onsdag 10. mars 2010

Estetikkens gravkammer

Midt i alle unyttige "nyheter" om skrubbsår på fotballspillere som straks skal sparke i gang fotballsesongen, finnes det små perler av program - de reneste oaser for livstrøtte lektorer - som kan gi en noe å fundere over.

NRK2 er en mangeslungen kanal i så måte. I programmet Spekter ble norsk arkitektur og byggeskikk diskutert under overskriften: "Det stygge Norge." Hvorfor er  mange små, hyggelige steder som ligger i naturskjønne omgivelser preget av "stygge" bygg?

Noen av svarene som kom fram i programmet var f.eks:

- Tilfeldigheter
- Tenkemåten ( eventuelt tanketomheten) på byggetidspunktet
- Kompromisser
- Vekt på lave kostnader og funksjonalitet (rammefaktorer)

Jeg er vokst opp i sosialdemokratiets flaggskip og estetikkens gravkammer, Mo I Rana. Et sted med en spesiell historie. Alle faktorene over gjelder nok Mo I Rana og mange andre steder. En eller annen gang på 90-tallet husker jeg at jeg kom over et leserinnlegg i Rana Blad som hadde overskriften "Estetikkens gravkammer", og som selvsagt var sterkt kritisk til byens "utseende".

Unntaket som ble vist fram i programmet var f.eks bygda Lom i Ottadalen. Her har de to regler for alle bygg i kommunen: Det skal være takvinkel, det skal være mørke jordfarger på alle hus. Giganter som Esso og Statoil hadde tilpasset seg dette. Arkitekten i Spekter var skeptisk, mangfoldet ble borte, man fryser utviklingen på et tidspunkt. Eller som kommentarstemmen sa: Hvis man skal ta vare på et særpreg, må man ha et særpreg å ta vare på.

Hvor vil jeg med alt dette? Tja, si det? Som så mange ganger før skriver jeg mens jeg tenker. Jo, programmet ga meg håp. Håp om noe bedre. Håp om å tenke stort i lille Norge, litt i Jonas Wergelands ånd, du vet han i triologien til Kjærstad, at vi kan begynne å bli en slags sivilisert, halvestetisk nasjon som er stolte av oss selv og ikke bare noen funksjonelle, sosialdemokratiske billigsalgtullinger. Estetikk hva slags ord er det? Åh, sånn "fænsy-desain-drit." Når skal vi begynne å se sammenhengen mellom form, funksjon og innhold?

I Rana sier vi av og til "det vart no bærre sånn." Det er det som skremmer meg mest med vårt gjennomregulerte appratschnjik-samfunn; at mye bare ser ut til å bare bli sånn. "Det er bare sånn det er." Ingen vet hvorfor. Ingen kan lastes. Det bare ble sånn.

Mange av skolebyggene som livstrøtte lektorer og dekadente elever på randen av kjedsomhetskollaps oppholder seg i til daglig, er iallfall å betrakte som estetikkens gravkamre. Hvilke signaler gir bygningene til sine, skal vi si, fanger? Henger form, funksjon og innhold sammen..Nei se, det er en annen diskusjon.
God tv-kveld.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar