I disse finanskrisetider er det deilig ikke å ha mange penger. I tillegg er det en utmerket følelse i all forvirringen å lene seg tilbake på det forvirrende 1990-tallet. Å være litteraturstudent da var en risikosport. Kanskje eksisterte man egentlig ikke i det hele tatt. (Poststrukturalisme- Dekonstroksjon-Derrida-De Man- Foucault osv). Kanskje alt bare var en fiksjon? Eller kanskje språket bare viste tilbake på seg selv?
Etter å ha kommet til hektene etter studiene og stukket fingeren i jorda, viser vel verden og iallfall finansmarkedet, at jo, strengt tatt er ganske mye innbilning, oppdiktet og oppspinn.
Lykke til!
Ps: Jeg anbefaler på det sterkeste å leve i litteraturens laboratorium. Der er det skjønt at være..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar