NRK burde fått dagbøter for å sende repriser av "Klassefesten" en lørdagskveld i august. Derimot burde de fått premie for å sende dokumnetaren om Frederic Douglass highschool på NRK 2. Dokusummer har vært en suksess.
Filmen som er laget av Alan and Susan Raymond fikk meg både å tenke og føle noe. Og for de som ser en del TV er det en liten seier.
Først og fremst fikk filmen meg til å tenke på hvor ufattelig heldig jeg er i min egen lærergjerning. De aller fleste ungene kommer fra møblerte hjem. De selger ikke dop. De kommer til timene. De gjør stor sett det jeg ber dem om. De er hyggelige og greie. Rammene våre elever lever i gjør det mulig for dem å lykkes på skolen. Det er ikke alltid de vil etc, men det er en annen diskusjon.
Av og til tenker jeg "øhh" når jeg tusler fra VG3 studiespesialsering til VG1 TIP. Etter å ha sett denne filmen skal jeg aldri tenke det mer. Det mener jeg. Jeg hadde ikke overlevd en dag på FD-high med en slik holdning.
Fra et lærerperspektiv var det også interessant å se BYRÅKRATIET i det forgjettede land ete seg inn i lærerhjertene. Bush sitt "No child left behind" program var muligvis en nobel tanke, men det fulgte ingen ressurser med. De skolene som ikke nådde opp til standardene som ble satt, ble satt under administrasjon. Dette gjaldt også FDH. Rektoren som vi fulgte gjennom hele filmen ble byttet ut med annen. Dette til tross for at skolen hadde 66% ufaglært arbeidskraft. Det var visst lærermangel så det holdt.
Lærerevalueringen var også et nytt innslag for meg. Lærerne ble evaluert etter resultater slik jeg oppfattet det. Kategoriene var: Kyndig, tilfredsstillende og ikke tilfredsstillende. Rektoren advarte lærerne på et møte om at mange av dem ville bli evaluert til tilfredsstillende og ikke kyndig om de dårlige resultatene ikke bedret seg. 1 elev hadde bestått algebratesten.
På FDH var det en viss siling kan man si. I 9th grade var det 500 elever, mens i 12th grade var det rundt 200. Det er ganske voldsomt.
Jeg tenkte og reflekterte altså en del underveis i filmen, men jeg følte noe også. Jeg følte empati med mine lærerkolleger ved FDH, og jeg følte sympati med en del av elevene vi møtte. Dette er en film jeg vil anbefale alle lærere å se.
Etter filmen tenkte jeg litt på min egen lærergjerning. Hva kan jeg bli bedre på? Hvis skoleledelsen skulle evaluert meg, hva ville de ha sagt? Kyndig? Tilfredsstillende? I den forbindelse fant jeg et dokument som jeg skal se litt nærmere på: Oldenburg-dekalogen. Jeg skal tenke gjennom min egen praksis i forhold til dette. Ikke dårlig på en lørdagskveld. Takk til NRK1 som fikk meg til å skifte til NRK2. TV kan være nyttig. God aften
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar