torsdag 20. desember 2012

tirsdag 4. september 2012

Enid Blyton, Hardy guttene og dannelsen


Jeg vandret rundt på lageret hos Fagbokforlaget i Bergen og oppdaget til min glede at Fem-gjengen av Blyton skal ut i ny innpakning. Dette er bøker jeg kan huske at jeg slukte som barn. I tillegg så jeg nytrykk av Hardy-guttene. Ironisk nok var debatten en gang på 70-tallet preget av om Hardy-guttene var høyverdig nok til at de skulle tas inn på biblioteket, samtidig som det var bøker fryktelig mange gutter leste. I dag regner jeg Hardy-guttene og Fem-gjengen som en del av dannelsen.


onsdag 29. august 2012

Høstsemesteret 2012

Vær hilset!

Denne høsten innebærer forandringer jobbmessig for meg for første gang på 10 år. Rett nok har jeg skiftet skoler og skoleslag, men jeg har hatt norsk og vært kontaktlærer i 100% stlling de 10 siste årene.

I høst er jeg lærer kun i 50% stilling. Jeg har norsk i 8. klasse, samfunnsfag i 10. og tysk i 10. I tillegg har jeg valgfaget: Produksjon av informasjon i 8. Dette er helt nytt. Elevene lager digital elevavis. Idag hadde vi vår første skikkelig time, og elevene kom i gang. Du kan se resultatet her. Ellers er jeg ikke kontaktlærer, ikke team-leder og har slett ikke fingrene i alt. Det føles helt greit, og det er godt med litt avveksling. Det tror jeg er sunt.

I de resterende 50% av arbeidstiden jobber jeg hjemmefra som redaktør for bladet Norsklæreren. Det er et vitenskapelig tidsskrift på nivå 1, og medlemsbladet til Landslaget for norskundervisning. Jobben er spennende og krevende, og jeg har vel hodet bare såvidt over vann. Jeg skal ferdigstille mitt første nummer i løpet av kort tid. Foreløpig stortrives jeg, og jeg får anledning til å reflektere over norskfaget fra en annen kant en vanlig. På en måte føles det som en gigantisk etterutdanning.

Jeg er skolemann. Jeg elsker lærerjobben, og jeg har ikke tenkt å slutte. Arbeidet for LNU ser jeg på som en vitamininnsprøytning.

Hva er høstens kampsaker for meg selv i lærerjobben?

Hvert semester forsøker jeg å bli bedre til noe jeg er dårlig på. Dette semesteret skal jeg bli flinkere til følgende:

Avslutte timene med å reflektere over hva vi har gjort. Øve elevene opp til å komme med en kjapp muntlig logg. Der jeg jobber er det mulig, for jeg har så få elever. Hva sitter igjen? Har du oppdaet noe nytt? Dette handler om metakognisjon.

Lese lyrikk og korttekster og små utdrag av tekster bare for underholdning og nytelse.

Altså: Nytte og hygge i en pakke! Det må da bli bra.

Jeg ønsler alle som måtte svinge innom her en riktig god arbeidshøst. Det er bare å peise på!

brigg


Ku


fredag 22. juni 2012

Tomt og rart

Siste skoledag for meg dette skoleåret. Timeplankabal det meste av dagen.


Skolebygg uten elever er merkelige.

søndag 17. juni 2012


Jeg har fetisj for ymse skilt i det offentlige. Dette er flott! Hva skjuler seg bak døra?

onsdag 13. juni 2012

Mot sommer

- sensorarbeid både muntlig og skriftlig
- 10.klassinger skal sendes ut i verden og takkes av
- redaktørjobb for bladet Norsklæreren (LNU) i gang
- sommeravslutninger i skole og barnehage

Ønsker alle elever og lærere en fin avslutningsperiode for skoleåret.

Ps: Før du vet ordet av det er du i gang igjen, men da går alt så meget bedre:)

torsdag 31. mai 2012

Digital elevavis - førebuing til nytt valgfag hausten 12

Her er eit mellombels forslag til korleis det kan sjå ut. Eg har nytta plattformen som avis i skolen tilbyr. Han er gratis og grei å nytte.

No er læreplanane i valgfaga spikra.

lørdag 12. mai 2012

Jeg vil slå et slag for barkebåten

Gutta mine spiller på IPAD og pc, men gutta mine leker også med barkebåter. Det er viktig.

torsdag 3. mai 2012

Kontaktskapende klær på bygda

Alle miljø har sine kleskoder. Lærere er lette å kjenne igjen. De fleste forsøker nok å være anstendig, men nøytralt kledd.

Av og til er det gøy å ha på seg det jeg kaller kontaktsakpende klær. Hvis man f.eks har mange moldefans i klassen, er det rimelig å dra på seg rosenborg-trøya den dagen molde har gått på en smell.

I dag har jeg på meg John Deere t-skjorta mi. Umiddelbar virkning:

Gutt: John Deere, a gut. Må køyre Valtra, vet e.

Jente: Åh så fin t-skjorte du har på i dag.

Kontaktskapende klær er undervurdert i pedagogisk sammenheng.



torsdag 26. april 2012

Valgfaget: Produksjon av informasjon

Til høsten skal 8 nye valgfag innføres i ungdomsskolen. På min skole håper jeg å kunne tilby faget som skal hete: Produksjon av informasjon. Det er noe jeg virkelig gleder meg til.

Jeg har lyst til å lage skoleavis på nett sammen med elevene som velger dette. De to hovedområdene i faget vil være redaksjonelt arbeid og produksjon og publisering.

Spørsmålet som melder seg er hva slags plattform man skal velge? Bloggersystemet her hos google kjenner jeg rimelig godt. Wordpress kan være et alternativ, og man kan selvfølgelig bygge en hjemmeside fra bunnen av. Er det noe annet lurt jeg kan bruke?

Fordelen med å bruke blogger er først og fremst at jeg kjenner systemet. Det andre er at det veldig enkelt å få lagt ut både bilder og video. Jeg ser for meg at tekstene vi skal produsere skal være både videosnutter, tekst med bilder og "ren" tekst.

Det er satt av to skoletimer i uka, så det vil nok ikke bli lagt ut nye saker hver uke, men la oss si hver tredje uke?

Uke 1: Legge en plan - begynne produksjon

Uke 2: Produksjon/redigering/produksjon

Uke 3: Redigere, publisere, begynne på ny plan..

osv..

Muligvis er dette for lite tid, men jeg tror at det ikke bør gå for lenge mellom hver publisering. Korte frister pleier å fungere bra på ungdomstrinnet.

Jeg får nok ikke tilgang på så mange elever, så jeg ser for meg at elever med interesse for skriving, fotografering og filming på min skole kan få nok å gjøre om de vil.

Hvis noen har noe lurt å si om akkurat dette valgfaget, er jeg åpen for innspill.

onsdag 25. april 2012

screencast O matic

Lektor Laastad har vurdert tekster på en effektiv og forhåpentligvis lærerik måte.

Les hennes innlegg HER.

tirsdag 24. april 2012

onsdag 18. april 2012

Et sikkert vårtegn: Iglotur 9.klasse Lesjaskog skule

Lett bris og minusgrader hele dagen. 10-12 minus natt.

Vanskelig snø å bygge med.

 Elevene jobbet godt hele dagen.

Resultat: Iglo for fem.

Overnatting fra mandag til tirsdag



fredag 13. april 2012

Akkurat som Dagbladet

Forsidene i Dagbladet handler om pensjon, sex, trening, ernæring og alzheimer og arv.

Kobeluren prøver seg på det samme. I dag: Høgkarbo-lavkarbo. Før og etter. Eventuelt omvendt.

mandag 26. mars 2012

Analoge meotoder

I dag: Lyrikk - etter god gammeldags klipp og lim metode.

8.klassing skriver om Olav O. Hauge


5.klassing med knallhard postmodernisme

Eyebombing

Jeg er fascinert av fenomener som dukker på nett med jevne mellomrom som f.eks:

-rondellhunder
-planking

"nakenjokkegutta" i Trondheim.

De to første har jeg deltatt på, mens den siste lar jeg den yngre garde ta seg av.

Det siste jeg har fått med meg, men som sikkert ikke er helt nytt er eyebombing.
Kanskje vi kan si at dette er en slags besjeling av verden?
Hydrantbomber









Det er ikke verre enn at du klistrer øyne på et objekt. Eyebombing lenker til amazon der du kan kjøpe øyne. Du kan sikkert lage dem selv også! Det er kulere. Jeg lar meg fascinere. Til rektor ved Lesjaskog skule: Skulle det dukke opp et par øyne på skola, kan det være en ansatt. Husk det.

The winner of the 102.1 The Edge eyebombing contest. Strictly this isn’t eyebombing, but we made an exception in the name of utter cuteness.

source:http://eyebombing.com/post/16431135139/the-winner-of-the-102-1-the-edge-eyebombing

lørdag 24. mars 2012

Torill Steinfeldt

Kunsten å arve: kulturarv og dannelse i norskfaget.



Fra dep oppdragsbrev:

"Norskfaget er både et ferdighetsfag og et kulturfag, med et betydelig kunnskapsinnhold som forvalter og utvikler vår kulturarv. Revideringen av faget skal ikke innebære en generell svekkelse av det faglige nivået i Norge i forhold til land det er naturlig å sammenligne seg med."

Gripsrud
Klasseskillet er blitt tydeligere. Svekket kulturell kompetanse. Svakere historiebevissthet. Tap av kulturell kompetanse. Må kjenne kulturhistorien.

Fortiden lever i nåtiden. Vi kommer ikke unna. Muligheten for å forestille seg en annen verden er ikke mulig uten å vite hvor man kommer fra.

Skolens forhold til kulturarven:

Bakgrunn: Revisjonen av norskplanen. Forandring av allmennlærerutdanningen.
Utg.pkt: Steinfeldt deler Gripsruds bekymring om tapet av kulturell kompetanse. Må norskplanen inkludere et slags verneperspektiv?

Oppdragsbrevet. Vår kulturarv.
Læreplanen
 Kulturarv blir ikke presisert i planverket vårt, men dukker opp flere steder i den generelle delen av K06. Dette gir oss en pekepinn. Bredt begrep som inngår i denne tradisjonstenkningen.
K06 - norsplanen siteres: i denne sammenhengen byr norsk kulturarv på et forråd av tekster som kan få ny og uventet betydning nettopp når kommunikasjonen får nye former og perspektivene utvides.

Kulturbegrepet:
 - noe man har: gjenstander, tekster, viten
- noe man gjør: adferd, ritualer
- noe man er: identitet, dannelse, tenkemåter, normer og verdier

Kulturarven fra unesco: The concept of heritage in our time accordingly is an open one, reflecting living culture every bit as much as that of the past.

Innsirkling - fra planen fra nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning 5-10.trinn.
Sammenheng mellom språk og tekst i et historisk perspektiv. En ambisiøs plan. Men den sier noe om tenkningen bak.
F.eks: kan lese, analysere, tolke og vurdere samansette tekstar, sjå dei i eit historisk perspektiv og setje dei inn i en større kulturell og offentlig samanheng.

Fra det nasjonale fagrådet: Krav til norsklærere. Tilrådd standard for "60-gruppa"

Språkhistorie og dialektologi er tatt bort.

Du kan altså bli norsklektor uten å viten noe om Ivar Aasens arbeid og gjerning for å sette det på spissen.

Her er det uttynning av basiskunnskapen på gang.

Tekstanalysen dominerer over litteraturhistorien.

Standard eksamensoppgave: Gi an analyse av .....ditt og datt.

Retorikk og sakprosa overtar i lektorutdanningen. Mediefaget går inn der norskfaget skrumper.
Mot dette kan det sies: Litteraturhistorien inngår forsatt i grunnutdaningen i lektorprogrammet.

Fagrådet spesifiserer ikken noen verk: Man legtimerer at eldre tekster faller ut.
Studentene foretrekker moderne litteratur og økonomisystemet på universitetet bygger oppunder dette.

Fagrådet er uklare i forhold til litteraturhistorien. Fra Tyskland kjenner man samme utviklingen som den vi har i Norge. Det samme gjelder kanskje Danmark.

Hvorfor lekker det?
Er faget overfylt? Er kulturarven blitt et åk for faget? Hva skjer?

Hvorfor kanon?
Skolen er sentral i å etablere en kanon.

Calvino: The classics are books which, upon reading, we find even fresher, more unexpected, and more marvelous than we thought from hearing about them"

Kan noen lese "Et dukkehjem" for første gang i Norge?

Et kanonverk må være lest av mange. Det må være et samtalerom rundt det.

forestillingsmønstre
myter
typer
plot
utover egne grenser
dialog med historie
språklige skjønnhet
erkjennelsespotensiale
eksistensielle dimensjoner
innsikt i en avgrunn mellom språk og virkelighet
avvikende erfaringer

Glemte klassikere. Forsømte klassikere.

Men:
Fantasi-lek-lyst. Hvor blir dette av?

Eventyrlesningen i barnehage og skole er fine greier: 9 åringen som tolket handlinga i Carmen.
Mindreading.

Skole-studier:

Mye tekstanalyse.
Hva med koblingen mellom historie og tekst. Kanskje en rehistorisering av faget må til!

Jill Walker Rettberg - "digital dannelse"

Liveblogging fra LNUs landskonferanse i Bergen.

Teknologi forvrenger alltid. Eksempel: Parmigiano: Self-portrait in a convex Mirror (c.1523).
Vi liker å se oss selv på nye måter. Selvrepresentasjon. Vi liker å fortelle om oss selv.

"Filters can be technological. Filters can be cultural." Warhol.

TCMN: Bloggeksempel - gått inn i en sjanger - begrensende. Men, gir ungen kvinner en offentlig stemme.
Liniiie.com: Rosablogger - sarkastisk. Ek tremt. Spiller og leker med sjangeren. Hun eier sin egen kommunikasjon. Styrer selv.

Ilse Bang: Self-portrait with Leica.
Eleanor Antin: Carving 1972. En måned på slankekur.

Pseudonymer. Vi viser litt. Lek med hva som kan vises og sjangerkonvensjonene.

Obs:
Styrt av sjangerkonvensjoner, personvern. Er det greit å vise bilder av sine barn i en mammablogg?
Eks. Mor til 4 - viser diskusjon som forhandler sjanger.

Lars Tangen - mannlig rosablogger - "det meste av det jeg skriver er sant, men jeg forbedrer og raffinerer litt."

Vi er i ein fase hvor vi forhandler om sjangre.

Det visuelle synes å bli enda viktigere. (viser verktøyet Pinterest) Er bilder en del av morsmålet? Det er iallfall en del av språket vårt. Vi tenker visuelt.

Gutenberg-parantesen (danske forskere): Boken var det vanlige (salen sukker..å nei..)
10% leste e-bok i fjor. Vi har hatt bøker i 400 år. Bøkene forsvinner ikke, men nå er det mye annet i tillegg. Boken er ikke det eneste opplaget. Romanen som doominerende sjanger er egetlig ganske spesielt.

Kan vi si at bøkene var mer multimodale før Gutenberg? Hulemalerier. Det å lære å skrive og tegne henger sammen.

Marika Lüders, Personal Media are the opposite of mass media. Man kan følge de personlige mediene langt tilbake. Dagboken, fotoalbumet.

Vi kan bruke vår forståelse av fortellinger til å forstå nye uttrykk. Fortellinger=mennesker. (Kanskje romanen bare en parantes i litteraturhistorien. Fortelling lever. Viser film av facebook sin lanseringsvideo av timelinefunskjonen. Tidslinja. Å skrive våre liv. Det narrative er viktig.


For puritanerne var dagboken en form for religiøs selvdisiplin. De delte dagbøkene.
Augustins dagbok på 300-tallet. Mange blogger jobber mot noe, vil lære noe.

Ny sjanger?
Ima let you finish. Kanye West will let you finish. En slags vitsemaskin. Vitsesjanger.
John Pike: The casual peppersprying cop. "Pike Floyd"

Vi følger kulturelle maler både når vi lever livet vårt og når vi dokumenterer det.

Noe nytt. Eks Noah Calina 2006. Et bilde av seg selv hver dag. "related videos"

Tehching Hsieh: 1980-1981. Ekstrem kunstner.

wattpad: spennede konsept. Kanadisk nettsted.

I norge: skrivebua

Det viktige: støtte ungdommen i det å skape tekst. Norsklærere har kunnskap og oversikt. Vise at det nye henger sammen med det gamle.

Les mer: jilltxt.net

Notater fra hotell Terminus, Bergen

Anders Johansen: Skriftspråket som tenketeknologi.        Liveblogging fra LNUs landskonferanse

I sin alminnelighet: Å skrive er å tenke. Å skrive ambisiøst, er å tenke ambisiøst.
Språk og tanke henger nøye sammen.

Hva skjer vi når vi skriver?
Kunnskapsutvikling er skrivearbeid. Språket er et erkjennelsesmiddel. Kunnskapen blir til mens vi skriver den fram. Strevet med ord og setninger gjør at vi lærer og forstår.

Tenkning
Tankene oppstår mens vi skriver. Det begynner med en vag intuisjon, noen setninger eller et ord som har en retning, men når skrivingen starter innser man hvor lite man har inne. I det skrivingen starter begynnner tankene å bearbeides og deles opp i biter, slik at man kan tenke ut hver del nøye. Det hele blir rikere. Å tenke i skrift er å følge de mulightene som dukker opp underveis i skrivingen. Den ferdige teksten kan gjerne bli noe annet enn en den første vage intuisjonen, tanken, ordet, setningen.
Det å gi tankene en god skriftlig form, gir tankene næring og er tankens teknologi.

Wittgenstein: tenkningens sted er papiret.

Tenkning er en praktisk sak - med penn og papir, manuelt arbeid.
Veiledning av studenter/elever: det å få tankene ned på papiret gjør det lettere å veilede. Johansen legger vekt på at studentene må skrive slike manuskript i hele setninger og grammatisk riktig.
Å skrive grammtisk riktig er å tenke tanker, og det tvinger frem en logikk. Grammatikk er logikk.

Struktur

Dele inn i avsnitt og kapitler, handler også om å dele opp tankene. Ta seg tid til å tenke gjennom hvert moment nøye og uttømme det. Ufullstendigheten dukker opp gjennom den typografiske orden, og er altså viktig både for tenkningen , og det rent praktiske arbeid.

Typografi er på en måte praktisk analyse av stoffet.

Tenkning er altså en språklig anstrengelse på flere nivåer.
Å skrive er å tenke på en særlig anstrengende måte.


Det å skrive ned noe gir permanens, og det gir mulighet for å granske tanken som er skrevet ned. Denne granskningen er slitsom og kan gi alle slags skrivesperrer.
Skriving er strevsomt.

Litterær skriving er å skrive med stil, å være resolutt i forhold til alle de vanskelige språklige valgene som må besluttes underveis.

Hva slags skrivemåte trengs her? Hva slags stil og stemme krever dette stoffet jeg nå skal skrive om?
Faffner: implisitt muntlighet. Skriften imiterer talen. Korte hovedsetninger gir kanskje den effekten at man virker streng og skråsikker osv..

Flaubert: et ropested! F. hadde et sted i hagen hvor han ropte ut alle setningene i Madame Bovary, for å sjekke om de holdt mål!

Jo mer naturlig og denne "stemmen" høres ut, jo mer bearbeidet er den gjennom skrivearbeidet.

Tenke faglig:
skrive ordentlig og korrekt - grammatikk og typografi
ordvalg
setningsrytme

Stil er ikke utvendig pynt, stil er et tankeredskap!

Eks
Johansen: skyr unna abstraksjoner og akademisk sjargong. Teksten må nå ut til en større offentlighet. Teksten må angå publikum som skal lese den. Sammenheng mellom kunnskapens språk og det språket vi lever livet gjennom. I det språket er ord som mor, barn, fødsel, død og vei viktige ord.
Jo høyere krav jeg stiller språklig hverdagslighet, jo mer må jeg tenke, sier Joh. Akademisk sjargong som refleksivitet og diskurs er ord som stiller en skriver foran mange valg. Hva er det presist jeg mener når jeg tar i bruk slik sjargong.

Ordene må være konkrete, synes Johansen. Det er faglig produktivt å sette seg et slikt mål. Poenget er å innta en litterær holdning til skrivingen, ikke bare å skrive vei.
Skrivearbeid som metode for å tenke nytt gjennim intensivt arbeid gjennom språket.

Vi formidler bestandig

Forskning og formidling er ikke atskilte disipliner.
Terje Tvedt: kunnskapens språk - kommer til sommeren.
Ved å henvende seg til andre enn vanlig, må vi tenke gjennom det faglige på nytt. Man må saken fra en ny side.
Altså, det å velge sjanger, medium etc - vil ha en viktig faglig effekt og tvinge fram nye tanker.
Terje Tvedt: skrev manus til vannets historie som er vis på TV - kravet om språklig økonomi, tvang fram en presisjon forteller Tvedt.

Små ord for store tanker: Å komme rett til sakens kjerne!

Hver formidlingsoppgave er en forskningsoppgave. Forskning og formidling er det samme.
Stilen tjener saken.

Skriftspråk er tenketeknologi.

LNU, konferanse i Bergen

torsdag 22. mars 2012

Arnt Orskaug, ballongslipp Lesjaskog



Arnt Orskaug fra Åretta ungdomsskole var i dag på Lesjaskog skule for å snakke om solsystemet, romfart, teknologi og ikke minst for å slippe en heliumsballong. Den skulle egentlig avgårde under Einbudagene, men tekniske problemer gjorde at slippet ble utsatt til i dag.

Ballongen stiger til ca 18,8 km. I den høyden blir den tatt av jetvinder og frakta langt av gårde. Under ballongen henger en lapp på mange språk med informasjon. Kanskje får vi post eller mail om et år eller to?

Arnt har alle elevene fra 5-10 trinn i dag. Han bruker fridagen sin på oss. Snakk om engasjert lærer.
Tusen takk for spennede læring og opplevelser, Arnt.

onsdag 21. mars 2012

Medievaner


Kilde:http://www.ssb.no/emner/07/02/30/medie/fig-2012-03-20-01.html


Gledelige nyheter

Det viser seg at andelen som leser bøker en gjennomsnittsdag ikke har vært høyere enn nå de siste 20 årene. Det gleder en litteraturelsker.

mandag 19. mars 2012

For oss Saab-åkare

Kjære Saab-venn: Her kommer et boktips. Rett og slett en meget velskrevet reportasjebok.

søndag 18. mars 2012

Førebuingane har starta

Det gjeld å førebu seg godt. Da er riktig lektyre avgjerande.



I 1952 var det ikkje noko som sa at du ikkje kunne bidra uansett form.


fredag 9. mars 2012

No shit mellom Trondheim og Skatval

En reisende venninne var hyggelig nok til å sende meg dette fantastiske bildet. Hvis du er nøden mellom Skatval og Trondheim, eller Trondheim og Skatval, må du altså pent knipe igjen. Dette til informasjon for reisende.

mandag 13. februar 2012

John Hattie

Her kan du se et par videoer av John Hattie som er nevnt i forrige innlegg

Hva har størst betydning for elevens læring?

Notat fra Gardermoen 13.2.12 - fritt gjengitt etter et foredrag av Nordahl.

John Hatties "Visible Learning" er en metaanlyse av elevens læringsutbytte. Han har jobbet med den i 15 år, og den favner 52 studier internasjonalt. Studien har 138 variabler som gir effekt på læring og inkluderer 83 millioner elever. Det betyr at den er verdt å lære noe av. PowerPoint her.

Hva er det som virker?

1. Gi elevene innsikt og forståelse av eget kunnskapsnivå.
2. Arbeide etter Piagets stadietenkning.
3. Ha klare standarder for god undervisning.
4. At læreren håndterer bråk og uro
5. At læreren er en tydelig leder og har struktur på undervisningen
6. At læreren har en positiv og støttende relasjon til sine elever

Det er altså læreren og lærerens interaksjon med elevene som har sterkest effekt på elevens læring. Folkelig sagt: Hvis du som lærer kan ditt fag, planlegger timene godt og er en positiv, blid og rettferdig lærer, vil det gå deg godt i skoleverket, og dine elever vil lære mye.

