tirsdag 21. desember 2010

Juleferie

Fint morgenlys første dag i juleferien.

God jul og godt nytt år til alle som måtte finne på å svinge innom her.

torsdag 16. desember 2010

Juleverksted

I dag har vi hatt juleverksted. Ingen vurdering og ikke noe stress. Elevene på 10.trinn laget smykker i tre. Herr A. (snikkar og jælma tel arbeidskar) laga aviskorg. Trivelig dag.

torsdag 2. desember 2010

Blåtimen

Slik var utsikten på parkeringsplassen ved Lesjaskog skule rett før klokken 8 i dag. Nydelig morgenlys og gnaillkaldt. I dag er det engelsktentamen. Elevene skriver, og jeg retter norsk. Først må jeg ha en kaffe og tulle litt.

Bildet er tatt med en nokia mobiltelefon.

onsdag 1. desember 2010

Bloggkartet

Man må da plassere seg på bloggkartet, eller hur?

Jeg har plassert min blogg i Joramonorske bloggkart!

1.12

Kaldt og delvis vasslaust. Men vi har da både te og kaffe!

tirsdag 30. november 2010

Jakten på hukommelsen, Dombås kino

I dag var vi på Dombås kino og så filmen Jakten på hukommelsen. Etterpå var det samtale med "Vind" og regissøren. Filmen var godt satt sammen og formidlet hovedpersonens opplevelser på en god måte. Det passet godt med et avbrekk i tentamensuka vår.

fredag 26. november 2010

Zen og kunsten å sitte tentamensvakt

Elevene har skrevet norsktentamen i dag. Tentamensvakta har lest Espedals: imot kunsten.
Jeg forsvant inn i Espedals språk og kom ut igjen uten å vite helt hvor jeg hadde vært. Hva handler den om? Som alle store romaner: Alt og ingenting. En fin dag med andre ord.

lørdag 20. november 2010

Nettet husker alt!



Bildet er skamløst kopiert fra Dagens Næringslivs nettsider.

Husker du den?

Nettet husker alt. Stakkars L.O som utbasunerte denne spådommen i et debattinlegg i DN. Han blir ikke glemt! Vi får se litt stort på det.

Ein heilt vanleg tysktime

Vi spela kortskalle (på tysk -sjølvsagt) på slutten av ein preposisjontime. Ein stiller ja/nei-spørsmål for å finne ut kva for navn som står i panna. Morosamt

Herr A. fekk teipe lappen i panna mi. Eg teipa han.

Eg er glad for at elevane mine er leikne. Eg døyr utan litt tull.

fredag 19. november 2010

The big squat - deltar du?

Minner om at 19.11 er verdens toalett-dag.

Dassen er snart den siste private sfære i våre moderne vestlige liv. (Les gjerne Stig Sæterbakkens siamesisk, selvbeherskelse og sauermugg).

For 2,5 milliarder andre er dassen et fremmedord. Sjitseriøst egentlig.

Kos deg på ramma! Det gjelder å glede seg over detaljene og det grunnleggende i livet.

lørdag 13. november 2010

Godsaker frå eit kurs på Gardermoen

MINUS


Oppgåve: Finn alle feila. Hotellet eg budde på hadde slike på badet. Mat for ein norsklærar.


PLUSS

Chilien på veggen var harry. Eg lika han likevel.

onsdag 20. oktober 2010

Bjorli i dag


Var ute en liten sving i lunsjen i dag. Pent!

fredag 1. oktober 2010

Karve-te

Ser mye lysere på livet nå som jeg har begynt å drikke karvete

Herbstfrei

Høstferien er velkommen, men som alltid synes jeg den kommer for tidlig. Turbotrykket har stabilisert seg og alt ruller og går..Nuvel. Man skal ikke klage en fredag!

Fra bygda jeg bor i nå!

tirsdag 14. september 2010

Lesing

I dag er det nasjonale prøver i lesing på 8. og 9.trinn. Nytt av året er at 9.trinn gjør samme prøven som 8.trinn. Prøven foregår på papir med en blanding av flervalgsspørsmål og åpne svar. Det er en stund siden jeg holdt på med nasjonale prøver, men jeg synes årets prøve ser grei ut. Rettledningen er også brukbar med gode forslag til analyse, videre arbeid og kommentarer til mestringsnivå.

Det nye for meg som lærer er at jeg nå har så få elever at jeg faktisk kan analysere prøvene og sette i verk tiltak som virker. Med 28-30 elever er det vanskelig. Da konsentrerer man seg om de som ligger på de laveste mestringsnivåene. Sannheten er jo at også de faglig sterke trenger utfordringer, men dette er ingen ny debatt i den sosialdemokratiske enhetsskolen.

Jeg ser frem til å se hvordan elevene har utviklet seg fra 8. klasse til 9. Og jeg gleder meg over å ha tid til å snakke med den enkelte om testresultatene. Du store tid! De nasjonale prøvene vil være et naturlig samtaleemne både i elevsamtalen og konferansen med foresatte. Det er ryddig å ha noe konkret å peke på under disse samtalene.

Apropos lesing. Skolen jeg jobber i nå er med på et prosjekt som kalles ØLU: økt læringsutbytte. Dette er et prosjekt styrt av Bredtvedt kompetansesenter som går ut på å gjøre elevene til bedre lesere i alle fag. Jeg skal si litt mer om det i et senere innlegg. Prosjektet innebærer forsåvidt ikke så mye nytt, men poenget er å få alle faglærere til å fokusere på lesing. Målet er å gjøre elevene til selvregulerte lesere som det heter.

Her på skolen har vi også noe som heter lesekvarter hver dag på alle trinn. Elevene leser selvvalgt skjønnlitteratur 15 minutter hver dag. Et meget bra tiltak synes jeg. Jeg har tro på alt som foregår hver dag i 190 dager, ikke noe hokus pokus, bare jamnt arbeid. Hvis ikke eleven kan lese godt, vil eleven ha vanskeligheter med å tilegne seg kunnskap i den norske skolen.

Forøvrig vil jeg si at jeg trives på min nye arbeidsplass. Her er det mange hyggelige elever, lærere og foresatte. Da er det bare å peise på!

tirsdag 29. juni 2010

sommer - spredte refleksjoner

Skoleåret er avsluttet, og ferien er i gang.

Jeg forlot skolen med en god følelse av flere grunner:

Elevene greide seg som forventet både til skriftlig og muntlig eksamen. Klassen hadde et overraskende godt resultat i sidemål (dvs nynorsk for samtlige). Til muntlig hadde jeg min første runde med historieeksamen, i tillegg var det første runde med ny eksamensordning. I Akerhus er foredragsmodellen valgt ( mot våre stemmer), og den kan man jo mene en hel del om. Leif gjør det på utmerket måte. Jeg valgte emner som f.eks middelalder, mellomkrigstid som eleven fikk utdelt ved å trekke, deretter laget eleven en problemstilling innenfor emnet som ble besvart som et 15 minutters foredrag. De siste 15 minuttene ble brukt til grilling innenfor emnet. Det fungerte greit, men jeg må innrømme at jeg likte den forrige modellen best. (30 min forberedelse)

Oppgavene til norskeksamen (hovedmål) synes jeg var brukbare i år. Elevene mine hadde sperdt seg ut i oppgavesettet, noe som er et godt tegn. Som sensor ble jeg fryktelig lei av å lese kortsvarsoppgaven, og jeg synes ikke den bidro til å skille noe spesielt mellom besvarelsene. Ironi og humor er vanskelig for 19-åringer (tro det eller ei). Det viste oppgaven om Ingebrit Steen Jensen teksten (ufattelig mange trodde det vare en kvinnelig artikkelforfatter!)

Jeg har byttet skole og bosted. Fra å jobbe ved en Akershus største videregående skoler, skal jeg nå undervise på ungdomstrinnet ved en fådelt grendeskole i Gudbrandsdalen. Kontrasten blir stor, og jeg er spent på hvordan min nye hverdag blir. Få elever i klassen kan være positivt i forhold til vurdering og oppfølging, men det kan også bli "klamt." I utgangspunktet er jeg positiv og klar for nye utfordringer.

Akkurat nå koser jeg meg med å lese "Sakprosa i skolen" - en bok utgitt av LNU. I den presenteres bl.a en sakprosakanon som en følge av at LK06 sidestiller skjønnlitteratur og sakprosa. Jeg skal skrive en bokmelding senere i sommer.

Sommeraktiviteter inkluderer:
-fjellturer
-familiebesøk
-repetere tysk
-lese
-pusse opp huset vi skal bo i
-tulle og tøyse

God sommer til alle som måtte ramle innom bloggen!

tirsdag 11. mai 2010

En kork i systemet?

Brennpunkt åpnet en verkebyll i sitt program om den videregående skolen i Norge. Det er godt at forholdene i norsk skole blir synliggjort for "alle".

Verkebyllen består i at alle har rett til plass på videregående skole uten å være kvalifisert på noen som helst måte. Systemet har egentlig ikke tatt innover seg at vi har en sammenhengende "ungdomsoppbevaring" fra 8.trinn til VG3 uten en flaskehals eller kork. Hva betyr det egentlig? Trenger man egentlig faglig-pedagogisk ansatte? Kanksje dataspill, ernæringskonsulenter, fysioteraputer og nav-veiledere er mer passende? (Var jeg frekk nå?)

Jeg kjenner mange lærere som er engasjerte og flinke fagformidlere, men som er dypt frustrerte over å befinne seg i et system som "skal ha alle gjennom." Frafall blir endog en økonomisk straff for skolen.

Frafallskonsulenter og oppfølgingssystemer er bare symptomer på at noe fundamentalt er galt helt fra bunnen av i norsk skole, og at tilfeldighetene rår.

Jeg håper programmet bringer debatten videre, og ikke fører til flere skjema som skal fylles ut og sendes oppover i systemet. Elevene har snart for mange rettigheter (det er ulovlig å si - hvis dere ikke hører mer fra meg, vet dere hvorfor).

Hvorfor er det så vanskelig å lage en god skole? Og, må alle gå så mye skole før de kan jobbe med et eller annet? Er man et mindreverdig individ uten mye skolegang?

tirsdag 4. mai 2010

Festing og timetelling

Russetiden er en fin tid, men et paradoks: Man feirer noe man ikke har avsluttet. Dette er selvsagt ikke nytt her på berget, og jeg skal ikke komme med surmaget kulturkritikk, eller velte meg i samtidens dekadanse.

Jeg har heller lyst til å komme med et forslag. AP flyttet eksamen i 1979 for å dempe russefeiringen. Det slo feil som vi alle vet. Likevel var nok politikerne inne på noe. Det er systemet som må forandres, ikke historien og (u)kulturen. La meg ta en omvei: Jeg underviser ved IB-linja. Ib-elevene har eksamen nå. Det forutsetter imidlertid at elevene må jobbe en del i løpet av sommeren mellom vg2 og vg3. Premien er at de avslutter skoleåret tidlig. De fleste utnytter tiden til å tjene noen kroner før de skal studere eller avtjene verneplikt. Det er fornuftig!

Derfor er mine forslag som følger:

1) Elevene får tildelt et kompetansemål eller to som de skal lese seg opp mot ved hjelp av lærebok eller andre læremidler i løpet av sommeren. Den første uka i august behandles dette i klasserommet og vurderes på en eller annen måte. Plutselig har man frigjort mange uker undervisning i andre enden.

2) Skoleåret starter 14 dager tidligere, eller at dagene er litt lengre en periode på høsten når arbeidsforholdene er gode. Da kan man også få avviklet eksamen tidligere og tatt ferie.


Eller så kan direktoratet tenke på noen nye fagtimetall. Den slutten jeg har på skoleåret nå, liker jeg svært dårlig. Jeg føler meg som en innleid nisse i byråkratiets skolekjøpesenter, der det å telle timer er viktigere enn hva de skal fylles med.

Fimbulvåren

Det snør og snør..(god novelle av Vesaas) på Ås i dag. Det passer bra i og med at vi repeterer VG2-pensum. I voluspå kan man lese om fimbulvinteren som er den harde vinteren før ragnarok. Kanskje henger det sammen med fortidige klimaendringer og vulkanutbrudd? Er det grunn til å være askebekymret?


"Ganglere: "Kva er å fortelja om ragnaròk?"


Høg: "Store ting er å melde om det, og mange òg.

Det fyrste er at det kjem ein vinter som er kalla Fimbulvinter.

Då driv det snø or alle ætter, det er sterk kulde og kvasse

vindar, ingen ting har gagn av sola. Det er tre slike vintrar -

utan sommar imellom."

– Den yngre Edda

God tirsdag til alle, hilsen eksamensbekymret lektor.

tirsdag 27. april 2010

Full gass

Nå har jeg hatt lang bloggpause. Det har rett og slett vært travelt.

Akkurat nå driver jeg og avslutter pensum i en VG3-klasse i både norsk og historie. Det er strevsomt, men hyggelig også. Som vanlig føler jeg at det er tusen ting jeg ikke har gjort skikkelig, men bare rafset over med harelabb. Eksamen kommer uansett, både for elevene og meg. De skal skrive. Jeg skal sensurere. Dette er egentlig siste uken med gjennomgang av nytt stoff i norskfaget. Vi driver med litteratur og kultur på 1970-80 og 1990-tallet. Neste uke har jeg tenkt å repetere stoff fra VG2, deretter har jeg et par uke til å finpusse formen inn mot eksamen. Tette hull, repetere etc. Jeg er tilhenger av å ha full gass hele våren. Jeg hater skoledager som rakner, timer som forsvinner og tullball. Russetiden er i gang, og i helgen hadde de rullet rundt på Tryvann. Likevel var stort sett alle var på plass til 0800-timen min. Jeg skal ikke legge i vei om russetiden. Det orker jeg ikke. Dekadanse.

Ellers skal jeg skifte arbeidssted, men ikke yrke. Min familie skal flytte til Gudbrandsdalen. Vi vil bo nærmere familie bl.a. Jeg har fått arbeid ved en liten 1-10 skole som har omtrent like mange elever på hele ungdomstrinnet som jeg har i den ene VG3-klassen min nå. Jeg går altså fra en av de største videregående skolene i Akershus til en miniskole i Gudbrandsdalen. Det skal bli fryktelig spennende, og jeg forventer at overgangen blir stor. Rettebunkene blir iallfall mindre, og det kan være godt en periode nå som jeg er i småbarnsfasen. Jeg skal innrømme at jeg har jobbet som et pisket skinn fra januar til nå, og det er ikke slutt før fellessensuren.

Sånn, det var en liten oppdatering.

God retting og vår til alle norsklærere. Det er bare å peise på!

mandag 22. mars 2010

Facebookside for klassen

Blant bloggende norsklærere o.a finner jeg mye inspirasjon, slik at jeg er helt sikker på ikke å ha noen form for fritid . Jeg har selvfølgelig kastet meg på bølgen og laget en facebookside for klassen. Jeg har jo sydd så mange puter under armene på dem, at jeg like godt kan lage en polstret burka. Nuvel. Problemet er selvsagt at jeg ikke kan gjøre en eneste oppdatering på jobb fordi facebook er sperret. Den satt.

Snagit

Spennende..

onsdag 17. mars 2010

Norsk på yrkesfag revisited atter ein gong..øh

Tjaba!

Nå har jeg omtrent 11 uker å fylle med lure ting for mine søte små på VG1TP. Jeg overtar ansvaret for gjengen på tirsdag. Til nå har jeg bare vært inne som litt ekstrahjelp. Hva skal man finne på?

Hva har vi gjort?
 Vi har jobbet med formelle tekster, rettskriving, hatt framføring, lest noe skjønnlitteratur o.a, skrevet logg/rapport knyttet til produksjonsfaget. Gutta er greie og får gjort noe fornuftig hver gang.

Hva skal vi gjøre?

Det er aldri dumt å snakke med sprenglærde lærere på yrkesfag. Det har jeg hatt stor nytte av. I dag fikk jeg en ide servert på sølvfat:

Gutta bruker et tegneprogram som heter Screenshot (eller noe lignende). Oppgaven de skal få på tirsdag består i å lage en enkel bruksanvisning for tegneprogrammet. Mottakeren er kommende VG1-elever som skal lære å bruke programmet.

To økter: Lage bruksanvisningen ved hjelp av PC
To økter: Presentere bruksanvisningen for klassen og meg. Diskutere ulike løsninger.
En økt: "Selge" de beste bruksanvisningene til avdelingslederen, og se om han liker ideen nok til å trykke den til kommende elever. Kanskje vanker det en premie? Hvem vet?

Hvis noen lesere av bloggen har lure tips til norskundervisning på VG1-YF, så kom gjerne med innspill og idder. Alt mottas med takk!

tirsdag 16. mars 2010

Å tenke formativt til siste slutt..

Jeg har arrestert meg selv i å tenke summativt alt for ofte og for tidlig. I dag har jeg forsøkt å være formativ i tankegangen på en skrivedag i sidemål.

Mine kjære vg3-elever har svettet over nynorskstiler i 5x45 i dag. Jeg fikk tuska til meg en time av en annen lærer, samt at vi benyttet midttimen. Dette er ikke en av skolens offisielle heldagsprøver, men en mulighet for elevene til å produsere en, for de fleste, sidemålstekst på skolen. Det tror jeg de fleste i min klasse kan like.

Oppgavene var nokså tradisjonelle analyseoppgaver, men det trenger vi å øve på. Jeg var såpass formativ at jeg brukte tekster fra Spenn uten å klippe bort "tett på tekst" og "refleksjonsoppgavene". Det gav elevene en rettesnor for hva de kunne se etter. I tillegg fikk jeg med dette elevene til å fokusere på formverket, håper jeg. Vi brukte ordboka fra uio i dag. Den bruker jeg selv til all retting. Det er en synd og skam at ikke et slikt verktøy kan være tilgjengelig på eksamen. Nettilgangen medførte nok noe multitaskimg i dag, men slik er vi vel alle blitt?

Alle har hatt tilgang på alt: Internett, lærebøker, lærer, hverandre. Elevene har jobba bra, og jeg har fått unna en bunke retting mens en ny ble produsert. En god dag med andre ord.

Ellers er jeg øvingslærer igjen. Denne gangen med to studenter som er ute i såkalt 4-ukers praksis. Det er givende og morsomt, og noe jeg vil anbefale alle lærere å prøve en eller annen gang.

onsdag 10. mars 2010

Estetikkens gravkammer

Midt i alle unyttige "nyheter" om skrubbsår på fotballspillere som straks skal sparke i gang fotballsesongen, finnes det små perler av program - de reneste oaser for livstrøtte lektorer - som kan gi en noe å fundere over.

NRK2 er en mangeslungen kanal i så måte. I programmet Spekter ble norsk arkitektur og byggeskikk diskutert under overskriften: "Det stygge Norge." Hvorfor er  mange små, hyggelige steder som ligger i naturskjønne omgivelser preget av "stygge" bygg?

Noen av svarene som kom fram i programmet var f.eks:

- Tilfeldigheter
- Tenkemåten ( eventuelt tanketomheten) på byggetidspunktet
- Kompromisser
- Vekt på lave kostnader og funksjonalitet (rammefaktorer)

Jeg er vokst opp i sosialdemokratiets flaggskip og estetikkens gravkammer, Mo I Rana. Et sted med en spesiell historie. Alle faktorene over gjelder nok Mo I Rana og mange andre steder. En eller annen gang på 90-tallet husker jeg at jeg kom over et leserinnlegg i Rana Blad som hadde overskriften "Estetikkens gravkammer", og som selvsagt var sterkt kritisk til byens "utseende".

Unntaket som ble vist fram i programmet var f.eks bygda Lom i Ottadalen. Her har de to regler for alle bygg i kommunen: Det skal være takvinkel, det skal være mørke jordfarger på alle hus. Giganter som Esso og Statoil hadde tilpasset seg dette. Arkitekten i Spekter var skeptisk, mangfoldet ble borte, man fryser utviklingen på et tidspunkt. Eller som kommentarstemmen sa: Hvis man skal ta vare på et særpreg, må man ha et særpreg å ta vare på.

Hvor vil jeg med alt dette? Tja, si det? Som så mange ganger før skriver jeg mens jeg tenker. Jo, programmet ga meg håp. Håp om noe bedre. Håp om å tenke stort i lille Norge, litt i Jonas Wergelands ånd, du vet han i triologien til Kjærstad, at vi kan begynne å bli en slags sivilisert, halvestetisk nasjon som er stolte av oss selv og ikke bare noen funksjonelle, sosialdemokratiske billigsalgtullinger. Estetikk hva slags ord er det? Åh, sånn "fænsy-desain-drit." Når skal vi begynne å se sammenhengen mellom form, funksjon og innhold?

I Rana sier vi av og til "det vart no bærre sånn." Det er det som skremmer meg mest med vårt gjennomregulerte appratschnjik-samfunn; at mye bare ser ut til å bare bli sånn. "Det er bare sånn det er." Ingen vet hvorfor. Ingen kan lastes. Det bare ble sånn.

Mange av skolebyggene som livstrøtte lektorer og dekadente elever på randen av kjedsomhetskollaps oppholder seg i til daglig, er iallfall å betrakte som estetikkens gravkamre. Hvilke signaler gir bygningene til sine, skal vi si, fanger? Henger form, funksjon og innhold sammen..Nei se, det er en annen diskusjon.
God tv-kveld.

fredag 12. februar 2010

Individual Oral Presentation - IBO

Elevene ved 2IB er nå i gang. Mens de andre ved Ås videregående hadde vinteraktivitetsdag, hadde 20 IB-elever sin første eksamen i norsk.

Den kalles Individual Oral Presentation og er verdt 15 %. Den er internt vurdert, men eksternt moderert. Det betyr at mine muntlige karakterer vil bli satt opp mot neste muntlig (IOC) som blir vurdert av ekstern sensor.

Elevene må holde en muntlig presentasjon ut fra en selvvalgt problemstilling knyttet til en av bøkene på høstens pensum. Vi har lest: Mannen som elsket Yngve, Trass, Grøftetildragelsesmysteriet og Det femte barnet. Det er lov til å være kreativ, men de fleste elevene valgte en tradisjonell og analytisk presentasjon. Jeg synes alle leverte varene.

Jeg presiserte i forkant at dette er en formell situasjon, og at elevene burde te og kle seg for anledningen. Flere av gutta var ulastelig antrukket! Dette kan jeg like.

fredag 5. februar 2010

Kveldsharang

Ble hengende framfor kassa i aften - så på debatten på NRK fra litteraturhuset. Det var flere der som gjorde meg kvalm. Unge Lysbakken for eksempel. Nuvel. Ikke nevn Yssen. Er jeg ufin nå. Ja! Beklager.

Likestilling meg her og der, pappaperm meg her og der. Det er en skjevhet i systemet som sjelden diskuteres, og det er fordi vi som berørt av denne skjevheten ikke har tid til å si noe om den, eller penger til å hyre inn Carl Ivar som pr. rådgiver eller kommunikasjonsrådgiver eller hva nå disse uetiske slipsnissene kalles. Vi skriver blogg klokken 0043 og tror det hjelper..

Diskrimineringen handler om duster som meg som har utdannet meg til en akademiker i offentlig tjeneste i den rødgrønne verdensmaskinen og blitt samboer med en kvinne som studerer på heltid. I tillegg har vi vært så ufattelig naive at vi har fått barn ( som snart er mer i rødgrønne barenhager enn hjemme). Hva skjer da? Jo, da har jeg som far ingen rettigheter, fordi det å studere på heltid og ha små barn er vel ikke for arbeid å regne? Jeg har en snikende følelse av å bli straffet av systemet.

Jeg har produsert vekttall som kommer det offentlig til gode, og jeg har tatt del i produksjonen av to nye skattebetalere. Men, jeg kan ikke være hjemme et par uker fordi min samboer studerer på heltid. Mine rettigheter er knyttet til henne. Jeg vil ha en selvstendig rett. For å være seriøs et øyeblikk: Er ikke Norge som nasjon tjent med at flere unge, norske kvinner produserer flere avkom, og gjerne før de har sittet på kafe i ti år? Hva med å legge forholdene til rette for de som vurderer å få barn mens de studerer? Hva med å stimulere til det? Uff nei, det blir vel å dra det langt.

Løsningen i vårt tilfelle kan jo være at min samboer tar noen studiepoeng som heltidsstudent - da kan jeg vel tasle hjemme litt. Problemet nå er at masteren er gjort. Hvem orker å produsere en hjemmeeksamen i tverrfaglige kvinnestudier bare for at gubben skal være med barna et par uker.

Det verste av alt er vi har parret oss etter skolekalenderen ..så 14-dagene knyttet til fødsel forsvant inn i min egen ferie. Snakk om dedikert lektor.

Beklager harangen. Jeg lover å gå tilbake til det positive og konstruktive..i morgen.

fredag 29. januar 2010

Fredag

Blomsten over fikk jeg av Ib-elevene mine i april i fjor. Den har overlevd, og det er først nå den har blomstret. Kanskje det er et godt bilde på vårt arbeid med elevene. Arbeidet som er lagt ned blomstrer først senere?

Det nederste bildet er av pulten min slik den ofte ser ut på torsdags ettermiddag. Da har jeg hatt 16x45 på tre dager. Jeg rekker knapt å trekke pusten før det er fredag.

Fredag er ryddedag og planleggings -og tenkedag. En ussel liten undervisningstime, og så er det helg.
Slik er det.

God helg, folkens!

torsdag 28. januar 2010

Liten leselogg - Min kamp - ambivalens

Nå er jeg midtveis i bind 1. Så langt synes jeg helt klart at innledningen var best. Passasjene om døden og dødens kår i det moderne samfunn var en relevant og spennende refleksjon. Nå er det ungdomstiden som skildres - det er mye å kjenne seg igjen i, pinlige episoder å bli berørt av ; men jeg må dessverre medgi at jeg på et punkt i gårsdagens leseøkt følte at nå begynte det å bli litt mye - gi meg noe annet! Huff, det var litt tidlig - det forstatt 2900 sider igjen.

Ut over det mener jeg at vekslingene mellom skrivesituasjonens nåtid og analepsene fungerer rimelig knirkefritt, og gir en veksling og variasjon i leseopplevelsen. Etter litt kjedsommelig hverdagsliv i nåtiden, vil man tilbake til ungdomstiden - fortell meg mer.

Det jeg fortsatt liker er ærligheten i det som skrives. Ikke ærlighet i forhold til et objektivt sannhetsbegrep, men ærlighet i forhold til at skildringene er så detaljerte og fulle av liv at de gir inntrykk. Noen episoder kan man kjenne seg igjen i, eller umiddelbart kjenne seg igjen i - og da på den litt pinlige og intime måten. Episoder som man kanskje ikke har fortalt til noen som nå plutselig manifesterer seg på papiret som Knausgårds ungdomstid. Det finnes visse universelle trekk ved ungdomstiden i den vestlige verden, men mye forblir usagt og hemmelig. Derav fornemmelsen av ærlighet - her kommer ting fram i lyset. Derfor er detaljene viktige, ikke platte slik Kjærstad hevder. Hvorvidt det er fiksjon eller "biografisk sannhet" intresserer meg egentlig ikke.

Men som sagt: En aning langdrygt allerede er ikke en god følelse. Vi får se hvordan det går med aftenens økt.

onsdag 27. januar 2010

Hva skal en lektor gjøre?

Karl Ove Knausgård er selvsagt "problemet", men for en litterat er det selvsagt et eksklusivt problem. Hvordan skal man forholde seg til det hele?

Jeg husker fortsatt den ekle følelsen da jeg leste Ute av verden. På det tidspunktet jobbet jeg i ungdomsskolen. Man kan jo bli paranoid av mindre. Knausgård var ikke noe stort navn da. Nå er opplaget for Min kamp på 100 000, og debatten omkring både innhold og sjanger raser i media. Forlaget Oktober har gjort en glimrende jobb! Ikke glem at dette dreier seg om bunnlinjen, som alt annet i vårt samfunn nå for tiden. Hva slags hjernearbeid Knausgård har bedrevet denne gangen er jeg fortsatt i villrede om.

Sjangermessig synes jeg dette er helt uproblematisk. Romanen er en plastisk, dialogisk sjanger som kan romme hva som helst etter min mening. Kontrakten mellom meg som leser og forfatteren er at jeg skal forstå det fortalte som fiksjon.

Hva jeg skal mene om innholdet vet jeg ikke. Jeg har akkurat besluttet meg for å begynne lesingen. Hva annet kan en lektor gjøre? Det føles som en dyd av nødvendighet. Eller skal man være som Ragnar Hovland (han er kul!) og slett ikke lese Min kamp (i ørten bind..) ?

Det eneste jeg vet er at innledningen til første bind fanget meg. Jeg må lese videre. Og da er det hele ganske enkelt...

Hva med deg? Leser du Knausgård?

lørdag 23. januar 2010

Lektoren ble nervøs



Onsdag 20.1 fikk jeg æren av å framføre "et singelkutt" fra romanen Ramstein Pensionat sammen med forfatterinnene Guri og Sigrid Sørumgård Botheim på litteraturhuset i Oslo.

Opplesningen tok omtrent 10 minutter og fungerte som oppvarming til en debatt om "bygdelitteratur" på 2000-tallet led av Agnes Ravtan, med  bl.a Lauvåsen.

Jeg skal innrømme at jeg var nervøs i forkant, men det hele fungerte fint og ble en vitaminpille i januarmørket og terminkaraktertider. Det er godt å bli utfordret og overleve!

tirsdag 12. januar 2010

It's learingprøve



Jeg kjører mange formelle prøver med test 2.0 i It's learing. Før prøven snur jeg hele klassen, slik at jeg ser alle skjermene. Det fungerer fint. I tillegg prøver jeg selvfølgelig å se streng og skummel ut. Jeg legger vekt på det!

I dag hadde jeg historietest. 20 spørsmål på 45 min. 17 faktaspørsmål. 3 åpne spørsmål som krever at eleven skriver selv. 1 poeng for fakta. 5 poeng for åpne. Ofte har jeg 30-40 spørsmål, men med 28X3 spørsmål å vurdere, valgte jeg å redusere faktamengden. Jeg har klundret med test 2.0 en stund nå, og jeg begynner å føle meg trygg på testverktøyet. Elevene liker det, og det sparer meg for masse etterarbeid.

I dag er det godt å være lektor!


tirsdag 5. januar 2010

Revolusjon



Revolusjon! Ny kaffeautomat på jobb!

Gratis kaffe i uke 1. Du store tid. Mange valg. Godt. Ingen tid til undervisning. Må stå i kaffekø. Karamba
Legg merke til lappen "husk kopp" på den gamle kaffeautomaten. Det sier vel sitt om klientellet:)

mandag 4. januar 2010

Godt nytt år: tonullennull. tjueti, totusenogti

Nytt år - gamle stiler.

Nå står en fjortendagersperiode fremfor meg med sprengretting og karakteroppgjør, men jeg liker hverdagen.

Jeg skal forsøke å holde bloggen flytende i år også. Å være en slags skrivende norsklærer er viktig. Jeg skal forsøke å sutre mindre og heller være mer konstruktiv. Likevel har sutringen på bloggen hatt en terpeutisk effekt, og det skal man ikke kimse av. I tråd med dette vil jeg derfor komme med en liten anbefaling.

Hvis du som norsklærer vil lese noe morsomt og originalt på nynorsk sammen med elevene dine, kan jeg varmt anbefale: Ramstein Pensionat av Guri og Sigrid Sørumgård Botheim som kom ut på Samlaget i slutten av 2009. I forhold til en modernisme/postmodernismedebatt i vg3 kan den også passe fint. I vg3 ligger jo også mål om egen skjønnlitterær, modernistisk skriving og romanen kan fungere fint som inspirasjon i et slikt arbeid.

God skolestart til alle lærere som måtte svinge innom her:)