tirsdag 11. mai 2010

En kork i systemet?

Brennpunkt åpnet en verkebyll i sitt program om den videregående skolen i Norge. Det er godt at forholdene i norsk skole blir synliggjort for "alle".

Verkebyllen består i at alle har rett til plass på videregående skole uten å være kvalifisert på noen som helst måte. Systemet har egentlig ikke tatt innover seg at vi har en sammenhengende "ungdomsoppbevaring" fra 8.trinn til VG3 uten en flaskehals eller kork. Hva betyr det egentlig? Trenger man egentlig faglig-pedagogisk ansatte? Kanksje dataspill, ernæringskonsulenter, fysioteraputer og nav-veiledere er mer passende? (Var jeg frekk nå?)

Jeg kjenner mange lærere som er engasjerte og flinke fagformidlere, men som er dypt frustrerte over å befinne seg i et system som "skal ha alle gjennom." Frafall blir endog en økonomisk straff for skolen.

Frafallskonsulenter og oppfølgingssystemer er bare symptomer på at noe fundamentalt er galt helt fra bunnen av i norsk skole, og at tilfeldighetene rår.

Jeg håper programmet bringer debatten videre, og ikke fører til flere skjema som skal fylles ut og sendes oppover i systemet. Elevene har snart for mange rettigheter (det er ulovlig å si - hvis dere ikke hører mer fra meg, vet dere hvorfor).

Hvorfor er det så vanskelig å lage en god skole? Og, må alle gå så mye skole før de kan jobbe med et eller annet? Er man et mindreverdig individ uten mye skolegang?

tirsdag 4. mai 2010

Festing og timetelling

Russetiden er en fin tid, men et paradoks: Man feirer noe man ikke har avsluttet. Dette er selvsagt ikke nytt her på berget, og jeg skal ikke komme med surmaget kulturkritikk, eller velte meg i samtidens dekadanse.

Jeg har heller lyst til å komme med et forslag. AP flyttet eksamen i 1979 for å dempe russefeiringen. Det slo feil som vi alle vet. Likevel var nok politikerne inne på noe. Det er systemet som må forandres, ikke historien og (u)kulturen. La meg ta en omvei: Jeg underviser ved IB-linja. Ib-elevene har eksamen nå. Det forutsetter imidlertid at elevene må jobbe en del i løpet av sommeren mellom vg2 og vg3. Premien er at de avslutter skoleåret tidlig. De fleste utnytter tiden til å tjene noen kroner før de skal studere eller avtjene verneplikt. Det er fornuftig!

Derfor er mine forslag som følger:

1) Elevene får tildelt et kompetansemål eller to som de skal lese seg opp mot ved hjelp av lærebok eller andre læremidler i løpet av sommeren. Den første uka i august behandles dette i klasserommet og vurderes på en eller annen måte. Plutselig har man frigjort mange uker undervisning i andre enden.

2) Skoleåret starter 14 dager tidligere, eller at dagene er litt lengre en periode på høsten når arbeidsforholdene er gode. Da kan man også få avviklet eksamen tidligere og tatt ferie.


Eller så kan direktoratet tenke på noen nye fagtimetall. Den slutten jeg har på skoleåret nå, liker jeg svært dårlig. Jeg føler meg som en innleid nisse i byråkratiets skolekjøpesenter, der det å telle timer er viktigere enn hva de skal fylles med.

Fimbulvåren

Det snør og snør..(god novelle av Vesaas) på Ås i dag. Det passer bra i og med at vi repeterer VG2-pensum. I voluspå kan man lese om fimbulvinteren som er den harde vinteren før ragnarok. Kanskje henger det sammen med fortidige klimaendringer og vulkanutbrudd? Er det grunn til å være askebekymret?


"Ganglere: "Kva er å fortelja om ragnaròk?"


Høg: "Store ting er å melde om det, og mange òg.

Det fyrste er at det kjem ein vinter som er kalla Fimbulvinter.

Då driv det snø or alle ætter, det er sterk kulde og kvasse

vindar, ingen ting har gagn av sola. Det er tre slike vintrar -

utan sommar imellom."

– Den yngre Edda

God tirsdag til alle, hilsen eksamensbekymret lektor.