Når jeg tenker på hva jeg har vært med på av skolereformer som har handlet om baseskoler, nivådifferensiering, individualisert og selvregulert læring - så finnes alle disse tiltakene på Hatties liste over tiltak med lav effekt. Det har jeg selv erfart som lærer.

Altså, den viktigste innsatsfaktoren i skolen er: LÆREREN!

Ps: Obama driver visstnok å regner på hva det vil bety for BNP å sparke de 5% dårligste lærerne i landet.

Singapore


Et lite notat fra Gardermoen 13.2.12

I Singapore blir utdanning sett på som en investering og ikke en utgift, sa Thomas Nordahl i dag på en ny-giv samling på Gardermoen. Singapore er et land som hadde et BNP pr. person på 565 dollar i 1965. De bestemte seg for å satse på utdanning, og i 2009 var BNP pr. person 36.537 dollar. En bevisst satsning på utdanning har altså vært lønnsom på mange vis. I Norge utdanner vi 8-10% av våre ungdommer rett inn i NAV-systemet. Hva er hemmeligheten bak å lykkes med skole? Nordahl hadde oppe noen momenter i sitt foredrag i dag, og jeg gjengir dem på frihånd:

1. Landets og utdanningssytemets historie. Singapore valgte i 1965 å satse knallhardt på utdanning. Vi bruker mye penger i Norge også, men gjør vi de riktige tingene?
2. Lærerutdanning. Alle lærere har mastergrad. Ser en på PISAundersøkelsene finner en sør-øst asiatiske land og Finland på topp 5. I Finland har også alle lærere master. Godt utdannede lærere lønner seg.
3. Gode arbeidsforhold for lærere. Dvs at lærere skal bruke tiden sin til å utvikle god undervisning. I Norge er det mange tidstyver i skolen.
4. Sterk vektlegging av skoleledelse.
5. Vurdering av sluttresultater og oppfølging på alle plan i skolen.
7. Skolens og lærerens autoritet står sterkt i samfunnet. I Norge har jeg ikke den følelsen.
8. Samspill mellom forskning, undervisning og politikk. Vi er på vei i Norge. Er vi skolefolk flinke til å lese oss opp på forskning? Nei.
9. Samspill mellom grunnskole og videregående opplæring. I Norge er vi på vei - f.eks med ny giv.

tirsdag 7. februar 2012

Fullmåne

fullmånen lyser som glas. Fint å ferdes ute i måneskinn.

mandag 30. januar 2012

Fanzinepost

Hva skulle man gjort uten personlig fanzinepost fra Berlin? Kjøpt blader selv, lissom..?

fredag 27. januar 2012

Læringsresultat?

INNSATS+STRATEGI=LÆRINGSRESULTAT

1. Hvis du ikke gjør noe, blir det ikke noe.

2. Du er ikke dum, du mangler antageligvis en god strategi.

På hvilken måte skal du jobbe med et fagstoff for å lære deg det. Da går det ikke bare på hukommelse, men viktigere: forståelse.

Jo, du må gjøre noe AKTIVT både før, under og etter lesinga.

FØR: Se på bilder, overskrifter. Hva er det du skal lese om? Hvorfor skal du lese det? Hva kan du om dette fra før?

Undervegs: Slå opp ord og begreper du ikke forstår. Bruk en eller annen notatteknikk som passer for deg.

Etter: Les gjennom notatene. Er noe uklart? Spør faglærer, diskuter med medelever. Gjenfortell det du har lest til noen.

UNDERVEGS: AKTIV NOTATTEKNIKK - organiseringsprinsipper.

Alle tekster har en form, struktur - denne må du finne ut av. Du kan finne ut av den ved å se på overskrifter, avnittsoverskrifter og avsnittene i seg selv. Bilder og grafer er også viktige. Men spørsmålet gjenstår: Hva er viktig, og hva er mindre viktig? Dette krever trening.

Du må nok prøve ut noen teknikker, før du kan si at akkurat denne passer for meg.

Gule lapper

I vanlige lærebøker kan du ikke skrive i bøkene. Bruk vanlige post-it lapper i stedet. Les et avsnitt, for deretter å skrive ned det viktigste i avsnittet på den gule lappen. Prøv å greie deg med en hel setning, og du kan med fordel bruke dine egne ord. Da må du omforme, og det betyr at du må tenke gjennom det som står der. Fryktelig enkelt egentlig, men det krever INNSATS!


Nivådelte tankekart er en annen metode for de mer avanserte:


Poenget er det samme som med de gule lappene: Finne ut hva som er viktig, og sortere informasjonen i kategorier. Det nivådelte tankekartet er mer krevende å lage enn den tradisjonelle "sola". Den er mer egnet tiol å assosiere, aktivere forhåndskunnskap, eller å repetere et fagstoff.

tirsdag 24. januar 2012

språk er alt

Kva er vi? Vi er språk. Om vi ikkje skal bry oss om vårt eige språk i Noreg, kven er det som skal gjere det? Kva står att? Apps, lol, wtf, wwjd?

Kristin Halvorsen

Hareide og KRF

Morgenbladet


Les Morgenbladets kommentar nøye!

Her er eit lite utdrag:

" De tradisjonelle argumentene for kulturfagene, dannelse, identitet og selvforståelse, fenger rett og slett ikke på samme måte som før. De klassiske kulturfagene er blitt noe alle er enige om at det er fint å ha, uten at noen vil ta ansvar for å ivareta og utvikle dem. At faget nordisk i Oslo mister ni ansatte på seks år, påkaller lite annet enn skuldertrekk utenfor instituttets korridorer. "

Kjelde: http://www.morgenbladet.no/article/20120120/OAKTUELT/120119951

Vi har mykje pengar, men vi kan risikere at vi blir ein fattig nasjon. Språk er alt.

torsdag 19. januar 2012

Ubuntu

Av og til snubler man over helt begrep man ikke har hørt om før. Ubuntu var nytt for meg.
Ubuntu er "eit ord som stammar frå språket bantu (...) og kan omsetjast med "å bli menneske gjennom andre." Ubuntu er altså å dele felles skjebbne. Ubuntu er kort og godt å vere raus mot medmenneska dine." (Berner m.fl, Monitor 3, Samfunnskunnskap grunnbok, Cappelen, Oslo, 2008.

Det er et begrep vi kan ta med inn i 2012 - i indidualismens tidsalder.

fredag 13. januar 2012

Ein heilt vanleg tysktime

Omsetjing kan vera utfordrande. I dag dukka dette opp:

Opa sucht nach der Brille

Forslag 1: Bestemor sugde på brillene
Forslag 2: Bestemor sleika Berlineren

Verbet sucht hadde altså ikkje festa seg i knollen hos dei lærevillige tyskelevane.

suchen: søke, lete etter

onsdag 11. januar 2012

Å tenke selv?

Jeg tar meg selv i å ha en uggen følelse på vegne av vårt skolesystem: Lærer vi elevene våre å være kritiske, skeptiske og tenke selv? Eller bedriver vi opplæring i papegøyekunst: Gjengi fakta fra lærebøker på stadig mer fiffige måter, eller drøvtygge fakta? Hvordan vet vi det vi vet?

Akkurat nå fusker jeg i RLE-faget. Ett av kapitlene i læreboka for tiende klasse handler om new age og alternativbevegelsen, noen "religiøse" tendenser i vår tid. Etter å ha lest meg gjennom den rimelig saklige framstillingen, ble jeg sittende å undre over det hele. Hvordan skal man forholde seg til alt dette?

Hver fjerde voksne nordmann har i følge læreboka vært i kontakt med alternativbevegelsen. Hvor ble det av opplysningstida? Hvor ble det av vitenskapen? I den forbindelse dukket det opp en video på nettet der Jørgen Skavlan sier noe om oss naive nordmenn. Jeg valgte å spille videoen for elevene, og la den stå som en liten advarsel til kapitlet. Tenk selv!

Hvis du ikke har sett den, gjør det nå.

Ps: Folk må tro på hva de vil for min del!