Jeg underviser litteratur på Ib-linjen. Det har medført en del refleksjoner gjennom skoleåret hva gjelder systemforskjeller. Norskfaget går over to år (vg2-3) og handler bare om litteratur. Vi leser, analyserer og tolker 15 verk på to år. Eksamensformen er vekselvis muntlig og skriftlig. IB premierer egen tenkning og ingen hjelpemidler er tillatt. Jeg trenger ikke annet enn tavle, kritt og god forberedelse. Det er nøyaktige vurderingskriterier til alle delene av faget, og hver eksamen krever forskjellige ferdigheter og begreper. Det er mye arbeid, men fryktelig interessant og morsomt.
På Vg2 SSP skal jeg i norskfaget innom generell kulturhistorie, litteraturhistorie, tekstutdrag, språkhistorie, muntlige tekster, sammensatte tekster, sidemål etc . Kriteriene for karakterene er ikke like spesifikke. Hvordan eksamen skal se ut i VG3 vet jeg ikke helt nøyaktig.
Hvor lykkes elevene og jeg best? Du kan kanskje gjette svaret?
Norskfaget i videregående er et "monsterfag." Det er så bredt at jeg føler at jeg bare skraper i overflaten. Det må jeg gjøre noe med. Det er en utfordring, men jeg er på veg.
På den internasjonale linjen er jeg i en pedagogisk grøft. På SSP er jeg i en annen pedagogisk grøft. I løpet av 5 år i ungdomsskolen var jeg i opptil flere grøfter (les: pedagogisk forsøk). Undervegs i studiene var jeg i PPU-grøfta (les: halleluja - lønn får vi i himmelen).
Jeg liker IB-systemet. Det er tydelig og konkret. Det forlanger presisjon og nøyaktighet.
Samtidig skal jeg ha norsk 6 timer i uka på SSP med 30 elever i et rom med hver sin skjerm full av fristelser foran nesen. "Det var da uroa kom over meg.."
Så langt i karrieren har jeg altså opplevd ulike grøftetildragelser. Jeg er i ferd med å etablere meg på grøftekanten. En bekjent sa en gang: "Det er ikke den reform som ikke kan tilpasses min undervisning.." Det er noe der. Det går bra i skoleverket på tross av direktoratet! Der sa jeg det. Det var godt. Beklager. Det er snart lokale lønnsforhandlinger.
Den digitale verden må jeg forholde meg til resten av mitt yrkesaktive liv, men det må være lov å tenke litt analogt.
La oss håpe at det ikke blir som i Compromateria. Kanskje har jeg en fot innenfor verdensmaskinen allerede.
Forøvrig har vi lest hele Grøftetildragelsemysteriet på Ib-linja i høst, i tillegg til 6 andre romaner. Analogt.
Jeg bare nevner det. Her på bloggen. Digitalt.
Offensivt nå kobelur, offensivt. Det var det han sa til seg selv rett før sommerferien.
På Vg2 SSP skal jeg i norskfaget innom generell kulturhistorie, litteraturhistorie, tekstutdrag, språkhistorie, muntlige tekster, sammensatte tekster, sidemål etc . Kriteriene for karakterene er ikke like spesifikke. Hvordan eksamen skal se ut i VG3 vet jeg ikke helt nøyaktig.
Hvor lykkes elevene og jeg best? Du kan kanskje gjette svaret?
Norskfaget i videregående er et "monsterfag." Det er så bredt at jeg føler at jeg bare skraper i overflaten. Det må jeg gjøre noe med. Det er en utfordring, men jeg er på veg.
På den internasjonale linjen er jeg i en pedagogisk grøft. På SSP er jeg i en annen pedagogisk grøft. I løpet av 5 år i ungdomsskolen var jeg i opptil flere grøfter (les: pedagogisk forsøk). Undervegs i studiene var jeg i PPU-grøfta (les: halleluja - lønn får vi i himmelen).
Jeg liker IB-systemet. Det er tydelig og konkret. Det forlanger presisjon og nøyaktighet.
Samtidig skal jeg ha norsk 6 timer i uka på SSP med 30 elever i et rom med hver sin skjerm full av fristelser foran nesen. "Det var da uroa kom over meg.."
Så langt i karrieren har jeg altså opplevd ulike grøftetildragelser. Jeg er i ferd med å etablere meg på grøftekanten. En bekjent sa en gang: "Det er ikke den reform som ikke kan tilpasses min undervisning.." Det er noe der. Det går bra i skoleverket på tross av direktoratet! Der sa jeg det. Det var godt. Beklager. Det er snart lokale lønnsforhandlinger.
Den digitale verden må jeg forholde meg til resten av mitt yrkesaktive liv, men det må være lov å tenke litt analogt.
La oss håpe at det ikke blir som i Compromateria. Kanskje har jeg en fot innenfor verdensmaskinen allerede.
Forøvrig har vi lest hele Grøftetildragelsemysteriet på Ib-linja i høst, i tillegg til 6 andre romaner. Analogt.
Jeg bare nevner det. Her på bloggen. Digitalt.
Offensivt nå kobelur, offensivt. Det var det han sa til seg selv rett før sommerferien.
Det må være veldig vanskelig å lese en bok som Grøftetildragelsesmysteriet på skolen. Hva syntes elevene om den, likte de den? Jeg, for min del, var av og til litt irritert over den: monologene, volden, alle disse ukjente dialektordene. Vennlig hilsen, Matthias Friedrich, tysk Lund-oversetter
SvarSlett