Valgflesk og baconsnue.

1. Nys i ermet

2. Vask hendene ofte

3. Hvis du blir syk, hold deg hjemme 7 dager.

Det har jeg fått med meg. Jeg håper og tror at det hele nøffnøffhysteriet er litt overdrevet. I dag kommer elevene, så får vi se hvordan dette utarter seg om litt.

Baconsnuen er nå en ting, noe helt annet er alt valgflesket man blir og kommer til å bli foret med. Et interessant fenomen i alle valgkamper er at nå vet plutselig mange politikere hvordan skolen skal forandres til det bedre. Plutselig har alle lang undervisningskompetanse og kan uttale seg skråsikkert om alt. Det er egentlig bare slitsomt for meg som står plantet midt i et klasserom.

Everything changes, baby, thats a fact. Forandring er det eneste sikre nå for tiden. Muligvis. Pendelen har svingt tilbake til klasse og viktigheten av en flink lærer. Lærerrollen skal styrkes som det heter. Jeg aner ikke hva det betyr.

Jeg har jobbet i skolen i 8 år, og det eneste sikre med de åtte årene er en konstant forandring av alle ting. Skoleverket skulle ikke vært utsatt for så mye byråkrati og politikk, men heller hatt noen rammer som skolen selv kunne justere med la oss si 5 års mellomrom. Da jeg startet min ugjerning for 8 år siden, skulle alt det gamle kastes på havet. Jeg ble ansatt rett inn i et pedagogisk eksperiment. Jeg ramlet fra hovedfagsstudier og inn i en skole som ikke visste hva den drev med. Jeg skulle være veileder, og små, kvisete tenåringer satt med ryggen til mot en skillevegg og lekte kontor. Tavleundervisning og å sitte i "buss" var ikke bra. Nei, nå var det arbeidsplaner og veiledning og prosjektarbeid. Hernes sine private julememoarer skulle setts ut i livet. Det var spennende tider og ufattelig slitsomt. Etter å ha jobbet meg nesten til døde uten å se noen resultater av det hos elevene, begynte vi stille og rolig å endre kurs tilbake til "det gamle." Eksperimentene døde hen. Uprofesjonelt drevet og evaluert. Tilbake satt et slitent kollegium og lurte på hva som hadde foregått. Så kom Kunnskapsløftet. Da ble det å sitte i en kommunal gruppe å lage vurderingskriterier og "steg"..nuvel. Kunnskapsløftet skal jeg si noe om ved en annen anledning.

I forrige valgkamp kom Rolf Reikvam, dengang utdanningspolitisk talsmann for SV, innom min gamle arbeidsplass for å spille av sin innøvde valgkampprat. Av ham fikk jeg høre at jeg ikke trengte fagkunnskap. Det holdt at jeg var en likandes kar. Sv ville ha lave krav for å komme inn på lærerstudiet. Er det rart vi ligger dårlig an i Europeisk sammenheng? Jeg kjenner pulsen stige bare av å skrive om dette fire år senere. Lenge leve sosialismen. Fytt i ..ja akkurat..grisen.

Nå er vi altså i gang igjen. Det bryr jeg meg ingenting om. Fordi:

Idag starter skolen. Det er så godt.

- Jeg gleder meg til å møte nye elever og bli kjent med dem.
- Jeg gleder meg til å sette i gang med fagene mine.
- Jeg gleder meg til å være mine elevers gode lærer.

På disse åtte årene har jeg funnet ut at min innsats og fagkunnskap betyr mye for hvordan eleven lærer. Det har gitt meg mye glede å se elevers utvikling og vekst. Så kan politikerne prate. I mens skal jeg forsøke å avholde min undervisning som best jeg kan. Og, husk at det finnes ikke den reform som ikke kan tilpasses min undervisning (sitat: en hemmelig lektor på et hemmelig lærerværelse). Jeg har landet i min egen trygghet.

God skolestart og godt valg.