.

Du kan altså bli norsklektor uten å viten noe om Ivar Aasens arbeid og gjerning for å sette det på spissen.

Her er det uttynning av basiskunnskapen på gang.

Tekstanalysen dominerer over litteraturhistorien.

Standard eksamensoppgave: Gi an analyse av .....ditt og datt.

Retorikk og sakprosa overtar i lektorutdanningen. Mediefaget går inn der norskfaget skrumper.
Mot dette kan det sies: Litteraturhistorien inngår forsatt i grunnutdaningen i lektorprogrammet.

Fagrådet spesifiserer ikken noen verk: Man legtimerer at eldre tekster faller ut.
Studentene foretrekker moderne litteratur og økonomisystemet på universitetet bygger oppunder dette.

Fagrådet er uklare i forhold til litteraturhistorien. Fra Tyskland kjenner man samme utviklingen som den vi har i Norge. Det samme gjelder kanskje Danmark.

Hvorfor lekker det?
Er faget overfylt? Er kulturarven blitt et åk for faget? Hva skjer?

Hvorfor kanon?
Skolen er sentral i å etablere en kanon.

Calvino: The classics are books which, upon reading, we find even fresher, more unexpected, and more marvelous than we thought from hearing about them"

Kan noen lese "Et dukkehjem" for første gang i Norge?

Et kanonverk må være lest av mange. Det må være et samtalerom rundt det.

forestillingsmønstre
myter
typer
plot
utover egne grenser
dialog med historie
språklige skjønnhet
erkjennelsespotensiale
eksistensielle dimensjoner
innsikt i en avgrunn mellom språk og virkelighet
avvikende erfaringer

Glemte klassikere. Forsømte klassikere.

Men:
Fantasi-lek-lyst. Hvor blir dette av?

Eventyrlesningen i barnehage og skole er fine greier: 9 åringen som tolket handlinga i Carmen.
Mindreading.

Skole-studier:

Mye tekstanalyse.
Hva med koblingen mellom historie og tekst. Kanskje en rehistorisering av faget må til!

Jill Walker Rettberg - "digital dannelse"

Liveblogging fra LNUs landskonferanse i Bergen.

Teknologi forvrenger alltid. Eksempel: Parmigiano: Self-portrait in a convex Mirror (c.1523).
Vi liker å se oss selv på nye måter. Selvrepresentasjon. Vi liker å fortelle om oss selv.

"Filters can be technological. Filters can be cultural." Warhol.

TCMN: Bloggeksempel - gått inn i en sjanger - begrensende. Men, gir ungen kvinner en offentlig stemme.
Liniiie.com: Rosablogger - sarkastisk. Ek tremt. Spiller og leker med sjangeren. Hun eier sin egen kommunikasjon. Styrer selv.

Ilse Bang: Self-portrait with Leica.
Eleanor Antin: Carving 1972. En måned på slankekur.

Pseudonymer. Vi viser litt. Lek med hva som kan vises og sjangerkonvensjonene.

Obs:
Styrt av sjangerkonvensjoner, personvern. Er det greit å vise bilder av sine barn i en mammablogg?
Eks. Mor til 4 - viser diskusjon som forhandler sjanger.

Lars Tangen - mannlig rosablogger - "det meste av det jeg skriver er sant, men jeg forbedrer og raffinerer litt."

Vi er i ein fase hvor vi forhandler om sjangre.

Det visuelle synes å bli enda viktigere. (viser verktøyet Pinterest) Er bilder en del av morsmålet? Det er iallfall en del av språket vårt. Vi tenker visuelt.

Gutenberg-parantesen (danske forskere): Boken var det vanlige (salen sukker..å nei..)
10% leste e-bok i fjor. Vi har hatt bøker i 400 år. Bøkene forsvinner ikke, men nå er det mye annet i tillegg. Boken er ikke det eneste opplaget. Romanen som doominerende sjanger er egetlig ganske spesielt.

Kan vi si at bøkene var mer multimodale før Gutenberg? Hulemalerier. Det å lære å skrive og tegne henger sammen.

Marika Lüders, Personal Media are the opposite of mass media. Man kan følge de personlige mediene langt tilbake. Dagboken, fotoalbumet.

Vi kan bruke vår forståelse av fortellinger til å forstå nye uttrykk. Fortellinger=mennesker. (Kanskje romanen bare en parantes i litteraturhistorien. Fortelling lever. Viser film av facebook sin lanseringsvideo av timelinefunskjonen. Tidslinja. Å skrive våre liv. Det narrative er viktig.


For puritanerne var dagboken en form for religiøs selvdisiplin. De delte dagbøkene.
Augustins dagbok på 300-tallet. Mange blogger jobber mot noe, vil lære noe.

Ny sjanger?
Ima let you finish. Kanye West will let you finish. En slags vitsemaskin. Vitsesjanger.
John Pike: The casual peppersprying cop. "Pike Floyd"

Vi følger kulturelle maler både når vi lever livet vårt og når vi dokumenterer det.

Noe nytt. Eks Noah Calina 2006. Et bilde av seg selv hver dag. "related videos"

Tehching Hsieh: 1980-1981. Ekstrem kunstner.

wattpad: spennede konsept. Kanadisk nettsted.

I norge: skrivebua

Det viktige: støtte ungdommen i det å skape tekst. Norsklærere har kunnskap og oversikt. Vise at det nye henger sammen med det gamle.

Les mer: jilltxt.net

Notater fra hotell Terminus, Bergen

Anders Johansen: Skriftspråket som tenketeknologi.        Liveblogging fra LNUs landskonferanse

I sin alminnelighet: Å skrive er å tenke. Å skrive ambisiøst, er å tenke ambisiøst.
Språk og tanke henger nøye sammen.

Hva skjer vi når vi skriver?
Kunnskapsutvikling er skrivearbeid. Språket er et erkjennelsesmiddel. Kunnskapen blir til mens vi skriver den fram. Strevet med ord og setninger gjør at vi lærer og forstår.

Tenkning
Tankene oppstår mens vi skriver. Det begynner med en vag intuisjon, noen setninger eller et ord som har en retning, men når skrivingen starter innser man hvor lite man har inne. I det skrivingen starter begynnner tankene å bearbeides og deles opp i biter, slik at man kan tenke ut hver del nøye. Det hele blir rikere. Å tenke i skrift er å følge de mulightene som dukker opp underveis i skrivingen. Den ferdige teksten kan gjerne bli noe annet enn en den første vage intuisjonen, tanken, ordet, setningen.
Det å gi tankene en god skriftlig form, gir tankene næring og er tankens teknologi.

Wittgenstein: tenkningens sted er papiret.

Tenkning er en praktisk sak - med penn og papir, manuelt arbeid.
Veiledning av studenter/elever: det å få tankene ned på papiret gjør det lettere å veilede. Johansen legger vekt på at studentene må skrive slike manuskript i hele setninger og grammatisk riktig.
Å skrive grammtisk riktig er å tenke tanker, og det tvinger frem en logikk. Grammatikk er logikk.

Struktur

Dele inn i avsnitt og kapitler, handler også om å dele opp tankene. Ta seg tid til å tenke gjennom hvert moment nøye og uttømme det. Ufullstendigheten dukker opp gjennom den typografiske orden, og er altså viktig både for tenkningen , og det rent praktiske arbeid.

Typografi er på en måte praktisk analyse av stoffet.

Tenkning er altså en språklig anstrengelse på flere nivåer.
Å skrive er å tenke på en særlig anstrengende måte.


Det å skrive ned noe gir permanens, og det gir mulighet for å granske tanken som er skrevet ned. Denne granskningen er slitsom og kan gi alle slags skrivesperrer.
Skriving er strevsomt.

Litterær skriving er å skrive med stil, å være resolutt i forhold til alle de vanskelige språklige valgene som må besluttes underveis.

Hva slags skrivemåte trengs her? Hva slags stil og stemme krever dette stoffet jeg nå skal skrive om?
Faffner: implisitt muntlighet. Skriften imiterer talen. Korte hovedsetninger gir kanskje den effekten at man virker streng og skråsikker osv..

Flaubert: et ropested! F. hadde et sted i hagen hvor han ropte ut alle setningene i Madame Bovary, for å sjekke om de holdt mål!

Jo mer naturlig og denne "stemmen" høres ut, jo mer bearbeidet er den gjennom skrivearbeidet.

Tenke faglig:
skrive ordentlig og korrekt - grammatikk og typografi
ordvalg
setningsrytme

Stil er ikke utvendig pynt, stil er et tankeredskap!

Eks
Johansen: skyr unna abstraksjoner og akademisk sjargong. Teksten må nå ut til en større offentlighet. Teksten må angå publikum som skal lese den. Sammenheng mellom kunnskapens språk og det språket vi lever livet gjennom. I det språket er ord som mor, barn, fødsel, død og vei viktige ord.
Jo høyere krav jeg stiller språklig hverdagslighet, jo mer må jeg tenke, sier Joh. Akademisk sjargong som refleksivitet og diskurs er ord som stiller en skriver foran mange valg. Hva er det presist jeg mener når jeg tar i bruk slik sjargong.

Ordene må være konkrete, synes Johansen. Det er faglig produktivt å sette seg et slikt mål. Poenget er å innta en litterær holdning til skrivingen, ikke bare å skrive vei.
Skrivearbeid som metode for å tenke nytt gjennim intensivt arbeid gjennom språket.

Vi formidler bestandig

Forskning og formidling er ikke atskilte disipliner.
Terje Tvedt: kunnskapens språk - kommer til sommeren.
Ved å henvende seg til andre enn vanlig, må vi tenke gjennom det faglige på nytt. Man må saken fra en ny side.
Altså, det å velge sjanger, medium etc - vil ha en viktig faglig effekt og tvinge fram nye tanker.
Terje Tvedt: skrev manus til vannets historie som er vis på TV - kravet om språklig økonomi, tvang fram en presisjon forteller Tvedt.

Små ord for store tanker: Å komme rett til sakens kjerne!

Hver formidlingsoppgave er en forskningsoppgave. Forskning og formidling er det samme.
Stilen tjener saken.

Skriftspråk er tenketeknologi.

LNU, konferanse i Bergen

torsdag 22. mars 2012

Arnt Orskaug, ballongslipp Lesjaskog



Arnt Orskaug fra Åretta ungdomsskole var i dag på Lesjaskog skule for å snakke om solsystemet, romfart, teknologi og ikke minst for å slippe en heliumsballong. Den skulle egentlig avgårde under Einbudagene, men tekniske problemer gjorde at slippet ble utsatt til i dag.

Ballongen stiger til ca 18,8 km. I den høyden blir den tatt av jetvinder og frakta langt av gårde. Under ballongen henger en lapp på mange språk med informasjon. Kanskje får vi post eller mail om et år eller to?

Arnt har alle elevene fra 5-10 trinn i dag. Han bruker fridagen sin på oss. Snakk om engasjert lærer.
Tusen takk for spennede læring og opplevelser, Arnt.

onsdag 21. mars 2012

Medievaner


Kilde:http://www.ssb.no/emner/07/02/30/medie/fig-2012-03-20-01.html


Gledelige nyheter

Det viser seg at andelen som leser bøker en gjennomsnittsdag ikke har vært høyere enn nå de siste 20 årene. Det gleder en litteraturelsker.

tirsdag 20. mars 2012

mandag 19. mars 2012

For oss Saab-åkare

Kjære Saab-venn: Her kommer et boktips. Rett og slett en meget velskrevet reportasjebok.

søndag 18. mars 2012

Førebuingane har starta

Det gjeld å førebu seg godt. Da er riktig lektyre avgjerande.



I 1952 var det ikkje noko som sa at du ikkje kunne bidra uansett form.


fredag 9. mars 2012

No shit mellom Trondheim og Skatval

En reisende venninne var hyggelig nok til å sende meg dette fantastiske bildet. Hvis du er nøden mellom Skatval og Trondheim, eller Trondheim og Skatval, må du altså pent knipe igjen. Dette til informasjon for reisende.