Hva skal en lektor gjøre?

Karl Ove Knausgård er selvsagt "problemet", men for en litterat er det selvsagt et eksklusivt problem. Hvordan skal man forholde seg til det hele?

Jeg husker fortsatt den ekle følelsen da jeg leste Ute av verden. På det tidspunktet jobbet jeg i ungdomsskolen. Man kan jo bli paranoid av mindre. Knausgård var ikke noe stort navn da. Nå er opplaget for Min kamp på 100 000, og debatten omkring både innhold og sjanger raser i media. Forlaget Oktober har gjort en glimrende jobb! Ikke glem at dette dreier seg om bunnlinjen, som alt annet i vårt samfunn nå for tiden. Hva slags hjernearbeid Knausgård har bedrevet denne gangen er jeg fortsatt i villrede om.

Sjangermessig synes jeg dette er helt uproblematisk. Romanen er en plastisk, dialogisk sjanger som kan romme hva som helst etter min mening. Kontrakten mellom meg som leser og forfatteren er at jeg skal forstå det fortalte som fiksjon.

Hva jeg skal mene om innholdet vet jeg ikke. Jeg har akkurat besluttet meg for å begynne lesingen. Hva annet kan en lektor gjøre? Det føles som en dyd av nødvendighet. Eller skal man være som Ragnar Hovland (han er kul!) og slett ikke lese Min kamp (i ørten bind..) ?

Det eneste jeg vet er at innledningen til første bind fanget meg. Jeg må lese videre. Og da er det hele ganske enkelt...

Hva med deg? Leser du Knausgård?