Heldagsprøver

Det er straks eksamenstid og det avføder selvsagt noen refleksjoner..

Jeg lever i et parallelt univers ved min skole fordi jeg underviser både på SSP og IB. Denne erfaringen har fått meg til å tenke på heldagsprøvene og eksamensformen.

I IB-systemet er norskfaget knyttet til litteratur. Eksamensformen er "essay"-skrivning på maksimalt to timer. Det er to eksamener, Paper 1 og Paper 2. P1 dreier seg om å skrive en kommentar til en ukjent tekst, mens i P2 skal eleven svare på allmenne spørsmål om litteratur. I sitt svar skal eleven benytte en viss del av pensum for å svare på på spørsmålet.

Eksamenene på IB er helt analoge og uten hjelpemidler.

På SSP er egentlig alt nøyaktig motsatt: Lang tid, alle hjelpemidler osv. De fleste elevene sitter ikke tiden ut. De fleste er ferdige etter 2-3 timer, og da har de kanskje vært på luftetur, spist etc.

Hva gjelder vurderingen i IB-systemet, benytter jeg et skjema med poeng for forståelse, tolkning, struktur og språk. Jeg guler ut den relevante rubrikken og avslutter med en liten kommentar. Hvis eleven har ytterligere spørsmål, kan vi ta det muntlig.

Totalt sett skriver IB-elevene kortere tekster, men som er mer rett på sak og poengterte. Det er ikke plass og tid til "bla-bla." Omfanget, rent sidemessig, for meg som mottaker er rett og slett mindre. Vurderingen går mye raskere.

Altså, kunne man tenke seg en kortere eksamensvariant i det norske systemet, men tilpasset UDIRS filosofi?

Opplegg:

Tid: 3 timer (9-12)
Hjelpemidler: Egne notater og PC (forbedrer studieteknikken?)/ eventuelt fritt fram, men med skjerpede krav til sitatteknikk og kildekritikk.

Langsvar.


Denne våren har jeg rettet fire tentamenssett i VG3-klassen min. Noe av den tiden jeg har sittet med dette anser jeg dessverre som totalt bortkastet både for meg og elevene.