En analog verden

Oppfølger til Individual Oral Commentary.

I dag, fredag 13 (!), har jeg lyttet til 16X15min IOC fra elever på IB-linjen. Ib-universet er forløpig totalt analogt.

All skrivning foregår med penn og papir og med kort tid.

Den muntlige eksamen blir tatt opp på kassett, og et utvalg av disse blir sendt inn til vurdering.

I dag har verktøyene vært: Kassettspiller, kassetter, moleskine-notatbok, diverse skjemaer. Egentlig ganske hyggelig.

Likevel er det skummelt å spole fram og tilbake med tanke på at kassettbandet kan bli til salat etc..like sikkert som en god, gammel floppydisk.

Individual Oral Commentary

I morgen skal jeg avvikle muntlig eksamen med mine kjære IBO-elever.


Eleven trekker et utdrag av en tekst i en bestemt del av pensum.
Eleven forbereder seg i 20 minutter uten hjelpemidler.
Eleven framfører en sammenhengende kommentar til utdraget, begrenset til 15 minutter.
Eleven får poeng for kunnskap om verket (f.eks kunne plassere utdraget i en verkintern kontekst)
Eleven får poeng for forståelse og tolkning, struktur i presentasjonen og språket som benyttes.
Alt blir tatt opp på bånd ("gammeldags" kassett)

Jeg lytter og stiller noen spørsmål mot slutten. Jeg lytter gjennom båndet og setter karakter. Alt sendes til IBO sentralt. To andre sensorer modererer mine poeng.

PANG!

Hablog på skjermen

Aktiviteten i bloggosfæren unnslipper ikke nrks skarpe blikk. Unge strand henger seg på hjul..

Den gode hablog skal på skjermen i aften!

Godt jobbet!

Norsk på yrkesfag

Er ingen enkel affære..

2-timers faget har en læreplan som ikke alltid er tilpasset kundene, men vi får gjøre det beste ut av det.

I dag har vi jobbet med matnyttige ting som søknad/cv.

Jeg har laget en liten konkurranse:

Uke 6: Vi skriver søknader. Alle svarer på den samme stillingsannonsen hentet fra NAV på en stiling som bilmekaniker. Alle har fagbrev. Alle har den samme referansen (kontaktlærer på tip). Ingen bruker sitt virkelig navn. Kontaktlærer sitter med en liste som kobler sammen elevens virkelige navn og det fiktive navnet.

Uke 7: Jeg leser søknader og plukker ut de 3 beste. Disse blir sjekket mot referansen.
3 elever blir innkalt til jobbintervju. Medintervjuer har ansatt mange i bilbransjen...
1 elev får "jobben"
Vi diskuterer
Uke 8 - vinterferie

Uke 9: Eleven skriver søknad og CV på nytt og får en karakter.

UDIR på hotell Opera

I dag har jeg vært på kompetansehevingskurs for norsk eksamen vg3 på hotell Opera i Oslo.

Jeg har et par kommentarer

- Tone Vindegg brukte en halv dag på å minne oss om paragrafer og forskrifter ved hjelp av PowerPoint og lite diskusjon. Helt greit, men egentlig ikke noe jeg ikke kan lese meg til på Udir.
- Fabelaktig lunsj - bra for en fattig lektor
- Resten av dagen var viet til mer konkrete ting fra oppgavenemndas representant som var en fornuftig mann.

Hva har jeg funnet ut?
- Vurderingspraksis fra R94 er vel egentlig ikke endret i stor grad. (ja, jeg kjenner de prinsipielle invendingene mot nettopp det, men..)
- To modeller for eksamen. En med kortsvar og en uten. Liten betydning for vurderingen. Det eneste som er viktig er selvsagt at elevene har trent på opplegget.
- Sammensatte tekster er viktig
- Komparativt perspektiv er viktig
- Alle oppgaver knyttes til tekst/bilder etc - mer lukkede pga digitalisering og hjelpemidler
- Oppgavene har en sterk tilknytning til læreplanen

- Praktisk retting av elevsvar fra prøveeksamen. Jeg var "innenfor."
- En bekreftelse på at det jeg har bedrevet i VG3 ikke er på bærtur
- Strengt tatt ikke hørt så mye nytt (og godt er jo det..)

Hva ønsker jeg meg?
- Norskeksamen uten hjelpemidler. Bra både for svake og sterke elever.

- Sentralgitt (og vurdert) eksamen i alle fag

-Et skolebyråkrati som lytter, men som bestemmer ting i god tid og lar bestemmelsene gjelde f.eks 3 år, for så å evaluere og lytte til lærere o.a.

Hvorfor kan man ikke bare bestemme at nå skal eksamen de neste tre årene ha kortsvar og langsvar? Da slipper vi å lure.

Hvorfor kunne ikke dette møtet vært avholdt i august?

Det er mulig å ta stilling til "kompliserte" spørsmål som vekting mellom språk og innhold i nynorsk, eller kortsvar og langsvar. Det går an å stryke det som ikke holder mål.

2 er en viktig karakter! Bestem hva som skal være minstekravet. Det er mulig å lage det ganske så finmasket. Alt kan alltid tolkes, men det er mulig å være mer konkret.

Ha vurderings(forordninger som er til nytte både for elever og lærere og som forplikter begge parter gjensidig.

Ha lov til å sluttvurdere kompetansemål i oktober f.eks

Kanskje fagplanen i norsk strengt tatt burde vært slanket litt?


Kanskje lærere og byråkrater burde byttet jobb noen måneder?

Gnist

I dagens morgenutgave av Aftenposten kan jeg lese om Regjeringens kampanje: Gnist; en omfattende satsing for å heve lærernes status og betydning. Allmennlærermeldingen presenteres om kort tid. I følge Aftenposten skal Gnist "samordne innsatsen for å heve kvaliteteten på undervisningen ved å øke lærernes kompetanse og bidra til en stabil rekruttering til læreryrket."

Lærerens kompetanse skal økes for å bedre undervisningen, for dermed å øke lærerens status og betydning. Det er meget interessant at SVs to skolestatsråder er med på dette. De anerkjenner at lærerens kompetanse har betydning for lærerens status og betydning. Samtidig sier de at nivået nå er for dårlig. Høyst interessant!

Forrige valgkamp var Svs Rolf Reikvam på min tidligere arbeidsplass og fortalte meg hvor skapet skulle stå. Han sa bl.a at lærerens kompetanse ikke var så viktig, men at det hadde stor betydning at læreren var en trivelig type. Mine argumenter om at god fagkunnskap måtte ligge i bunnen av all god undervisning, var som perler for svin. Nuvel.

Gnist, altså. Fra ordboken:
gnist m1 (norr gneisti)
1 liten lysende el. glødende partikkel det føk g-er fra bålet / slå g-er / elektrisk g- kortvarig utladning som får luftmolekyler til å lyse
2 glød, inspirasjon mangle g-en / ha g-en
3 antydning, glimt hun har ikke en g- av forstand / det er ikke en g- av fornuft, logikk i forslaget
4 i sjømannsspråk: radiotelegrafist til sjøs

Regjeringen er nok ute etter glød og inspirasjon, mens jeg frykter for at dette blir nok en lysende partikkel og en kortvarig utladning.! Det vi trenger er et pagodebål av dimensjoner!

Studentene fra lærerskolen får praksissjokk. Aftenposten spør de nyutdannende lærerne hva de ønsker seg i skolen: Sosiallærere, psykiatriske sykepleiere, spesialpedagoger og assistenter, eller færre undervisningstimer. I tillegg ønsker de å lære om den praktiske utøvelsen av yrket som f.eks: Foreldremøter, elevsamtaler, vanskelige elever etc..

Dette sier vel noe om at allmennlærerutdanningen i Norge ikke er god nok til å forberede studentene til den virkeligheten som faktisk finnes i norsk skole, eller eventuelt at hele samfunnet (politikere og foreldre) er totalt på "bærtur" i forhold til hva skolen faktisk skal være stand til å ordne opp i!

Virkeligheten er brutal. Jeg mener at allmennlærerutdanningen bygger på en illusjon; nemlig at det skal være mulig å lære "alt" på så kort tid. Jeg mener at man må spesialiseres i mye større grad og at kravene til utdanningen må skjerpes kraftig. Solid fagkunnskap er viktig i forhold til å kunne stå på egne ben i møtet med et kravstort utdanningsbyråkrati, reformkåte (og pisa-angstfylte) politikere, elever som er som der er og deres mer eller mindre oppvakte foreldre.

La oss tenne en gnist i et pagodebål bygd på kunnskap til vederkvegelse både for lærere og elever.